– Full seier for opphavsretten

Jeg søkte opp og leste avtalen til Klareringstjenesten etter å ha lest denne saken, og må innrømme at jeg har problemer med å forstå hvordan den avtalen kan være gjeldende.
http://www.klarering.no/index.asp?id=57382

Uten at jeg skal være helt bastant, så mistenker jeg at dette er (enda) et tilfelle der rettsapparatet ikke helt henger med i svingene.

Det er forståelig at vi (Teknisk Ukeblad er også med på avtalen) ønsker betalt for innholdet vårt, men denne avtalen er problematisk på flere måter.

For det første er den tilsynelatende bare bindende for de som har inngått den - og som sier den opp, og for det andre er det problematisk å kreve avtale til "dyplenking".

Kopiering av innhold for å la andre lese mellomlagrede (cache) utgaver er selvsagt et brudd på åndsverkloven, men så lenge sidene bare mellomlagres for å indekseres, er det vanskelig å se at dette er korrekt anvendt jus.

Slik mellomlagring er nødvendig av tekniske årsaker, og det gjøres av "alle" aktører innen søk og semantisk indeksering.

Hvis noen vet noe mer, så tar jeg gjerne imot en forklaring slik at jeg kan forstå denne saken bedre.

Forøvrig vil jeg poengtere at jeg som nettsjef er ansvarlig for å skape nye inntektsmodeller for vårt innhold på nett. Jeg er således svært opptatt av velfungerende åndsverklovgivning, men jeg har ingen tro på å lykkes gjennom rigide modeller som ikke kan fungere i praksis.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
http://tu.no
http://tekniskbeta.no
http://teknu.no

Oslo tingretts avgjørelse er, så vidt jeg kjenner til, den første rettsavgjørelsen i Norge og sammenlignbare land som tar rettslig stilling til om indeksering krever samtykke fra opphavsmenn. Det er derfor ikke overraskende at den blir gjenstand for diskusjon. Selv om vurderingstemaet er forholdsvis nytt, er likevel rettens vurdering basert på tradisjonell opphavsrett, som viser seg godt egnet til å også regulere opphavsrettslige problemstillinger i en digital tid. Olsen henger derfor godt med i svingene når han påpeker at rettsapparatet gjør det samme. (For øvrig deler jeg ikke Olsens syn på verden som vond og vanskelig).

Det kan nevnes at retten også ble bedt om ta stilling til om Meltwaters gjengivelse av deler av nyhetsteksten (treffsetninger) var klareringspliktig. Ettersom retten avgjorde saken med den begrunnelse at Meltwaters indeksering krevde klarering, var det imidlertid ikke nødvendig å ta stilling til dette spørsmålet. For øvrig omhandler dommen ikke dyplenking.

I vurderingen av om indeksering utgjør eksemplarfremstilling (kopiering), fant retten støtte i både åndsverklovens ordlyd, lovens forarbeider og juridisk teori. Lovgiver har uttalt at ”eneretten omfatter hel og delvis, midlertidig og varig, direkte og indirekte eksemplarfremstilling, på enhver måte og i enhver form”. Retten uttrykte liten tvil.

Brenna påpeker at ”mellomlagring” er nødvendig av tekniske årsaker. At kopiering er nødvendig (eller i hvert fall svært tidsbesparende) fritar ikke fra klareringsplikt. Det er likevel korrekt at mellomlagring kan være lovlig uten rettighetshavers samtykke. Dette skyldes at åndsverkloven oppstiller et unntak fra eneretten for flyktig/midlertidig kopiering. Meltwater førte imidlertid ikke bevis for at sin indeksering kun er flyktig/midlertidig.

Brenna påpeker også at ”alle” som indekserer (mellom)lagrer innhold. At ”alle” kjører for fort er ingen unnskyldning for fartsovertredelser. Samme prinsipp gjelder innen opphavsrett. Det kan likevel tenkes at man i visse sammenhenger må legge til grunn et implisitt samtykke til bruk av opphavsrett. (Et tilsvarende prinsipp finnes ikke i veitrafikkloven…). Rettens vurdering var at man i denne saken ikke kunne innfortolke et slikt implisitt samtykke.

Brenna antar at Klareringstjenenestens avtale kun er bindende for de som har inngått den (og for de som sier den opp). Det er for så vidt riktig, men Brennas antydning om at indeksering ikke er klareringspliktig for alle andre er feil. Dommen bekrefter at bruk av nettavisers innhold gjennom indeksering som utgangspunktet forutsetter avtale med rettighetshaver.

Klareringstjenesten ble opprettet for å ivareta utgivernes interesser og rettigheter der disse ikke ser det hensiktsmessig eller lønnsomt å selv håndtere klarering. Utgiverne, og Klareringstjenesten, motsetter seg ikke Brenna og andre som har til hensikt å skape nye inntekstmodeller på internett. Dommen innebærer ikke et forbud mot bruk av innhold på internett, men setter som betingelse at visse former for bruk er klarert – og betalt for dersom rettighetshaver krever dette.

Rettsavgjørelsen vil bli publisert på www.infomedia.no. Ettersom Meltwater fortsatt har anledning til å anke dommen, er den foreløpig ikke rettskraftig.

Undertegnede var rettslig medhjelper for Klareringstjenesten under rettssaken.

Ikke akkurat imponerende pengesummer som hentes inn av Mediebedriftenes Klareringstjeneste AS:

2008: 4.1MNOK
2007: 9,9MNOK
2006: 8,2MNOK
2005: 7,3MNOK

Ifølge tidligere artikkel i Journalisten.no, fikk Dagbladet mest penger ut av dette i 2006. Da fikk de "hele" 249.000 kroner.
http://www.journalisten.no/story/47697

Jeg tror ikke det er noe vits å sjekke hvor "mye" Teknisk Ukeblad henter ut på dette, men jeg konstaterer at nettavisenes fremtid ikke skapes her.

Det store reelle spørsmålet er derfor hva slags presedens denne dommen skaper?

Det finnes alltid både fordeler og ulemper. Jeg foretrekker å ta med risiko og potensiale når jeg tar mine kalkulerte sjanser.

Håper flere enn meg tenker slik når de gjør vedtak som får store konsekvenser for fremtiden.

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

At noe er "internettvennlig" betyr ikke at det plutselig er moralsk eller juridisk riktig å gjøre. At innhold på internett ikke er "en samling bøker eller papiraviser" betyr ikke at det er noe man bare kan forsyne seg av.
Åndsverk på internett er fortsatt åndsverk. Bare pakket inn litt annerledes.
Ville det plutselig være OK å stjele noe i en butikk, bare fordi det var av en eller annen grunn var blitt lettere å stjele det, eller fordi det ble presentert i en annen innpakning?

De som vil bruke andres materiale gratis fremstiller seg ofte som ofre når de ikke får lov til det, som A Photoeditor sier det på sin blogg:
http://www.aphotoeditor.com/2009/05/18/copyright-critics-rationalize-theft/

Creative Commons har sine egne fallgruber:

http://rising.blackstar.com/why-photographers-hate-creative-commons.html