Det er noe galt med Dagbladet

Jeg er ikke vant med det, og jeg blir litt forfjamset når kulturavisa slår nyhetsavisa så grundig som hver eneste hverdag i forrige uke. Hvordan får de det til? For det er vel ikke slik at Anne Aasheim det siste året har funnet den magiske formelen blitt en nyfrelst, samlende leder i motvindstider.

Denne helgen skrev først Aftenposten (lørdag) om at kuttene som gjennomføres i mediebransjen går ut over kvalitetsjournalistikken, så skrev VG (søndag) om det. Og mandag følger pokker meg Dagsavisen opp med det på lederplass. Det er jo en opplagthet at kutt går ut over journalistikken, men det trenger ikke dermed å bety at journalistikken dør.

Kanskje forventer jeg ikke mer av Dagbladet. Men jeg må jo si at det var spesielt å se forsiden til avisa i forrige uke, hvor den gang på gang slo VG på nyheter. Det må ha vært ydmykende for kollegene i Akersgata, samtidig som det sikkert har spilt til kamp. For mens VG brukte nesten hele forsiden om Fredrik Skavlans livsviktige øyeoperasjon (torsdag), så har Dagbladet intervju med aktor i rettssaken i Kongo. Skavlan led som tv-personlighet under laserstrålen, aktor gleder seg til å gi de to nordmennene dødsstraff.

Uken startet omtrent slik vanens makt vil ha det til. VG hadde intervju og bilder med Susanne som ble slept under to biler, Dagbladet forteller om en ny rapport om helsevesenets kamp mot private forsikringer. Og så skjer det noe jeg overhodet ikke var forberedt på: Dagbladet blir nyhetsleder.

Tirsdag slår VG opp den daggamle saken om at bildet av Kongo-guttas «oppdragsgiver», er bilde tatt i fylla. Dagbladet på sin side intervjuer hovedpersonene i rettsfarsen i Kisangani.

Onsdag slår landets største avis opp at Høyre-leder Erna Solberg flyr gratis med helikopter. Den nådde ikke helt opp til Dagbladets forside om at Aps nestleder Helga Pedersen bor ulovlig i sitt eget hjem. Det er godt at VG ikke trumfet til om utseendet til Solberg, da ville de sikkert satt agendaen den dagen også.

Torsdag er allerede omtalt, og jeg skal forsøke å la Skavlans livsviktige operasjon ligge. Greit at man omtaler det, han er tross alt den største tv-stjernen i landets historie, men hovedoppslag? Er det rart opplaget faller?

Og på fredag holder Dagbladet på sin seiersgang. Mens VG igjen har en daggammel sak på forsiden om den nye «Fritzl-saken» i USA, avslører Dagbladet at Riise har klart å bruke opp alle pengene sine. For meg, som sjelden leser om sport, var det faktisk den forsiden som fristet mest. At Jaycee har fått to barn med sin kidnapper, vel, historier fra den bortføringen kan jeg meske meg med på nettet.

Helgen la jeg ikke merke til, da tok jeg meg rett og slett fri – og ignorerte medier som ikke leverer innholdet sitt til min pc.

Og i dag er det på'n igjen. VG forteller om en drapssak hvor tatovering kan bli drapsbevis – og den har sannelig et snev av åfaenisme i seg. Dagbladet har på sin side intervju med «bestyreren» på dødens gård på Søndre Land. En ganske så jevn forsidedag.

Om dette beviser at kvalitetsjournalistikken nødvendigvis kan overleve en kuttrunde eller (for Dagbladets del) ti, skal ikke jeg ta stilling til. Men alt håp er ikke ute, så lenge man kan overbevise sine ansatte om troen på produktet.

Noe har skjedd med Dagbladet denne våren. Det kan være den siste krampetrekningen, den som får alle til å tenke på sjuklingen som frisk. Jeg håper det ikke er det. Jeg tror ikke det er det. Jeg håper heller på en nyhetskrig som vi ikke har sett fra løssalgspressen på mange år. Det hadde vært artig å få oppleve det igjen, før det er for seint.