Forfulgte tegnere til Drøbak

Det er Avistegnerhuset i Drøbak, som nå formelt heter Senteret for tegning og ytringsfrihet, som står bak idéen om å gjøre Drøbak til friby. Det er i dag åtte fribyer for forfattere, og den første fribyforfatteren, Araz Elses fra Aserbajdsjan, ble mottatt i Stavanger i 1995.

Roar Hagen, VG-tegner og tidligere president for Avistegnerlauget, synes idéen om en friby for forfulgte avistegnere er god.

– I mange land er det like farlig å være avistegner som journalist. I land med dårlig utviklet demokrati og manglende ytringsfrihet, arbeider ofte tegnere under svært vanskelige forhold. Det gjelder særlig Midtøsten, det gamle Øst-Europa, Kina og Sør-Amerika, sier Hagen.

Han mener det ikke vil være noe problem å finne verdige kandidater, men at det kan bli problematisk å velge ut den rette.

Redaktørene sensurerer

Adresseavisens tegner i mange år, Jan O. Henriksen, synes det er fint å hjelpe avistegnere som er forfulgt, men er mindre overbevist om omfanget.

– Du må vel for eksempel til land i Sør-Amerika for å finne eksempler. Jeg mener dette ikke er så aktuelt for avistegnere fordi tegnerne allerede har en sensurinstans, nemlig sjefredaktøren, som gjerne spiller på lag med myndighetene. Det fungerer enten redaktøren heter Egil Sundar eller Johannes Seland, sier Henriksen som før blant annet arbeidet i Aftenposten og Fædrelandsvennen.

To år i Drøbak

Planene om fribystatus for Drøbak presenteres i Akershus Amtstidende i dag. Helge G. Simonsen i styret for Avistegnerhuset sier til avisen at målet er å kunne tilby et toårig opphold i Drøbak til forfulgte avistegnere.

Avistegnerhuset har allerede sikret seg en avtale med Oskarsborg festning for å skaffe arbeidssted, og de har en bolig i kikkerten, som det heter.

En forfulgt avistegner vil få status som kvoteflyktning, men man trenger en bevilgning fra kommunen på 50.000 kroner for å komme i gang.