Gleder seg til åpent journalsøk

– Dette lover godt. Det blir en helt annen verden når det gjelder antall kilder og omfang av dokumenter, sier generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening. Han er med i en brukergruppe som i disse dager tester ut et nytt, viktig arbeidsverktøy for journalister: Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP).

Fortsatt kan ikke de ansvarlige gi noen lanseringsdato for OEP, som i motsetning til forgjengeren Elektronisk postjournal (EPJ) skal være åpen for hele folket. EPJ ble innført i 1993, som et prøveprosjekt forbeholdt noen få redaksjoner.

Departementene først

– Vi er i ferd med å teste OEP, som vil bli lansert så snart første pulje er klar til å levere innholdet. Departementene er først ut, deretter kommer direktorater, tilsyn og fylkesmennene. De må alle få på plass en tilleggsmodul til sine arkivsystemer, for å kunne levere til OEP-databasen, sier seniorrådgiver Sidsel I. Tønnessen i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

– Kan vi vente at første pulje er på lufta i løpet av høsten?

– Ja, absolutt. Men det er for tidlig å si når alle er med.

Kritikk

De siste ti årene har det vært flere runder med forlengelser av prøvetiden for EPJ og betenkninger om hvem som skulle ha adgang. Over to hundre nyhetsredaksjoner fikk etter hvert bruke tjenesten, mens frilansjournalistene ikke har sluppet til.

I et intervju med Journalisten i mai 2006 kom fornyingsminister Heidi Grande Røys med kraftig kritikk av sine forgjengere, for å ha somlet med innføring av et permanent, åpent journalsystem på nett. Grande Røys lovet en ny og utvidet tjeneste seinest i løpet av andre halvår 2007.

De ansvarlige valgte imidlertid å samordne OEP med den nye offentlighetsloven, som ble innført fra 1. januar i år. Så seint som i mai håpet FAD å få systemet på lufta etter sommerferien, men målet er altså forskjøvet igjen.

Eneste i verden

Mandag 24. august startet den siste testfasen. Forventningene til OEP er store, både blant ansvarlige og brukere.

– OEP er en fantastisk løsning og unik i verden. Det er stor interesse for den i andre land, og jeg har blant annet holdt foredrag for departementene i Makedonia, sier Heidi Høiskar, seniorrådgiver i it-konsulentselskapet Ciber Norge og prosjektleder for testingen av OEP. Den tekniske løsningen er laget av it-firmaet Machina.

– Vi skal gjennom en fem uker lang såkalt akseptansetest. OEP skal sikres ved hjelp av en bred brukergruppe, der det blant annet deltar flere journalister.

Etter mange års innsats for å tilpasse den nye offentlighetsloven og OEP til medienes ønsker og behov, er Nils E. Øy nå i ferd med å prøve ut det nye systemet.

– Selv om vi ikke har fått gjennomslag for krav som er viktige for mediene, har jeg veldig store forventninger til OEP som redskap. Her er Norge helt i forkant, sier han.

Journalistene som skal teste OEP er NTBs Trondheim-korrespondent Skjalg Fremo, Vegard Venli fra Varingen og Erik Brenli fra Ságat. OEP skal også fungere med samiske tegn.

Presseorganisasjonene er imot løsningen med søkesperre på personnavn, når dokumenter har ligget ett år i OEP. De betrakter en slik sperre som en begrensning av undersøkende journalistikk. Myndighetenes motiv er å begrense muligheten til å lage såkalte personprofiler.

– Bittert

Advokat Ina Lindahl i NJ har arbeidet i mange år med EPJ- og OEP-problematikken. Hun viser til at bruken av EPJ-basen ikke har ført til et eneste brudd på personvernet.

– Da er det bittert at lovgiverne har funnet ut at man i OEP ikke skal journalføre på samme måte som ellers. Det vil i praksis innebære at journalister vil kunne hente ut mindre informasjon i den nye basen. Særlig er det bittert at det opprettes søkesperre på personnavn etter ett år. Likevel, når status er som den er, er det flott at man nå samarbeider så godt med journalistene om å få en best mulig tjeneste, sie