Mediefolk

avslutter sitt engasjement i VG, og tar fatt på nye oppgaver i Gambit Hill & Knowlton. Fra før har han vært innom Folkebladet, Nordlys, Stavanger Aftenblad, Forsvaret...

er fast ansatt som forskningsjournalist/kommunikasjonsrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Tidligere har hun jobbet som journalist i Aftenposten, D2, Klar...

er konstituert som nyhetsredaktør i Haugesunds Avis. Han har jobbet i avisen i snart fire år. Først som næringslivsjournalist før han tiltrådte som vaktsjef i mars 2011....

har tatt sluttpensjon i NRK Kultur. Han har vært musikkjournalist og kritiker i 50 prosent stilling siden 1982. Baden har også vært kirkemusiker, leder i Norsk Kritikerlag...

er ansatt som informasjonssjef for de 68.000 ingeniørene og teknologene i NITO. Johnsrud har lang fartstid innen fagpresse og kommunikasjon og kommer nå fra stillingen som...

jobber for tiden som journalist i Gatemagasinet Asfalt. Hun studerer samtidig journalistikk ved Norges kreative fagskole i Stavanger.

Charles Williamsen, redaktør i Nordmørsavisa

er fast ansatt som ansvarlig redaktør og daglig leder i Nordmørsavisa. Gratispublikasjonen har siden mai 2011 pirket i mediemonopolet til A-pressen i Kristiansund....

er ansatt som informasjonsrådgiver i Oppland fylkeskommune. Hun kommer fra jobb som journalist i NRK Hedmark og Oppland. Hun har hovedsakelig vært tilknyttet NRK siden...

er fast ansatt som frontredigerer i E24. Han startet som journalist i Porsgrunns Dagblad i 2003 og har siden 2006 vært tilknyttet VG Nett i ulike vikariater. Fosse har en...

er fast ansatt som journalist i E24. Hun er utdannet ved Høgskulen i Volda og hadde praksisperioden sin i NRK Hedmark og Oppland. Siden 2008 har hun hatt ulike vikariater...



Kokkvold: – Dette er tvilsomt

Per Edgar Kokkvold. Foto: Birgit Dannenberg

Har Nettavisen et problem med tekstreklame?

AV Martin Huseby Jensen [03.09.2009 05:00]

Da generalsekretær Per Edgar Kokkvold ble oppmerksom på Nettavisens artikkel om nettjenesten Gullvekten.no, reagerte han kraftig. For første gang på flere år benyttet han seg av initiativretten overfor PFU, og klaget artikkelen inn for utvalget for to brudd på Vær Varsom-plakaten og to brudd på Tekstreklameplakaten.

– Det er i beste fall tvilsomt fordi det bidrar til å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold, sier Kokkvold.

Reklame

I sin klage på artikkelen viser han til at en behandling av denne saken vil være av prinsipiell interesse.

– Det er vanskelig å se at den innklagede artikkelen er journalistisk motivert, og enda vanskeligere å se at den skulle være uten bindinger til ”utenforstående interesser”. Det eneste som her kan sies til Nettavisens fordel, er at den i det minste gjør leserne oppmerksom på at redaksjonen har et ”kommersielt samarbeid” med Gullvekten.no. Men ville artikkelen ha blitt publisert dersom dette samarbeidet ikke hadde eksistert? Hvor kommer opplysningene i artikkelen fra? Hvem har skrevet artikkelen? Hvem har ”tipset” redaksjonen om Sonjas historie? Kan det være Gullvekten og Sølvtorget? Jeg kan heller ikke se at teksten skiller seg nevneverdig fra normale reklamebudskap, skriver Kokkvold i sin klage.

Han fremhever lenkingen i artikkelen som det mest kritikkverdige med saken og viser til at lenkene til Gullvekten og Sølvtorget, som i artikkelen oppgis som Nettavisens samarbeidspartnere, er så integrert i teksten at de bryter ned skillet mellom journalistikk og marked.

Også andre

I sitt tilsvar svarer ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum at artikkelen nettopp er journalistisk motivert. Han begrunner dette med at nesten alle norske hjem har gull eller sølv som knapt er i bruk. Stavrum fremholder at Gullvekten betaler bedre per gram gull enn gullsmeder gjør med såkalt byttegull.

