Mediefolk

starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...

er tilsatt i et årsvikariat som journalist i Mediehuset iTromsø, fra 1. februar. Han har frilanset samme sted fra mai i fjor. Dalseth er fra Tromsø og flyttet tilbake til...

ble fast ansatt i Mediehuset iTromsø fra 1.1 2012. Hansen har vært i avisa siden 2008, og kom til avisa direkte fra Journalistutdanningen i Bodø. Hansen jobber for tiden...

er engasjert som fotograf i Mediehuset iTromsø. Benjaminsen er utdannet fotograf fra yrkesskolen for fotografer på Stokmarknes, og har jobbet som frilansfotograf i 16 år...

har fått fast jobb i avisa iTromsø fra 1. januar. Hun har vært i avisa siden mai 2010. Hansen har tidligere erfaring fra VG.

har nylig begynt som nyhetsjournalist hos avisa iTromsø, og tar nå del i den skjerpede konkurransen i ishavsbyen fram til februar 2013. Olsen har tidligere erfaring som...

er ansatt i ett års engasjement i Mediehuset iTromsø, ut januar 2013. Hun har frilanset for avisen siden februar 2010, hvor underholdningssidene Tromsøpuls stod i fokus....

er fast ansatt som reportasjejournalist i Mediehuset iTromsø, der han har vært fra 2010. Han har tidligere jobbet som vaktsjef i Dagbladet Finnmarken og som redigerer på...

er engasjert som journalist i Mediehuset iTromsø fra 1. februar. Hun er utdannet journalist fra Høgskolen i Bodø og Københavns Universitet. Hun har vært innom TvTromsø,...

er ansatt som medierådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Han har 20 års presseerfaring, blant annet som journalist i VG og Bergensavisen, og har vært redaktør i...

Ledig stilling



Ikke mer åpenhet

(LESERKOMMENTAR): Lokaljournalister søker sjelden dokumentinnsyn. Men en hovedstadskollega har søkt innsyn i fem dokumenter om dagen.

AV Helge Øgrim | Knut Storvik [25.08.2009 06:00]

Det har ikkje vorte meir openheit i særleg grad etter innføringa av den nye offentleglova som trådde i kraft 1. januar 2009. Derimot har det vorte auka bevisstheit rundt spørsmål knytte til innsyn i dokument.

Det kjem fram i mi bacheloroppgåve som ser på dei fyrste erfaringane til aktørar som dagleg jobbar med spørsmål knytte til loven. Svara frå utvalet mitt blant journalistar, byråkratar og medieekspertar kan ikkje generaliserast, men dei kan gje ein indikasjon på dei fyrste erfaringane etter innføringa av den nye lova.

”Den nye offentleglova styrkjer retten til innsyn i offentleg verksemd i vesentleg grad i høve til dagens lov” sa justisminister Knut Storberget etter at regjeringa i statsråd vart einige om forskrifta til den nye loven 17.oktober 2008.

Ingen forskjell

Fem av sju journalistar svarar nei på spørsmålet om dei har merka nokon forskjell på før og etter at loven trådde i kraft. Ingen svarer ja. Det er eit overraskande svar. Det kan bety at kunnskapen hjå journalistane ikkje er gode nok. Samtidig kan det vere eit utslag over at endringane i den nye lova ikkje er så store eller at det fortsatt er for lett å finne unntak for å unndra dokument.

Journalist Stein Sneve i Avisa Nordland, meiner at det fortsatt er for personavhengig om dokumenta er opne eller ikkje. Journalist Einar Odden i Gudbrandsdølen Dagningen, har ikkje merka den store forskjellen, men fortel at han presser byråkratane meir nå sidan det har kome ein ny lov.

Av 1080 søknader har journalistane i undersøkinga fått 271 avslag når dei har bedd om innsyn. Dei mest brukte paragrafane er § 13, 14 og 15 – som omtalar private opplysningar og interne dokument.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforeining, skriv i boka Innsyn at paragraf 13 tolkast særs vidt og at unntaka er langt større enn forutsatt. Eit av hovudpunkta med den nye loven er at det er mykje meir fokus på prinsippet om meiroffentlegheit – det betyr at unntaka er meir knytte opp mot opplysningar og ikkje heile dokument. Derfor bør dokumenta utleverast så lenge oppysningene som blir sladda ikkje gje eit misvisande bilete av saka.

Fem om dagen

Det er eit overraskande stort skilje mellom lokalaviser og riksaviser om kor mykje journalistane har søkt om innsyn. I mi undersøking har Aftenpostens journalist, Per Anders Johansen, søkt om innsyn i 600 - 700 dokument etter innføringa av den nye loven. Det vil seie rundt fem om dagen.

