starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...
.jpg?timestamp=100220121358)
.logo liten.jpg "VL-logo-4f-NY(2).jpg"){kind=logo}
.logo liten.jpg "Black1761x576(2).jpg"){kind=small}
Stavrum advarer Kokkvold
Mener generalsekretærens klage har fått mer tyngde enn den fortjener på grunn av initiativretten.
I sitt andre tilsvar til generalsekretær Per Edgar Kokkvolds klage på Nettavisen, svarer Gunnar Stavrum at initiativretten fratar Nettavisen muligheten til å løse saken i minnelighet gjennom en åpen diskusjon.
– Vi brukte ikke begrepet dramatisk i vårt tilsvar, men vi vil likevel advare mot at Presseforbundets generalsekretær bruker virkemidlet ofte, skriver Nettavisens ansvarlige redaktør.
Rammes ikke
I begynnelsen av september fortalte Journalisten at Kokkvold har benyttet seg av initiativretten sin ved å klage en artikkel i Nettavisen inn for PFU. Artikkelen omhandler nettjenesten Gullvekten.no, og generalsekretæren mener hele artikkelen fremstår som tvilsom.
Nettavisen på sin side skriver i sitt første tilsvar at dette er en redaksjonelt begrunnet artikkel.
Det endrer ikke Kokkvolds holdning. Han svarer at artikkelen fremstår som reklamebudskap.
Tilsvaret til Stavrum innledes med at Nettavisen fastholder at artikkelen var journalistisk motivert og at lenkene i artikkelen var relevante. Stavrum skriver videre at det kommersielle samarbeidet med Gullvekten er tydelig opplyst for leserne.
– Vi kan altså ikke se at artikkelen rammes av verken Vær Varsom-plakaten eller Tekstreklame-plakaten i det artikkelen var journalistisk motivert, lenkene var relevante og tydelig merket og vi opplyste om Nettavisens kommersielle samarbeid med en av aktørene som ble omtalt i artikkelen, skriver Stavrum.
Relevans
Videre fremholder redaktøren at klagen og tilsvaret til Kokkvold bærer preg av synsing og at det er vanskelig å verge seg mot den. Stavrum mener det er prinsipielt uforståelig dersom et medium ikke skal kunne omtale et område hvor det selv har annonsører eller kommersielle avtaler.
Stavrum viser også til VGs Vektklubben og Media Norges mulighet til å lenke til Finn i sin omtale av stilling- eller eiendomsmarkedet.
– Det avgjørende må være at lenkene har journalistisk relevans og at de er tydelig merket, skriver han.
Nettavisens ansvarlige redaktør mener videre at dersom det er brudd på tekstreklameplakaten å lenke til et selskap eller politisk parti, så ville Wikipedia kunne blitt felt.
Advarer
Redaktøren skriver at den innklagde artikkelen ikke har lenker til kommersielt materiale integrert i stoffet. Stavrum mener artikkelen har relevante lenker til både samarbeidspartneren til Nettavisen, og konkurrentene.
I slutten av sitt tilsvar advarer Stavrum Kokkvold mot å bruke initiativretten ofte.
– Fordi som generalsekretær tolkes en slik klage som tyngre enn den i realiteten er, skriver Stavrum i klagen.
Stavrum avslutter med å si at PFU er mer tjent med å løse denne type saker først gjennom dialog, og så eventuelt gjennom initiativretten dersom dialogen ikke fører fram.
(Sist oppdatert: 14.09.2009 12:34)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Blogger
Siste kommentarer
Ordbøker
-
Mener det er riktig å vise Utøya-bilder | Journalisten.no http://t.co/RnDsXNMH via @journalisten
-
RT @hansenfoto: Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
-
RT @hansenfoto: Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
-
Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
-
Ikke en dag for tidlig. @dagbladet http://t.co/tAuzspJV
-
RT @hannesnielsen: Men jeg tar sjansen: http://t.co/8Yx29exT
-
Men jeg tar sjansen: http://t.co/8Yx29exT
RSS utenriks
- Beckhams sexpack, Arlandadumpning och bonusregn
- Svensk byrå bakom brittisk viralsuccé
- Svenska Spel bjuder in mediebyråer
- Global: Dagens Nyheter laver betalingssite
- Färre bidrag till Guldägget
- Søndagsavisen overvejer at anke erstatning
- Helin slår tillbaka: Vi har inte gett upp print
- Søndagsavisen skal af med kæmpe erstatning
- Så förbereder SR sig för kungabebisen
- "Vi vänder siffrorna i år"
- World Press Photo-priser til JP og Politiken
- Blir pressansvarig på Svenskt Tenn
- Efterkritik: Ambassadørerne kommer
- DN inför betalväggar
- Danmark lyfter Teracom
Jeg var inne på Nettavisens artikkel nå og sjekket linken til gullvekten.no. Den ser slik ut:
http://www.gullvekten.no/?a=nettavisen
Trenger man være hacker for å forstå at det er slik gullvekten holder rede på hvor mange klikk de får fra nettavisen? Det samme gjelder for linken til Sølvtorget:
http://www.solvtorget.no/?a=nettavisen
Stavrum mener det er god forbrukerinformasjon å fortelle folk hvor de kan smelte gullet sitt. Hvis journalistikk var motivet, hvorfor har ikke Nettavisen innhentet priser fra andre gullsmeder som tilbyr omsmelting av gull? Og det Stavrum mener er linker til reelle konkurrenter av gullvekten.no er qxl.no og finn.no! Dette blir som å lovprise maten på Bagatelle samtidig som man linker til restaurant-oversiktene på Gule sider og 1881.
