er ansatt som redaksjonell prosjektleder i nettutviklingsavdelingen i Aftenposten. Han har mange års erfaring som journalist, redigerer, vaktsjef, desksjef og...
Tror på betalte nettnyheter
Tydelig stemningsskifte blant norske medieledere i synet på betalingsvilje på nett.
Over 50 prosent av lederne tror nå at det vil være mulig å ta seg betalt for nyheter av allmenn interesse. Dette er stikk i strid med hva som er kommet fram tidligere, ifølge en pressemelding fra Mediebedriftenes Landsforening.
– Mange mener at gratisepoken snart tar slutt. Mediemogulen Rupert Murdoch er blant dem, og altså i samme kategori som flertallet av norske medieledere, skriver MBL.
Ny undersøkelse
Norske medielederes tro på at det vil være mulig å generere inntekter fra nyheter på nett går fram av en fersk undersøkelse, gjennomført for MBL i forbindelse med organisasjonens årskonferanse i Trondheim 11. juni. Det er toppledere i MBLs medlemsbedrifter som har svart på undersøkelsen.
I april advarte en rekke norske akademikere, blant dem medieforsker Arne H. Krumsvik, mot å tro på betalingsløsninger for nettnyheter.
MBL viser til at betaling på nett er det store og brennbare spørsmålet for medieledere akkurat nå. Derfor tar MBLs årskonferanse dette spørsmålet opp i full bredde.
– Nå eller aldri
– Det er nærmest et nå eller aldri for en bransje som formelig blør. Ikke bare her i Norge, men i hele den internasjonale medieverdenen, der det foregår en intens debatt om hvordan mediene skal kunne ta seg betalt for generelle nyheter på nett, skriver MBL i pressemeldingen.
Medielederne svarer at abonnement er den beste måten å få inntekter på, med mikrobetaling som en god nummer to, mens betaling for teaser/deler av innhold kommer på tredje plass.
En klar overvekt av dem som deltar i undersøkelsen gir imidlertid uttrykk for at det vil være annonsene som vil gi de fleste inntektene, også om fem år fram i tid, selv om de mener at betalingsviljen på nettet vil øke.
Opplever jordskjelv
– Den endrede oppfatningen vedrørende betalingsvilje viser den tydelige sammenhengen mellom det jordskjelvet mediebransjen opplever nå, med store strukturelle endringer, annonsesvikt, synkende lesetall i papiraviser, og dermed stor inntektssvikt, sier administrerende direktør Arvid Sand i MBL.
MBL viser til at mange store aviser i utlandet er på vei mot konkurs. Også her i Norge har alarmen gått. Debatten rundt nettet og betaling er derfor det aller viktigste spørsmålet i Medie-Norge akkurat nå, mener MBL.
Leserne vil betale
Også leserne er villige til å betale for nyhetene på nett, viser en undersøkelse i regi av den internasjonale bransjeorganisasjonen World Association of Newspapers (WAN), i samarbeid med PricewaterhouseCoopers. Av 4.900 respondenter i sju land svarer to av tre forbrukere at de villige til å betale.
– Det underbygges med at forbrukerne vil bruke mer tid på nettet i årene framover. Dette vil medføre en endring i folks tankegang om at alt på nettet er gratis, skriver MBL.
(Sist oppdatert: 03.06.2009 15:59)- Logg på for å skrive kommentarer.
Siste kommentarer
-
Dag HellesundGrundig, men noe ujevnt PFU
-
olevNJ vil ha nettlisens
-
NJ vil ha nettlisens
-
Grundig, men noe ujevnt PFU
Nei, nei. Ingen bilder her. Jeg skal ikke på trykk. Er det nødvendig med en reportasje fra redaksjonsmiljøet, da?Aften-journalist som ønsker å være anonym i reportasje om jubileet til egen avis i egen avis.
