Trine Eilertsen. Foto: Paul S. Amundsen
Ambivalent seiersglede
– Jøss, ble jeg kåret til den beste kommentatoren! Og nå vil du ha seiersintervjuet, humrer Trine Eilertsen når Journalisten ringer for å gratulere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Men Bergens Tidendes sjefredaktør svever ikke lenge på seiersskyene før tvilen melder seg. Hun vil gjerne høre hva representantene for de ulike partiene begrunner sin ros med.
– For selv om det alltid er kjekt å få skryt, så er jeg ambivalent overfor det å få ros av politiske aktører. Hvis det er fordi de alltid er enige eller fordi man alltid er så snill med dem, så er jo det betenkelig for en kommentator, sier Eilertsen, mens Journalisten blar i papirene med de ulike representantenes svar.
Men når vi kan fortelle at mye av rosen går på at hun alltid er godt forberedt og viser stor politisk forståelse, roer hun seg. Ikke minst setter hun pris på omtalen som «et frisk pust fra vest».
– Det er jo litt gøy å være et frisk pust når man har fylt førti! Men litt mer seriøst, så er det utrolig viktig at man i større, riksdekkende debatter bruker kommentatorer som ikke sitter i Oslo. For politisk er det mange skillelinjer av geografisk karakter, og i riksdekkende medier er disse variasjonene kommet så altfor lite fram, sier Eilertsen.
– Har du noen kjøreregler i dine egne kommentarer?
– Det må være at min personlige mening er av begrenset interesse. Min rolle som kommentator er mer å sette sammen informasjon og tendenser og deretter bruke dette til å skape et bilde som kan forklare hva som skjer og hvorfor. Det er viktig med den politiske analysen av situasjonen, samtidig som man selvsagt må tenke på hvem man skriver for, svarer seierskvinnen fra vest.