Ærlig talt Stavrum, du er redaktør. Du står og juger i journalistikkens eget fagblad. Hvordan skal du forvente at dine lesere har troverdighet til det som publiseres i ditt medium? Nå må du skjerpe deg og slå et slag for ekte journalistikk.
Det er ikke generalsekretærens initiativrett som fratar Nettavisen muligheten til å løse saken i minnelighet "gjennom en åpen diskusjon". Den ble fratatt i det øyeblikket artikkelen ble publisert. Stavrum, det skjedde med deg som redaktør og det var ditt ansvar.
Ikke skyld på Kokkvold. Han har klaget deg inn fordi han mener du har brutt vær varsom plakaten. Får han medhold, betyr det at Nettavisen under din ledelse har ytt et bidrag til å bryte ned folks tillit til journalistikken. Hvordan kan du stå frem og påstå at en åpen diskusjon skulle føre frem til noe konstruktivt? Artikkelen er publisert. Toget har gått!
Når mener Stavrum at initiativretten skal brukes? Når blir saker grove nok? Og av hvem mener Stavrum at dette skal defineres? Retorikken du bruker Stavrum, er et levende bevis på at generalsekretæren ikke bør være mer varsom med å bruke initiativretten, men snarere bli flinkere til å ta den flittig i bruk.
Jeg er sjokkert over at en redaktør kan stå frem med argumentasjonsrekken "jeg er ikke enig i innholdet i det du sier, så slutt å si det". Jeg trodde en redaktørs hjertesak skulle være å dø for det motsatte. Nei, du bør heller takke Kokkvold for at du får etterprøvet hvor gjennomarbeidet presseetikken i din redaksjon er. For den mener du tydeligvis er vanntett.
Du får bare fortsette å sutre over at vi har en generalsekretær som tar jobben på alvor. Det hjelper deg nemlig svært lite. Ser jeg samme type alkymi fra dere eller andre medier i fremtiden skal jeg love deg at jeg vil ta i bruk min personlige initiativrett og klage dere inn sjøl.
Når skjellsordene er sterkere enn det reelle innholdet, er det et signal om at man har lite å fare med. Annerledes kan jeg knapt tolke utsagn som at jeg "står og juger i journalistikkens eget fagblad".
I to tilsvar til PFU har jeg redegjort for hvorfor Nettavisen ikke anser den konkrete saken som et brudd på Vær varsom-plakaten. Kort summert mener vi at den er journalistisk motivert og at lenkene til de kommersielle aktørene er tydelig merket.
Det burde være kjent for en journalist at det går an å ha ulik oppfatning uten å beskylde motstanderen for å lyve.
På et punkt evner ikke Vegar Førland Venli å lese innenat, og det går på initiativretten til Presseforbundets generalsekretær. Jeg mener det er uheldig om den retten brukes på lite prinsippielle og lite grove saker - og påpeker ansvaret for å undersøke fakta i saken før man sender inn en offentlig klage.
Poenget er at Presseforbundets generalsekretær sitter nært til PFU, og at en klage kan oppfattes som mer autorativ enn den egentlig er i en vurderingssak som den foreliggende.
Hovedregelen i PFU er at den fornærmede part skal kunne klage - ikke hvem som helst. Generalsekretærens initiativrett er et unntak, og er ment å brukes på viktige prinsippielle saker og der ofrene ikke selv kan eller vil fronte en klage.