– Vi vurderte omtale av tjenesten som journalistisk interessant fordi den både har allmenn interesse, nyhetsverdi og er god forbrukerinformasjon, skriver Stavrum i tilsvaret.

Videre viser han til at flere konkurrerende medier som blant annet D2, Hegnar og Din Side har «hatt lignende omtaler før og etter vår artikkel.»

– Generalsekretærens klage bærer preg av ren synsing når han skriver at ”det er vanskelig å se at den innklagede artikkelen er journalistisk motivert”. Vi mener at en sak som berører så mange har redaksjonell interesse, og noterer at generalsekretærens synsing er på siden av de vurderinger som er gjort i en rekke redaksjoner.

Mange

At Nettavisens artikkel ikke er signert begrunner Stavrum med at det var flere journalister som arbeidet med å hente inn informasjon til artikkelen.

– I denne saken ble byline droppet fordi det ville se rart ut på trykk med en samlebyline med mange forfattere på en såpass liten sak. Det er en vurdering som ble gjort på desken, som også redigerte de enkelte bidragene sammen, og er en praksis som ikke er helt uvanlig – verken hos oss eller hos andre.

Stavrum mener skillet mellom markedsføring og redaksjonelt produkt er ivaretatt ved at journalistene har omtalt konkurrerende metoder for salg av gull og sølv. Artikkelen viser til et søk på ordet gull på Finn.no lenket til Finns forside. Samtidig har man også sett hva som befinner seg for salg på QXL.

I tillegg viser redaktøren til at leserne er blitt gjort oppmerksomme på at Gullvekten er en samarbeidspartner.

– I klagen blir en rekke spørsmål stilt ut i luften, og det er en fare for at spørsmålene kan bli hengende hvis vi ikke kommenterer dem. På den annen side følger Nettavisen redaksjonell sedvane og etikk når vi normalt ikke kommenterer interne arbeidsprosesser og kildeforhold til konkrete artikler, skriver Stavrum i tilsvaret.

Angrep

Det hører til sjeldenhetene at Norsk Presseforbunds generalsekretær benytter seg av initiativretten sin. Noe også Stavrum påpeker.

– Avslutningsvis vil vi uttrykke overraskelse over at Norsk Presseforbunds generalsekretær tar i bruk et så sjeldent virkemiddel som sin initiativrett overfor en enkeltartikkel – uten å ha gjort forsøk på å kontrollere fakta på forhånd med oss.

Stavrum forteller at med tanke på at PFU praktiserer utvidet offentlighet, så reageres det på at Nettavisen «blir angrepet» i form av en klage, uten at det har vært noen dialog i forkant.

– Vi har respekt for saksmengden i PFU og mener både klager og den innklagede gjør lurt i å forsøke å løse mulig uenighet uten å belaste PFU.

(Sist oppdatert: 03.09.2009 07:34)

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Gullvektsaken i Nettavisen har for eksempel følgende interessante opplysning for oss som er gått lei av gullteppene våre..:

"Spotprisen for 14 kvadrat gull ligger for tiden på 109 kroner per gram."

Ellers tenderer jeg til å være enig med Stavrum. Det er mange som skriver om virksomheter redaksjonen har koblinger til, og det virker mindre journalistisk motivert enn dette når VG skriver om slankeklubben sin. Jeg synes det var interessant å få vite om dette firmaet, og hvis jeg ikke er alene om det, må vel dette rett og slett være helt grei forbrukerjournalistikk, særlig siden leserne blir gjort så tydelig oppmerksom på koblingen til Nettavisen.

Denne praksisen har da Nettavisen operert med i lang tid allerede.

Jeg tillater meg å lenke til en tidligere bloggpost om temaet:
http://www.hivand.no/2008/08/23/malrettet-reklame/
---
Pål Hivand
Blog: hivand.no

Som tidligere redaksjonsleder i Nettavisen har jeg vært med på å dyrke frem gratistjenester som Meglerguiden, MinRente og førerprøve-tester. Samvittigheten er som det reneste gull. Nå gjør også flere det samme - jmf VG Netts anbud.

