Savner ikke sikkerhet

Per-Erik Berge er på tur til hovedstaden for å kjøpe en del til fela si. De siste ukene har han hatt mye å gjøre. Det har vært kulturfestival på Ringerike og jubileum på Bergensbanen. Per-Erik har benyttet tiden med å holde promoteringskonserter for bøker han har gitt ut på eget forlag i år, men nå skal han ta seg en dag fri for å gjøre noe helt annet.

– Det er jo friheten som gjør denne tilværelsen så tilfredsstillende. Jeg kan gjøre akkurat det jeg har lyst til. Ingen bestemmer over meg og jeg kan si nei til oppdrag og jobber jeg ikke vil ha. I begynnelsen var det litt skummelt å ha ansvar for sin egen inntjening, men nå er det blitt en motivasjon i seg selv, sier Per-Erik Berge.

Skiftet beite

Han har vært frilansjournalist, skribent og litt musiker i over ni år. Før det var han lærer og rektor. Da han nærmet seg 50 år, hadde han lyst til å skifte beite. Dermed tok han journalistutdanning og etablerte seg som frilansjournalist.

I utgangspunktet hadde han sett for seg en fast jobb i lokalavisen, men alderen talte imot. Nå er han svært fornøyd med ikke å være bundet til en fast redaksjon og kanskje være tvunget til å «løpe etter brannbiler».

Det siste året har Berge livnært seg på å skrive for lokalavisen, noen riksaviser og magasiner og har fått kulturstøtte til å grave fram en gammel springar fra Ådal på Ringerike. Han har etablert eget forlag og gitt ut bøker og et notehefte med gamle lokale viser. I tillegg har han hatt lærerjobb to dager i uka.

Får energi

– Jeg er nesten litt flau når jeg forteller om hvordan jeg har det «på jobben». Jeg er rett og slett veldig fornøyd. Selv om jeg noen ganger blir helt oppslukt av arbeidsoppgavene og jobber til alle døgnets tider, blir jeg ikke stresset. Det var verre før med en lederjobb i kommunen med innsparinger og omorganiseringer. Nå får jeg mer energi av å gjøre så mange ting jeg liker.

Han er ikke alene om å være fornøyd, skal vi tro en ny undersøkelse gjort av to mastergradsstudenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Jazz og journalistikk

Therese Haglund og Aleksander Smerkerud ved økonomi- og administrasjonsstudiet har gjort en kvantitativ undersøkelse blant nesten 400 frilansere. En av fire var jazzmusikere, og tre av fire i undersøkelsen var journalister.

Forskerne mener de to gruppene har mange likhetstrekk med frilansere og midlertidig ansatte i lignende yrker. Flertallet beskriver en hverdag som er omtrent som Per-Erik Berges.

Over 60 prosent av respondentene er «svært fornøyd» med jobben sin, mens ytterligere 30 prosent er «fornøyd». De mener den gir stor fleksibilitet, frihet og mulighet til å være sin egen sjef. Særlig understreker mange at frilanstilværelsen er perfekt å kombinere med familieliv.

En del av respondentene svarer også at de er av typen som kanskje ikke passer i en stilling i faste rammer. De er svært styrt av en indre tilfredsstillelse ved hver enkelt oppgave. Arbeidsoppgaver som i det store og hele bestemmes av dem selv.

Overraskende mange fornøyde

Basert på annen forskning gjort tidligere, ble de to unge forskerne overrasket over hvor fornøyd de fleste var.

– Vi hadde regnet med at flere hadde hatt problemer med å balansere forholdet mellom jobb og fritid. Men blant frilansere er det færre som opplever en slik ubalanse enn det er blant andre arbeidstakere. Og i nedgangstider med innsparinger og nedbemanninger i mange mediebedrifter, skulle man tro at flere ville være utrygge, sier studentene.

Selv om mange ikke har klart for seg hva de skal gjøre den neste måneden, er likevel en stor andel trygge på at de har nok oppdrag på lengre sikt. Svært få ønsker å bytte jobb. Hovedtyngden, særlig av musikerne, var blitt frilansere helt frivillig.

Usikkerhet stresser noen

Men alt er selvfølgelig ikke perfekt. En av fem ønsker seg en fast jobb, og mange blir stresset over ikke å vite hva de vil tjene neste måned. Mange synes også redaktører og andre de jobber for har liten forståelse for hvor mye arbeid en frilanser har, blant annet med administrative oppgaver.

Når Per-Erik Berge trenger litt sosial kontakt ved lunsjtider, tar han gjerne en tur opp i kantina til Ringerikes Blad fem minutter unna der han bor. Der har han jobbet mye og kjenner de fleste.

I tillegg samarbeider han ofte med kolleger på musikk- og bokprosjekter. Han tror det er viktig å bygge opp et ganske tett nettverk rundt seg for ikke å bli for ensom som frilanser. Om noen få år regner han likevel med å trekke inn årene og gå tilbake til en fast lærerjobb.

Inntil da har han flere bokprosjekter på beddingen. Når han nå får kjøpt nytt hakebrett til hardingfela, skal han øve litt oftere. Kanskje kan det bli business ut av det snart også.