Kokkvold: – Dette er tvilsomt

Gullvektsaken i Nettavisen har for eksempel følgende interessante opplysning for oss som er gått lei av gullteppene våre..:

"Spotprisen for 14 kvadrat gull ligger for tiden på 109 kroner per gram."

Ellers tenderer jeg til å være enig med Stavrum. Det er mange som skriver om virksomheter redaksjonen har koblinger til, og det virker mindre journalistisk motivert enn dette når VG skriver om slankeklubben sin. Jeg synes det var interessant å få vite om dette firmaet, og hvis jeg ikke er alene om det, må vel dette rett og slett være helt grei forbrukerjournalistikk, særlig siden leserne blir gjort så tydelig oppmerksom på koblingen til Nettavisen.

Som tidligere redaksjonsleder i Nettavisen har jeg vært med på å dyrke frem gratistjenester som Meglerguiden, MinRente og førerprøve-tester. Samvittigheten er som det reneste gull. Nå gjør også flere det samme - jmf VG Netts anbud.

Å guide leserne kan ikke være feil, og tjenestene beriker også sakene. Det er klart at lesere av boligsaker har nytte av gratis og uforpliktende hjelp til å finne megler eller få billigere lån. Begge deler har jeg brukt selv.

Det er neppe tilfeldig at Kokkvold i stedet peker ut et betalingsprodukt som Gullvekten, der kravene naturligvis må være strengere enn for gratistjenester, jmf punkt 11 i tekstreklameplakaten.

Men tilsvaret tyder på at Nettavisen har en god sak, og da kan det bli en bumerang. Som Per Helge Seglsten over vil jeg vise til Vektklubben. VG ble frikjent av PFU i 2005, og det var et stort prestisjenederlag for en del aktører. Det banet også veien for de tjenestene vi ser i dag.

PS! Tekstreklameplakaten er ikke oppdatert på flere år. Den burde tilpasses nye medier og produkter. I 2006 fantes knapt noen av de omstridte nett-tjenestene. Plakaten forholder seg stadig til "temabilag" og lukter gammel papiravis lang vei.

Det er ikke riktig, som en av debattantene hevder, at Tekstreklameplakaten ikke er oppdatert på flere år. Den gjeldende plakaten er fra 28. september 2007, og ble til etter en omfattende prosess hvor også nettjournalister var tungt inne.

Det er riktig at nye, omstridte og fistende nettjenester senere er kommet til, men noen av oss vil fortsatt mene at det er etikken og ikke teknikken som må ligge til grunn for vurderingen av hva som er journalistikk og hva som er butikk.

Det er ingen - i hvert fall ingen jeg kjenner - som mener at lenker i seg selv er problematiske, men hittil, i hvert fall, har det vært god presseskikk at lenker ikke skal integreres i det journalistiske produktet.

Mitt tidligere innlegg var for øvrig et svar til "Olev", og ikke til Gunnar Stavrum, som jeg kommuniserer med gjennom den ordinære tilsvarsrunden.

... og den smaker papiravis. Hadde en del nettavis-aspekter vært behandlet like nøye som "temabilag", så hadde vi kanskje ikke hatt denne diskusjonen.

Men godt, da er vi enige. Det første svaret kunne misforstås. PFU slo fast at Vektklubben er et journalistisk produkt, og til og med at betaling er ok. Da kan ikke gratis og uforpliktende kontakt mellom lesere og alle meglere/håndverkere/banker som vil, være tekstreklame. Det er tvert imot et nyttig og viktig redaksjonelt tilbud.

Så kan andre nye nett-tjenester med mistanke om utenforstående interesser og bindinger sikkert diskuteres. Og det er vel nettopp det PFU skal.

Dette høres ut som et ekko av Fvennen-journalisten som klaget inn VGs vektklubb i 2005. Kritikken blir ikke mer riktig fordi den gjentas.

VG vant saken - her er kjennelsen: http://www.pfu.no/case.php?id=1936.

Molstad er veldig opptatt av Nettavisen, men VG har også utviklet flere liknende tjenester og promotert dem redaksjonelt. Begge avisene utnytter ny teknikk og nye muligheter som Tekstreklameplakaten ikke har fanget opp, men som kjennelsen fra 2005 har godkjent.

Gullvekten-saken vil ikke endre på det. I Gullvektens tilfelle er mulige bindinger til uforstående interesser sentralt. Det gjelder ikke MittOppdrag eller Vektklubben.

Jeg siterer PFU: "Utvalget legger avgjørende vekt på at VGs dekning av og satsning på vektklubb.no har en redaksjonell begrunnelse...".

Det bor sikkert noen svin i den store og raskt voksende skogen av tjenester på nettet, men anbudstorgene er ikke blant dem.

Jeg ser ikke den store forskjellen på Nettavisens dekning av MittOppdrag og VGs dobbeltsider om Vektklubben - men har jeg tolket Kokkvold rett, er han heller ikke ute etter denne type tjenester.

For øvrig: Å sammenlikne gratis forbrukerhjelp med omtale av markedsplassen Finn, som tilbyr annonsering av kjøp og salg, blir litt søkt.

Apropos Aftenposten.no og Finn og svin, kan man spørre hvorfor ikke Kokkvold reagerte på denne testen som kårer Finns søkemotor til den beste: www.aftenposten.no/reise/article2383038.ece

Nederst står det: "Aftenposten er hovedeier i Finn. Testen er likevel gjennomført på uavhengig journalistisk grunnlag".

Jaha. Akkurat. Dette er selvsagt ikke tekstreklame. Det er like uavhengig som da VG kåret sin egen Pent.no til landets beste værtjeneste... :)

Noen må klage inn redaksjonene som bryter ned folks tillit til journalistikken. For en ting er sikkert, klubbene gjør det svært sjeldent.

Et søk i PFU-basen som har avgjørelser fra tidlig 90-tall gir 44 treff når jeg søker på avgjørelser etter bestemmelsene 2.2, 2.3, 2.4, 2.6, 2.7 og 2.8.
44 treff! Det forteller meg at om norsk journalistikk skal bli bedre på disse punktene, fordrer det at journalister tør å klage.

Om Kokkvold har rett eller ikke, og om han får medhold eller ikke i PFU, mener jeg faktisk er av mindre betydning. Det er på høy tid at flere saker omkring problematikken kommer på dagsorden i utvalget, slik at markedsorienterte redaktører uten presseetisk samvittighet får dårligere nattesøvn.

En helt annen side av saken er at jeg ikke forstår hvordan markedsavdelingene kan sitte stille og se på utviklingen. Mulig de tror de kan gjøre easy money på å selge journalistikk i dag, men hvem vil kjøpe annonser og avisene for den saks skyld i morgen?