Normal saksebehandling er at PFUs sekretariat (altså Norsk Presseforbund) skriver forslag til PFUs uttalelse. Det er krevende når man også står nær klageren.
Derfor er det viktig at initiativretten ikke brukes så ofte at generalsekretæren tillegges roller som både formærmet, aktor og tildels dommer.
Det burde Venli forstå. Han har for øvrig ikke noen personlig initiavrett.
Enda godt du tar feil, Stavrum.
Problemet i saker om tekstreklame er jo nettopp at ingen nødvendigvis lar seg fornærme direkte. Dersom det ikke var mulig for journalister eller enkeltpersoner å klage inn saker om tekstreklame, hadde svært få redaksjoner blitt felt. Jeg er sikker på at dine egne journalister kan si en hel del om hvor lystne de hadde vært på å klage inn deg i denne saken?
Personlig blir jeg faktisk både flau og fornærmet når journalistikk trekkes ned i gjørma. Det er derfor jeg sier at jeg mener det er på sin plass å klage inn redaksjoner som opererer i et grenseland. Jeg kommer til å følge opp dette med handling og oppfordrer herved alle journalister som er lei snikreklame i norsk journalistikk til å gjøre det samme.
Dersom du er sitert rett av Journalisten, står jeg fullt og helt inne for at jeg mener du juger. Eller har du kanskje en god forklaring på hvordan linken med html-adressen http://www.gullvekten.no/?a=nettavisen, som for øvrig fører direkte inn til et bestillingsskjema på gullvekten.no kan være journalistisk motivert? Tør du påstå at denne linken ikke er inntektsbringende for Nettavisens markedsavdeling? Du må gjerne hevde at mine skjellsord er sterkere enn mitt innhold, men en slik påstand betinger faktisk at du svarer på innholdet bak skjellsordene.
Som sagt har ikke Vegard Førland Venli noen personlig initiativrett til PFU.
Som utgangspunkt må du være part i saken for å klage. Det vil si at du eller din organisasjon må være direkte berørt av artikkelen eller innslag som innklages.
Hvis du ikke selv er part i saken, er hovedregelen at det skal foreligge skriftlig samtykke fra parten (den omtalte personen, organisasjonen etc.).
Nå påberoper Venli seg å snakke på vegne av "vanvittig mange". Han er henholdsvis sjokkert, flau og fornærmet.
Men poenget svarer han ikke på; nemlig det problematiske i at Presseforbundets generalsekrætær sitter så nært PFU at han lett tillegges betydning som både offer, aktor og dommer - og det kan svekke PFU som et uavhengig organ. Derfor bør han bruke initiativretten bare når det er på vegne av ofre som ikke kan/vil fremme saken selv - eller i grove, prinsippielle saker.
Nettavisens artikkel var journalistisk motivert. I våre tilsvar lister vi opp en rekke andre medier som gjorde samme vurdering. Vi lenket til mange aktører - også en aktør vi hadde kommersielt samarbeid med - og vi merket lenkene tydelig. Hva vi ellers har svart, kan Venli lese i våre tilsvar.
Så - ta deg en kaffe og pust ut Venli. Du kommer nok over det.
Jeg snakker kun på vegne av meg selv. Men jeg håper og tror flere reagerer, og oppfordrer dem som deler mitt syn til å handle. PFUs vedtekter er ikke til hinder for at journalister reiser seg og protesterer når det begås urett mot journalistikken.
Som jeg har forsøkt å formidle gjennom tidligere innlegg er det som oftest bare kommersielle aktører med egeninteresse som berøres direkte av innslag med tekstreklame som problematikk. Skulle din partsdefinisjon legges til grunn for opptak av saker til PFU, tror jeg ikke utvalget hadde behandlet mange saker om tekstreklame. Tenk deg om et øyeblikk.
Foruten gullkunden Sonja, berøres kun Gullvekten, QXL og Finn direkte av Nettavisens artikkel. Tror du disse vil klage Nettavisen inn for brudd på Tekstreklameplakaten? Nei.
Hovedregelen i PFUs vedtekter er at man må være part for å kunne klage, slik du påpeker. Men dette er ikke til hinder for at redaksjoner som opererer på kant med Tekstreklameplakaten blir klaget inn av frittstående personer (tomme tønner) som bare er genuint opptatt av at det presseetiske regelverket etterleves. Om du fortsatt tviholder på ditt syn, vil jeg anbefale deg å lese sakslista til PFUs møte 29. september når den er klar.
Jeg har tillit til PFU og er svært glad for at det ikke er redaktørene, men generalsekretæren selv som definerer hva som er grovt eller prinisippelt nok til at initiativretten skal tas i bruk.