Å guide leserne kan ikke være feil, og tjenestene beriker også sakene. Det er klart at lesere av boligsaker har nytte av gratis og uforpliktende hjelp til å finne megler eller få billigere lån. Begge deler har jeg brukt selv.

Det er neppe tilfeldig at Kokkvold i stedet peker ut et betalingsprodukt som Gullvekten, der kravene naturligvis må være strengere enn for gratistjenester, jmf punkt 11 i tekstreklameplakaten.

Men tilsvaret tyder på at Nettavisen har en god sak, og da kan det bli en bumerang. Som Per Helge Seglsten over vil jeg vise til Vektklubben. VG ble frikjent av PFU i 2005, og det var et stort prestisjenederlag for en del aktører. Det banet også veien for de tjenestene vi ser i dag.

PS! Tekstreklameplakaten er ikke oppdatert på flere år. Den burde tilpasses nye medier og produkter. I 2006 fantes knapt noen av de omstridte nett-tjenestene. Plakaten forholder seg stadig til "temabilag" og lukter gammel papiravis lang vei.

Det er vel forskjell på å selge et produkt og på å kamuflere det hele som journalistikk eller "veiledning":

http://www.hivand.no/2008/06/26/nettavisen-fremtidens-journalistikk/

Jeg synes i det hele tatt Nettavisens "veiledning" framstår som kjøpt og betalt. Det andre er jo at vi ikke får vite hvilke andre alternativer redaksjonen har vurdert innenfor samme segment. For det har man vel, dersom man anser det hele som veiledning til leserne?

---
Pål Hivand
Blog: hivand.no

Det er ikke riktig, som en av debattantene hevder, at Tekstreklameplakaten ikke er oppdatert på flere år. Den gjeldende plakaten er fra 28. september 2007, og ble til etter en omfattende prosess hvor også nettjournalister var tungt inne.

Det er riktig at nye, omstridte og fistende nettjenester senere er kommet til, men noen av oss vil fortsatt mene at det er etikken og ikke teknikken som må ligge til grunn for vurderingen av hva som er journalistikk og hva som er butikk.

Andre av oss vil mene at det ikke nødvendigvis er etisk høyverdig å forby tekniske muligheter som leserne ønsker og forventer.

For meg er det uetisk å snyte leserne for den informasjonen som lenker gir, og det er nytt for meg at det skal være spesielt etisk høyverdig.

I den konkrete saken var lenker til flere aktører, og lenkene til konkurrentene var høyere og bedre plassert enn lenken til vår kommersielle partner (som vi opplyste tydelig om i artikkelen).

Gadd se den avis som ville skrevet samme artikkel uten å nevne navnet på aktørene. Eller er det mer etisk høyverdig å skrive om boligmarkedet med Finn som kilde???

Det er ingen - i hvert fall ingen jeg kjenner - som mener at lenker i seg selv er problematiske, men hittil, i hvert fall, har det vært god presseskikk at lenker ikke skal integreres i det journalistiske produktet.

Mitt tidligere innlegg var for øvrig et svar til "Olev", og ikke til Gunnar Stavrum, som jeg kommuniserer med gjennom den ordinære tilsvarsrunden.

Kokkvold, det er bra at du leser og svarer, men det står altså "Tekstreklameplakaten 09.08.2006" på Presseforbundets egen side...

Om plakaten ble redigert for to eller tre år siden, den er uansett ikke oppdatert i ordets rette forstand. Jeg ser ikke ett ord om nettrelaterte problemstillinger.

Svaret fra Kokkvold tyder på at han faktisk mener at gratishjelp til å finne megler, håndverker og billigere lån er uetisk. Det er det selvsagt ikke. I så fall må også VG Netts anbud- og rentehjelp klages inn.

Vi ser ofte at når nettaviser vurderes med papiravisbriller, slik Kokkvold gjør, så er alt galt - debattene, annonsene, tjenestene, journalistikken. Samtidig er nettavisene lesernes soleklare valg. Folk flest mener også nett er viktigst for ytringsfriheten (Krumsvik, 2008), mens journalistene mener papiravis er viktigst. Mange journalister har også nettangst, viste samme undersøkelse.

Så hvem er i utakt, egentlig?

