er ansatt som ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Namdalsavisa. Riseth har jobbet i VG siden 1995, og kommer nå fra stillingen som leder av VG Søndag. Han er...
Journalister blir merkevare
Kunne du tenke deg å jobbe for et journalistisk, sosialt nettverk og dele annonseinntektene med utgiveren?
En helt fersk amerikansk nyhetstjeneste gir medarbeiderne roller som bryter med tradisjon og etablerte grenser. Journalistene som bidrar til True/Slant, bygges opp som merkevare i en kombinasjon av journalistikk og sosial interaksjon. De skal være både frontfigurer, kontaktpersoner og diskusjonspartnere for leserne.
True/Slant ble lansert i betaversjon 7. juni, etter å ha vært i virksomhet på nettet siden mars. Tjenesten er finansiert av Forbes Media og Velocity Interactive Group/Best Buy.
Mange bidragsytere
Ifølge egeninformasjonen på True/Slant har nettstedet knyttet til seg over 100 erfarne og kunnskapsrike frilansjournalister siden starten, en rekke av dem med karrierer bak seg i kjente medier som CNN, New York Times, Financial Times, USA Today og The Boston Globe.
En viktig del av True/Slants forretningsidé er å anspore til journalistisk entreprenørskap. Skribentene skal etableres som individuelle merkevarenavn. Til gjengjeld tilbyr utgiverne å gi dem en andel av annonseinntektene.
Bidragsyterne kan alternativt velge å motta et mindre fast, månedlig beløp, eller intensivlønn basert på trafikken de trekker til nettstedet. De har også muligheten til å bli aksjonærer i True/Slant.
Lesersamfunn
Skribentene får sin egen side under True/Slants åpningsside. De oppfordres til å bygge opp personlige lesersamfunn gjennom sin journalistikk rundt det aktuelle nyhetsbildet og på den måten bidra til lønnsomhet for True/Slant. Tjenesten er ikke brukerbetalt og derfor avhengig av annonseinntekter.
Ifølge avtalen forplikter True/Slant-skribentene seg til å etablere et redaksjonelt forhold til brukerne, blant annet ved å skrive et visst antall svar til leserkommentarer. Journalistene modererer selv kommentarene som kommer inn til artiklene deres og framhever de mest interessante. True/Slant framhever på sin side de mest populære journalistene sine, og også de mest aktive.
Skriver og anbefaler
Journalistene skriver artikler om et bredt utvalg temaer, under devisen «News is more than what happens». De anbefaler og lenker til saker hos andre nettmedier og kommenterer og diskuterer med leserne sine. I mai var trafikken oppe i 260.000 besøkende. Det er nok et åpent spørsmål om det er stort nok lesermarked til å etablere en lignende tjeneste i Norge.
Grunnleggeren Lewis Dvorkin betegner True/Slant som en dynamisk nyhetstjeneste. Han har bakgrunn fra blant andre The New York Times, Newsweek og The Wall Street Journal og AOL. Ifølge Dvorkin er målsettingen å fungere som en bro mellom de tradisjonelle medienes verdier og standarder og nettets kraftfulle dynamikk.
– Vi har lært mye om hva digitale nyhetskonsumenter er opptatt av: Kunnskap og troverdighet, skriver Dvorkin i sin blogg på True/Slant.
Etisk problematisk?
Journalistene beholder retten til å skrive for andre medier og lenke til disse. De kan til og med inngå egne avtaler om reklamesalg på sin True/Slant-side. Denne miksen av journalistikk og reklame kan representere et etisk problem for nettstedet, skriver The Waal Street Journal i en omtale. Det samme kan være tilfellet med True/Slants publisistiske praksis, som innebærer at bidragsyternes redaksjonelle stoff ikke forhåndsredigeres.
I et annet kontroversielt grep tilbyr True/Slant sine annonsører hele nettsider der de kan publisere sine egne blogger og tiltrekke seg et fast publikum. Disse sidene får samme design som bidragene fra journalistene, men blir merket som annonser.
(Sist oppdatert: 09.06.2009 10:58)- Logg på for å skrive kommentarer.
Mediefolk
Siste kommentarer
-
Christian Løverås– Litt mer omfattende enn Knausgårds livsepos
-
Fredrik Naumann– Dette er udramatisk
-
Toralf SandåkerUsikre på om hvalbilde er ekte
-
Thomas TellanderUsikre på om hvalbilde er ekte
– Åsne Seierstads bok er ikke journalistisk skrevet. Hadde boken blitt klaget inn for Pressens faglige utvalg, ville jeg anbefalt at vi ikke behandlet klagen.Per Edgar Kokkvold til VG.
Aksjekurser
| Symbol | Last | Change |
|---|---|---|
| SCH.OL | 136.00 | -2.00 |
| POL.OL | 24.50 | 2.50 |
| MEC.L | 217.00 | -3.00 |
| MTG-B.ST | 452.60 | 3.40 |
| PSM.DE | 13.44 | -0.47 |











.jpg?timestamp=290720101234)








Min amerikanske eks har snakket mye om dette: Han (som for øvrig har sin yrkesutøvelse innen politikken og ikke innen mediene) tror tradisjonell journalistikk dør i løpet av det nærmeste tiåret og at bloggosfæren vil overta de tradisjonelle mediers plass. De dyktige journalistene er pent nødt til å tilpasse seg, skal de fortsette å "make a living" innen journalistikken, sier manden. Jeg ser at USA er kommet lengre enn Norge i denne utviklingen, både bloggosfærisk og innen mediedød, men jeg stritter inderlig imot og håper helhjertet at han tar feil. Jeg mener det er et demokratisk problem dersom papirmediene (les: de tradisjonelle/uavhengige/jobber-på-sikt-type mediene) dør. Skal ALT annonsørstyres og klikk bestemme hva slags journalistikk man har råd til å gjøre, mister vi de store og viktige sakene av den typen det tar tid å jobbe ut. Et Watergate. Et hvilket som helst Skup-prosjekt. Alle de sakene som gjør pressen til den fjerde statsmakt og ikke til kun-en-underholdnings-leverandør. Klart, underholdning er viktig. Men blir underholdning alt som er igjen, lever vi plutselig i et underholdningsdiktatur uten reell ytrings- og pressefrihet. DET er LIVSFARLIG.
Svaret på ingressens spørsmål er ja, absolutt (men det ville selvsagt komme an på betingelsene). Det nye med True/Slant er systematisering og sammenføring av ting mange har holdt på med en god stund. Blogging er for meg både merkevarebygging og en integrert del av det journalistiske arbeidet. Kommunikasjon med "mitt" publikum inngår i dette. Om akkurat True/Slants modell vil lykkes, er vanskelig å si. Men det er i hvert fall oppmuntrende at man har fått venturefinansiering til et slikt prosjekt i dag.
Olav A. Øvrebø.