Jeg tar gjerne en kaffekopp med deg Stavrum.
Det blir fort et ganske høyt støynivå når pressefolk ryker i tottene på hverandre.
Jeg gleder meg til PFU ser på denne saken. Tekstreklame er en uting. Og når de gjelder slike ting, kan man si det slik: Det er ikke mulig å være litt gravid!
Men det kan jo hende at det finnes gråsoner i dette terrenget. Og internasjonal praksis kan jo være litt annerledes enn det norske medier mener er forsvarlig. Da kan det hende at prinsippene viker - i konkurransens navn.
Gunnar Stavrum og andre som betviler at journalister kan klage redaksjoner til PFU for brudd på tekstreklameplakaten kan jo ta en bråtitt her:
http://www.journalisten.no/story/58956
Jeg gjentar Stavrum.
Personlig blir jeg både flau og fornærmet når journalistikk trekkes ned i gjørma. Jeg kommer til å følge opp dette med handling og oppfordrer alle journalister som er møkk lei snikreklame i norsk journalistikk til å gjøre det samme.
Som sagt har ikke Vegard Førland Venli noen personlig initiativrett til PFU.
"Som utgangspunkt må du være part i saken for å klage. Det vil si at du eller din organisasjon må være direkte berørt av artikkelen eller innslag som innklages". (Direkte sitat)
At Venli skulle være direkte berørt av at TVNorge har avtale med en apotekkjede, er vanskelig å forstå - hvis han da ikke er spesielt nærtagende.
Venli må gjerne fortsette sin kamp for å gjøre PFU til et supperåd, og jeg vil fortsette å hevde at klageorganet bør brukes til reelle klager fra folk som er rammet.
Kan PFU forklare hvorfor en tilfeldig journalist har fått lov til å klage inn en TVNorge-avtale?
Så vidt jeg kan se er dette i strid med PFUs vedtekter: http://presse.no/Spesial/Skjulte_artikler/?module=Articles;action=Articl...
Er Vegard Førland Venli part i TVNorge-saken?
Jeg har mange saker jeg ønsker vurdert - som da Aftenposten.no kåret Finns reisesøkemotor til den beste og presiserte at testen var uavhengig (!) - så, er det fritt frem nå?
Et søk i PFU-basen etter fellende uttalelser om tekstreklame besvarer Stavrums utspill og olevs spørsmål:
• PFU-sak 96-012, 23. april 1996: Den Norske Fagpresses Forening v. styremedlem Tor Smaaland mot Ny Teknikk.
• PFU-sak 97-133, 19. mai 1998: Akershus Journalistlag, v. leder Kristian Brustad mot Østlandets Blad.
• PFU-sak 159/98, 17. november 1998: Marit Aschehoug, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Østlandets Blad mot Dagens Næringsliv.
• PFU-sak 194/98, 26. januar 1999: Marit Aschehoug, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Østlandets Blad mot Akershus Amtstidende.
• PFU-sak 021/99, 27. mai 1999: Rune Torkildsen, ifølge uttalelsen "en vanlig leser" mot Byavisen.
• PFU-sak 209/99, 22. februar 2000: Rune Christophersen, ifølge uttalelsen "en vanlig leser", mot Norges Forsvar.
• PFU-sak 056/00, 23. mai 2000: Nordlands Framtid, v. nyhetsredaktør Jan-Eirik Hanssen mot Nordlandsposten.
• PFU-sak 173/02, 28. januar 2003: Redaktør Asbjørn Jaklin, Nordlys mot Framtid i Nord.
• PFU-sak 006/04, 24. februar 2004: Kent Steinhaug, redaktør i Næringslivet Media mot Varden.
• PFU-sak 225/04, 22. februar 2005: Per Tore Bech Nygård, ifølge uttalelsen "en privatperson fra Alta" mot Altaposten.
• PFU-sak 120/06, 29. august 2006: Namdalsavisa v. sjefred. Svein H. Karlsen mot Ytringen.
Det er bare å sette seg rolig ned med en god kopp kaffe og kose seg videre på pfu.no:
http://www.pfu.no/advanced2.php?p=1qry=&red=&kl=&py=&pm=&pd=&my=&mm=&md=&sny=&snl=&vvpl[]=2.6&vvpl[]=2.7&vvpl[]=2.8&search=Start+s%C3%B8k
PFU må forklare hvorfor de har brutt sine egne regler, som jo ligger ute på nettet til allmenn beskuelse og neppe kan misforstås.