"olev" (hvorfor psevdonymt, forresten?) leser tydeligvis Tekstreklameplakaten i skrå vinkel, for han finner hverken "ett ord om nettrelaterte problemstillinger", eller datoen for siste oppdatering av plakaten. (Hint: leser man hele plakaten til slutten av teksten, så finner man det).

Men man må se papir som bare trær for å lese slik. Skogen står der tydelig nok - hele plakaten omhandler som kjent all redaksjonell publisering "uavhengig av om publisering skjer på papir, nett, TV, radio, mobil eller andre plattformer". Det står faktisk helt innledningsvis.

"olev" har også hengt seg opp i "temabilag" og fra sin vinkel konkluderer han med at dette tyder på at "lukter gammel papiravis lang vei".

Skråvinklet polemikk har en tendens til å ta ting ut av sin fulle sammenheng. Når det gjelder temabilag, så er sammenhengen ganske nær. Det står faktisk to ord videre i teksten: "Temabilag og temasider".

Meg bekjent snakker vi fremdeles om sider i nettaviser, så helt dynget ned av papirstøv kan neppe tekstplakaten være. Det kan jo faktisk også være nettsider man viser til. Eller er det ordet "plakat" som "olev" ikke finner medienøytralt nok?

Tekstreklameplakaten er en viktig del av pressens felles etiske regelverk. Mener "olev" at dette regelverket bør oppdateres like hyppig som en nettavis for å "være oppdatert i ordets rette forstand"? Og i så fall hvorfor? Er etikk innen journalistikken på noen måte teknologi- eller medieavhengig? Hvilke spesielle etiske rammebetingelser er det nettaviser trenger som de er alene om?

"olev" finner enda en vinkel sist i sitt innlegg, og diagnostiserer "mange" innen sin egen yrkesgruppe som lidende av en bestemt type angst, "nettangst". Gruppediagnoser er som kjent problematiske. Hvor er den medisinske kilden for en så drastisk påstand? Eller er det rett og slett også bare en polemisk overdrivelse?

Toralf Sandåker

--
Frilansjournalist, styremedlem i Frilansjournalistene/NJ

Kilden til at mange journalister i Norge har nettangst kunne knapt vært tydeligere. Det er smått ironisk at en som kaller innlegget sitt "Snodige lesemåter" ikke klarer å lese at det står "Krumsvik, 2008".
Krumsviks undersøkelse har vært omtalt i flere medier, bl a Journalisten.
Jeg regner med at medieforskeren og netteksperten nå vil få besøk av Toralf Sandåker som vil fortelle ham noen sannhetens ord og avkreve de samme svar som av meg.

Jeg så selvsagt Krumsvik som kilde, men meg bekjent er Arne H. Krumsvik (som jeg har stor sans for) tross sin betydelige kompetanse ikke hverken psykolog eller psykiater.

Men jeg kan jo ta feil.

Toralf Sandåker

--
Frilansjournalist, styremedlem i Frilansjournalistene/NJ

Olev finner "ikke ett ord om nettrelaterte problemstillinger" i Tekstreklameplakaten. Da må han lese den en gang til. De aller fleste punktene i plakaten er like relevante for nettpublikasjoner som for andre medier. Noen av punktene handler dessuten eksplisitt om nettmedier.

Jeg mener slett ikke at "gratishjelp til å finne megler, håndverker eller billige lån er uetisk". Slik hjelp er tvert imot en av de viktigste sidene ved forbrukerjournalistikken, så lenge denne hjelpen ikke er tekstreklame, men en reell motvekt mot reklamen.

... og den smaker papiravis. Hadde en del nettavis-aspekter vært behandlet like nøye som "temabilag", så hadde vi kanskje ikke hatt denne diskusjonen.

Men godt, da er vi enige. Det første svaret kunne misforstås. PFU slo fast at Vektklubben er et journalistisk produkt, og til og med at betaling er ok. Da kan ikke gratis og uforpliktende kontakt mellom lesere og alle meglere/håndverkere/banker som vil, være tekstreklame. Det er tvert imot et nyttig og viktig redaksjonelt tilbud.

Så kan andre nye nett-tjenester med mistanke om utenforstående interesser og bindinger sikkert diskuteres. Og det er vel nettopp det PFU skal.