Det er i stor kontrast til lokalavisjournalistane som knapt søkjer om innsyn. Ei forklaring kan vere at lokaljournalistar skal rekkje over mest mogleg og dermed kjem i ei tidsklemme. Dette kan bli realiteten i større redaksjonar etter kvart som dei økonomiske ramane blir mindre. Kutt i redaksjonen kan slå uheldig ut. Færre journalistar skal produsere like mykje stoff som før og vil truleg få mindre tid til gravande journalistikk.

Redaksjonsleiinga må tenkje nøye igjennom om kor det skal kuttast, for med den nye offentleglova har journalistane fått ein gylden moglegheit til å befeste og styrkje sin posisjon som vaktbikkje. Aldri har vindebroen vore så langt nede og moglegheitene for å kome inn i festninga større.

(Sist oppdatert: 24.08.2009 12:15)

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Fantastisk at du tar for deg den nye offentleglova og hvordan journalister bruker den. Likevel må jeg si at jeg stiller meg noe undrende til dette innlegget.

Ingen av de syv journalistene du har snakket med svarer "ja" på spørsmålet om hvorvidt de har merket forskjell i overgangen fra gammel til ny lov. Å ta dette til inntekt for at kunnskapsnivået blant disse journalistene ikke er "godt nok" eller at "endringene i den nye loven ikke er så store" blir noe unyansert etter min oppfatning.

Nå mener jeg riktignok at den nye loven kunne gått enda lengre i å sikre innsynsrettighetene. Likevel er det et faktum at den inneholder en rekke nye og store endringer sammenlignet med den gamle. Ta § 9 for eksempel - rett til å kreve en sammenstilling fra databaser. Med den gamle loven var innsynsretten knyttet til dokumenter, ikke opplysninger. En radikal og meget viktig endring spør du meg. Og det er flere viktige endringer.

Per Anders Johansen er blant de i landet, kanskje DEN journalisten, som i størst grad har rendyrket offentlighetsarbeid som journalistisk metode. Og alle kan se hvilke resultater dette har gitt han på trykk. Å antyde at dette bare er mulig fordi Johansen jobber i en ressursterk avis som Aftenposten, opplever jeg som lett provoserende.

Jeg er helt enig med deg i at flertallet av norske lokalavisjournalister er noen late slappfisker som svikter samfunnsoppdraget hver eneste dag. De bryter med Vær Varsom plakatens bokstavklare oppfordring om å tviholde på offentlighetsprinsippet. Slik svikter de ikke bare lokaldemokratiet - de går også glipp av de beste sakene. Men å la kunnskap og ressurser unnskylde manglende fokus på daglig offentlighetsarbeid i nyhetsredaksjonene mener jeg ikke har rot i virkeligheten.

Offentlighetsarbeid krever et minimum av både kunnskap og tidsbruk. Jeg jobber i en liten lokalavis som dekker én kommune og rekker over de daglige postjournalene til minst 10 forvaltningsorgan i måneden. Hittil i år har jeg bedt om innsyn i 500 dokumenter. Og jeg forventer faktisk ikke stående applaus. De fleste vil rekke dette og til og med sende avgårde et par klager i uka ved å bruke 15 minutter daglig.

Å i det hele tatt begynne å snakke om "gravende journalistikk" i samme ordelag som det å bruke offentlighetslovgivningen til daglig som nyhetsjournalist er - i journalistikkens navn, livsfarlig. Det er jo nettopp da vi svikter! Det er jo det daglige offentlighetsarbeidet som danner selve grunnlaget for å grave. Da har du tatt på deg fjellstøvler, anorakken og har med deg nistepakke med kakao. Men du er ikke en gang i nærheten av fjelltoppen! Det er rett og slett vanskelig for meg å forstå hvordan lokalavisredaksjonene greier å få seg til å se på offentlighet som noe for "spesialistene" eller "de store Oslo-redaksjonene med masse ressurser". Det er med all respekt å melde bullshitt.

Offentleglova er noe enkelte redaksjoner puster støv av "når det virkelig gjelder". De bruker den en gang i halvåret. Også sitter de og klør seg i hodet over hvorfor offentlighetsarbeidet krever ressurser. Og hvorfor ingen på huset kjenner én eneste paragraf i loven. Men det er ikke bare journalistene som må finne opp kruttet på nytt hver gang - det må også byråkratene. Og da skal jeg love deg at det tar tid. All erfaring viser at en forvaltning som ikke daglig møter innsynskrav og klager fra journalister, heller ikke har et aktivt forhold til loven. Vi graver vår egen grav. På godt norsk er det som å pisse i buksa en vinternatt.

Det kommer ikke an på penger. Det kommer ikke an på kunnskap. Det handler om å gidde.


Blogger

Siste kommentarer

Ordbøker


Flere meldinger

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content