Mediefolk
har etablert kommunikasjonsbyrået Omland kommunikasjon as. Omland har vært journalist i Dagbladet, NTB, Aftenposten, Fædrelandsvennen og Vårt Land. Hun har jobbet som...
er ansatt som journalistvikar i NRK Østfold til november 2010. Hun skal jobbe med både radio, TV og internett. Lerum har tidligere vært tilknyttet både Drammens Tidende/...
er ansatt som finansiell rådgiver i Kommunikasjonshuset Signatur. Han skal jobbe med finansiell kommunikasjon med en portefølje av selskaper notert på Oslo Børs. Clark...
er ansatt som digital direktør i Egmont Magasiner. Han skal samtidig ivareta stillingen som direktør for konsernutvikling og teknologi i Hjemmet Mortensen. Broberg har...
Aksjekurser
| Symbol | Last | Change |
|---|---|---|
| SCH.OL | 146.90 | 0.70 |
| POL.OL | 23.10 | 1.00 |
| MEC.L | 187.00 | 2.00 |
| MTG-B.ST | 423.50 | 1.00 |
| PSM.DE | 11.24 | 0.13 |

















et flertall av ledere i mediene er ifølge denne artikkelen altså overbevist om at de kan få det som de vil; at de kan ta betalt for nyheter på nett. de viser til a) murdoch, som gjerne vil ha det sånn fordi han eier mange aviser og b) en undersøkelse betalt av de som trenger konklusjonen de får:
> undersøkelse i regi av den internasjonale bransjeorganisasjonen World Association of Newspapers (WAN), i samarbeid med PricewaterhouseCoopers. Av 4.900 respondenter i sju land svarer to av tre forbrukere at de villige til å betale.
med andre ord dreier dette seg om et ønske, foreløpig. det jeg lurer på da er hvilke nyheter vi forbrukere skal være villige til å betale for? hvilken informasjon som er så ettertraktet at den kan selges på nett i et annet marked enn vanlige profesjonelle tjenester til bedrifter?
jeg husker jeg så engelsk fotball på norsk tv, fordi det var stas. ikke tven, altså, men fotballen. det er det vel snart ti år siden. jeg ser fortsatt kampene live, men bare aldri på tv. et pluss i dag er engelske kommentatorer. ja, og så er det selvsagt også gratis på nett.
stadig færre kjøper aviser i print, og på nett er det så vidt jeg vet få som er hypp på betale for å surfe videre etter litt nyheter med passordbeskyttelse. så hvorfor skulle den jevne forbruker hjelpe medier til å lage et slikt hinder for seg selv i hverdagen?
hvem andre enn mediefolk er på lag med mediene i denne saken, og hvorfor skulle de være det? hva konkret er det vi forbrukere skal være villige til å betale for? det står det ingenting om her. jeg nekter å tro at det er det samme innholdet folk ikke vil ha i print.
jeg ser nettavisen publiserer stadig flere ingresser for produkter de gjerne vil ta betalt for nederst i brødteksten. de presenterer det som nyheter. det dreier seg om lånekalkiser og andre ting som hjelper deg til å spare noen tusinger. eller ting de gjerne ser vi tar vi helt av for i et program på TV2. er det slike tjenester vi snakker om? graveredskapet heter i så fall noe annet enn nyheter.
kjør på: jeg vil veldig gjerne vite hvor betalingsviljen er. hvem er disse forbrukerne? og hvorfor skal de være villige til å betale for noe som ikke er definert i denne artikkelen? dette vil jeg gjerne vite mer om.
noen vet åpenbart langt mer enn meg.
Når det er snakk om å betale for alminnelige nyheter, tror jeg nok løpet er kjørt. Inntil det motsatte er bevist. Spørsmålet er om noen våger å gå foran og miste de fleste leserne, eller om vi må få kartell-samarbeid for at papiravisene skap våge ta betalt.
Toralf Sandåker
--
Frilansjournalist, styremedlem i Frilansjournalistene/NJ