Det er klart nettet gjør skillet mellom journalistikk, forbrukerhjelp og kommers temmelig vassent. Men her er et eksempel til fra Nettavisen: http://www.nettavisen.no/okonomi/privat/article2699702.ece

Bak tittelen "Dro på ferie - tjente 30.000" finner du en panegyrisk hyllest til Nettavisens "MittOppdrag" - en tjeneste som er gratis for oppdragsgivere, men gir best service til de håndverkerne som betaler 549 kr. i måneden.

Ingressen er merket "INFO OM NETTAVISENS TJENESTER" (og det er byline), men ellers er teksten fri for motforestillinger eller omtale av evt. konkurrenter - så mange av Stavrums argumenter i gullsaken faller gjennom her.

Så hva synes Kokkvold om denne? Som nettjournalist i krisetider merker jeg selv den stadig mer desperate jakten på nye forretningsmodeller. Nyheter koster, og det er ingen tvil om at etikk og kvalitet havner langt, langt bak i køen når budsjettene lyser rødt.

Hvis nettavisene skal gå rundt, og helst tjene nok til å drive noe mer enn nyhetsbyråtjeneste og klipp-og-lim, må pungen fylles. Eksterne tjenester vil bli stadig mer vanlige - og hvordan skal vi "regulere" omtale av disse i henhold til dagens plakater?

Jeg synes Kokkvolds initiativ til debatt er bra, og jeg håper vi kan få en fruktbar diskusjon om forholdet mellom tekstreklame, redaksjonell etikk og Internett.

Dette høres ut som et ekko av Fvennen-journalisten som klaget inn VGs vektklubb i 2005. Kritikken blir ikke mer riktig fordi den gjentas.

VG vant saken - her er kjennelsen: http://www.pfu.no/case.php?id=1936.

Molstad er veldig opptatt av Nettavisen, men VG har også utviklet flere liknende tjenester og promotert dem redaksjonelt. Begge avisene utnytter ny teknikk og nye muligheter som Tekstreklameplakaten ikke har fanget opp, men som kjennelsen fra 2005 har godkjent.

Gullvekten-saken vil ikke endre på det. I Gullvektens tilfelle er mulige bindinger til uforstående interesser sentralt. Det gjelder ikke MittOppdrag eller Vektklubben.

Jeg siterer PFU: "Utvalget legger avgjørende vekt på at VGs dekning av og satsning på vektklubb.no har en redaksjonell begrunnelse...".

Vel, jeg er ikke spesielt ute etter Nettavisen - vi har alle våre svin på skogen. Grunnen til at jeg kom over MittOppdrag, er at Nettavisen har publisert artikler om tjenesten med jevne mellomrom den siste tiden (se pressearkivet på siden) - alle skrevet enten uten byline eller av en og samme mann. Og alle etter samme mal: "NN sparte XXtusen på å bruke MittOppdrag.no".

Hadde det vært greit om Aftenposten.no hver 14. dag publiserte intervjuer med lykkelige selgere som tjente tusenlapper på finn.no? Svaret ser ut til å være ja - men mange journalister vil få spasmer ved tanken.

Jeg bare påpeker - ikke originalt, jeg vet - at nettet fremtvinger et nytt syn på grensen mellom redaksjonelt innhold og tekstreklame. Når nettavisene skal finansiere seg selv, og samtidig ha råd til å drive egen journalistikk, er satellitt-tjenester som dette nesten uunngåelige - og et forsøk på å forby omtale blir fåfengt.

Så får man heller si som presten: "Men me liga det ikkje..."

Det bor sikkert noen svin i den store og raskt voksende skogen av tjenester på nettet, men anbudstorgene er ikke blant dem.

Jeg ser ikke den store forskjellen på Nettavisens dekning av MittOppdrag og VGs dobbeltsider om Vektklubben - men har jeg tolket Kokkvold rett, er han heller ikke ute etter denne type tjenester.

For øvrig: Å sammenlikne gratis forbrukerhjelp med omtale av markedsplassen Finn, som tilbyr annonsering av kjøp og salg, blir litt søkt.

