– Behov for dramatiske tiltak

Schibsteds nylig avgåtte konsernsjef innrømmer at konsernledelsen ikke var våken nok da pengene fosset inn for to-tre år siden. På et møte med konserntillitsvalgte i Schibsted/Media Norge, A-pressen, Mecom/Edda Media og Polaris Media tirsdag sa Aamot at neste økonomiske krise må forberedes allerede nå.

– Det nytter ikke for mediene å hvile på laurbærene og surfe gjennom neste oppgangsbølge ved hjelp av de gamle forretningsmodellene. For å stå rustet når neste nedgangskonjunktur kommer, om kanskje ti år, er det helt nødvendig å finne nye løsninger. Det vil kreve relativt dramatiske tiltak, uttalte Aamot.

Han betegner det som et tankekors at rubrikktjenestene i dag skaffer 80-90 prosent av Schibsteds samlede overskudd.

Store utfordringer

Aamot peker på en rekke utfordringer for Schibsted og medie-Norge:

* Finansiering av kvalitetsjournalistikken.

* Sikring av inntekter fra søketjenester, gjerne i samarbeid med Google.

* Inntektsmodeller for nettaviser, for eksempel mikrobetaling.

* En annen fordeling av eierskapet i papir- og nettbaserte medier.

* Strukturell markedstilpasning, i form av færre ukentlige avisdager og eventuell satsing på gratisaviser.

– Var naive

– Du viser til behovet for dramatiske tiltak. Ser du for deg at det kan innebære at Schibsted reduserer eierskapet i tradisjonelle medier, eller selger seg helt ut?

– Jeg håper at det ikke skjer. Det siste er egentlig utenkelig. Men Schibsted vil kanskje måtte redusere papireksponeringen, hvis vi ikke finner de gode svarene på utfordringene. Jeg mener det er behov for å få dette opp på dagsorden. Vi var jo ikke godt forberedt da vi befant oss på den siste konjunkturtoppen. Vi var naive og lot kostnadene vokse for mye, svarte Aamot på spørsmålet fra Journalisten.no.

Samtidig er Aamot bekymret for at mediene velger å spare på feil områder, og advarer mot å spare seg til fant i krisetider.

– Ikke hellige kuer

– Det betyr ikke at man ikke skal spare i redaksjonene, de er ikke hellige kuer. Man må ta ut synergier også der, men samtidig bevare egenarten. Eksempelvis kan ikke redaksjonene i Media Norge sitte på hver sin tue. De må samarbeide om å bevare kvalitetsjournalistikken. Men først må man jo ha en definisjonsdiskusjon og bli enig om hva kvalitetsjournalistikk er, mente Aamot.

Dermed er han på linje med Norsk Journalistlag, som i forrige uke varslet et større debattopplegg om nettopp journalistisk kvalitet.

– Jeg frykter mest for den gravende journalistikken. Det blir en utfordring å la journalister sitte og jobbe med saker i et helt år, sa Aamot.

Omstridt modell

Etter det Journalisten.no forstår luftet Aamot, under en lukket del av møtet med de konserntillitsvalgte, en framtidig modell der Media Norge-avisene utgis med en felles nasjonal seksjon og en lokal seksjon. Dette er et scenario redaksjonsklubbene i regionavisene har fryktet.

Han betegner Media Norge, som omfatter Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, som et av de smarteste strukturgrep Schibsted har gjort.

– Det beklagelige er at vi har myndigheter og en kulturminister som forsinket prosessen med to år, kritiserte Aamot.

Spent på Dagbladet

For tiden er Aamot spesielt spent på hva hardt pressede Dagbladet gjør, etter at avisen opplevde et fall på nesten 15 prosent i opplaget i første halvår.

– Det er Dagbladet som må ta de mest dramatiske grepene. Og det er sensitivt å bare øke prisen ytterligere. De mest utsatte avisene her i landet vil vurdere om de kun skal utgis på papir i helgene. Det tror jeg vil skje, spådde Aamot.

Nr. 1 på nett

Den avgåtte konsernsjefen mener det er nødvendig å være nummer 1 på nettet, for å kunne tjene penger.

– Det er vanskelig å tjene penger som nummer 2, i alle fall i Norge og Sverige. Men avisene må uansett være på nettet. Aftenposten og Bergens Tidende kan ikke legge ned nettutgavene sine, selv om VG Nett er størst.

Google-samarbeid

Aamot ser for seg at Schibsted, etter å ha tapt noen hundre millioner kroner på Sesam-satsingen, kan inngå et samarbeid med erkekonkurrenten Google innen nasjonale søk.

– Hvis man ikke kan slå dem, må man joine dem. Sesam-satsingen var en nyttig erfaring, og vi lærte mye. Det er allerede et annonsesamarbeid med Google i andre land, utenom Skandinavia. Blant annet i Frankrike. Både Finn og svenske Blocket vurderer nå dette, fortalte Aamot, som la til at han ikke ser bort fra at Google også kan komme til å satse på kvalitetsjournalistikk.