Apropos Aftenposten.no og Finn og svin, kan man spørre hvorfor ikke Kokkvold reagerte på denne testen som kårer Finns søkemotor til den beste: www.aftenposten.no/reise/article2383038.ece

Nederst står det: "Aftenposten er hovedeier i Finn. Testen er likevel gjennomført på uavhengig journalistisk grunnlag".

Jaha. Akkurat. Dette er selvsagt ikke tekstreklame. Det er like uavhengig som da VG kåret sin egen Pent.no til landets beste værtjeneste... :)

Jeg har flere innvendinger mot din påstand / sammenligning, men skal ikke ta dem her.

Nå er det ikke tjenestene i seg selv vi problematiserer her, men måten disse dekkes på av avisene som eier dem.

Jeg har ikke noe horn i siden til MittOppdrag - jeg skulle gjerne sett en slik tjeneste under Aftenposten-paraplyen. Jeg har til og med brukt tjenesten selv. Kort tid etter fikk jeg denne mailen:

"Hei!

Det var hyggelig at du la inn oppdraget ditt på MittOppdrag.no!

Nettavisen, BA, Klikk.no og NA24 er på utkikk etter gladhistorier om hvordan det gikk med oppdraget ditt, hvor mye tid og penger du sparte på å legge det ut på anbud o.l.

Kunne du tenke deg å bli intervjuet om dette?

Hilsen MittOppdrag"

Hvor renhårig er det? Her etterlyses vel å merke kun gladhistorier... Er det journalistisk motivert å jevnlig pumpe ut slike artikler etter samme mal om egne, kommersielle tjenester, eller er det tekstreklame satt i system?

Hei, Kristjan

Godt poeng, det du påpeker. Jeg har faktisk aldri sett den automatiserte mailen før, og klikk.no rekrutterer ikke redaksjonelle case på den måten.

Derfor har vi nå bedt tjenesteleverandøren om å fjerne klikk.no fra denne teksten.

Det er bra at Kokkvold benytter seg av den initiativretten, kanskje bør han gjøre det oftere. Det kan bidra til både grenseoppganger og debatter rundt aktuelle problemstillinger.

Jeg synes ikke en PFU-behandling av Nettavisens artikler om Gullvekten kan skyves til side med henvisning til saken om VGs fleskeklubb fra 2005. Fire år svært lang tid i nettverdenen, og det kan dermed være interessant å se om utvalget går inn i en diskusjom om det jurister kaller "endret rettsoppfatning".

Det er også en forskjell på de to sakene ved at VG-klubben en åpenbart og utilslørt kommersiell tjeneste som averteres til en bestemt pris, mens Nettavisens saker er omtale, og altså ikke direkte koblet til salg. Også dette kan det være interessant å få belyst ut fra Tekstreklameplakaten.

I min nese lukter ikke Tekstreklameplakaten papiravis, den lukter journalistikk.

Noen må klage inn redaksjonene som bryter ned folks tillit til journalistikken. For en ting er sikkert, klubbene gjør det svært sjeldent.

Et søk i PFU-basen som har avgjørelser fra tidlig 90-tall gir 44 treff når jeg søker på avgjørelser etter bestemmelsene 2.2, 2.3, 2.4, 2.6, 2.7 og 2.8.
44 treff! Det forteller meg at om norsk journalistikk skal bli bedre på disse punktene, fordrer det at journalister tør å klage.

Om Kokkvold har rett eller ikke, og om han får medhold eller ikke i PFU, mener jeg faktisk er av mindre betydning. Det er på høy tid at flere saker omkring problematikken kommer på dagsorden i utvalget, slik at markedsorienterte redaktører uten presseetisk samvittighet får dårligere nattesøvn.

En helt annen side av saken er at jeg ikke forstår hvordan markedsavdelingene kan sitte stille og se på utviklingen. Mulig de tror de kan gjøre easy money på å selge journalistikk i dag, men hvem vil kjøpe annonser og avisene for den saks skyld i morgen?


    I meldingen fremlagt i retten, (politiets dok 14) er det komma mellom “helvete” “og “motherfucker”, uten at dette har noe å si for meningsinnholdet

    Fra tingretten.

Blogger

Siste kommentarer

Ordbøker


Flere meldinger

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content