I tilfellene nevnt over regner jeg med at det er innhentet samtykke, iht til reglene:
"Hvis du ikke selv er part i saken, er hovedregelen at det skal foreligge skriftlig samtykke fra parten..."
Ble TV Norge-klagen tatt opp fordi den passet med sekretariatets oppfatning? Er det slik å forstå at alle kan klage, men bare de klagene sekretariatet synes er viktige og riktige, når gjennom?
Det er vedtektene som regulerer hvem som kan klage. http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Vedtekter/
I pragraf fem står det at alle kan klage, men at det må innhentes samtykke fra den direkte berørte part. Tidligere var det et krav at klager måtte være berørt, og jeg ser at omtalen av dette er litt upresis på nettet.
En bred klageadgang er særlig viktig med tanke på tekstreklamesaker, ettersom det er svært få som føler seg direkte berørt av tvilsom sammenblanding av redaksjonell tekst og reklame.
Odd Isungset, PFU-leder
Odd Isungset har helt rett: Det er - eller rettere sagt var - en uheldig formulering på Presseforbundets hjemmeside når det gjelder klageadgangen. (Den er nå rettet).
I utgangspunktet kan alle klage, men der klageren ikke er identisk med den eller dem saken gjelder, må det som hovedregel innhentes samtykke fra disse. I spørsmål som gjelder tekstreklame har det aldri vært krav om noe samtykke.
Tekstreklame-klager kommer nesten aldri fra vanlige lesere, lyttere eller seere. De kommer noen ganger fra journalister eller redaktører mot konkurrende medier, eller fra journalister som er i konflikt med sin egen redaktør. Det kommer også klager fra pressefolk som har oppdaget noe de mener er brudd på tekstreklamebestemmelsene. Dessuten har Norsk Presseforbund pålagt generalsekretæren et særlig ansvar for å følge med, og eventuelt utløse initiativretten, i saker som berører medienes uavhengighet. Og slik må det være, fordi dette dreier seg om det vi i det lange løp lever av, nemlig vår troverdighet, som ikke bare er vårt mest kostbare, men også vårt mest sårbare aktivum.
Tekstreklamespørsmål utgjør imidlertid bare en brøkdel av de klager PFU behandler. Det store flertall av klagene dreier seg om mennesker som er personlig rammet. Her må klageren være part, eller gi sitt samtykke til den som velger å klage saken inn til PFU
Det ble mye debatt om hvem som kunne føre en sak for PFU.
Men er det noen flere som har lest artikkelen.
Det må vel være den verste form for tekst reklame som noen gang har blitt laget.
Teksten som følger linken virker jo som tatt ut fra et reklamebyrå
les nøye bare første linje etter linken ( og den tullete lille teksten om at Nettavisen har et samarbeid...)
"- Jeg hadde ikke hørt om Gullvekten før, og mannen min var veldig skeptisk. Han lurte på om dette var noe man kunne stole på. Men jeg tok kontakt og fikk en spesialkonvolutt i posten til å legge smykkene i, forteller Sonja. "
Dette er jo helt TV - shop, hvor vi blir fortalt om at ikke bare den ene gull tjenesten var helt super, men også sølv tjenesten deres var super.
Ikke mye kritisk journalistikk her.....
Jeg kan ikke forstå hvordan man kan unngå å tro at dette er tekstreklame.
Vi skal ha dette som tema i Media timene nå og dette blir jo et stjerne eksempel !
Bra jobba Kokkvold - godt at noen forsvarer det idealet vi forsøker å lære bort i mediaundervisningen.
Forsåvidt så kan man jo bare finne frem artikkelen til nettavisen hvor de viser hvor man kan spare penger - og her har de nok lenge tenkt godt med sammenlingende tjenester helt til en luring sa: Det er nok mye penger i å selge gulv og sølv rett fra avisen!!
Se nederst på siden denne linken fører til:
http://www.nettavisen.no/okonomi/privat/article2667420.ece
Men det er ikke Gull alt som glitrer ! - så det spørs om man skal selge sjela si for det...
Ragnvald Holst-Larsen, medialærer
Helt på siden av saken som debatteres, men kjære tid...
Holst-Larsen, medialærer: sett deg på benken du skal trene!
Det heter ikke gull tjenesten - men gulltjenesten evt. gull-tjenesten.
Det heter ikke sølv tjenesten, men sølvtjenesten.
For å ikke snakke om stjerne eksempel - det heter stjerneeksempel.
Ordeling er en kunst, ta det opp i Media timene, eller enda bedre: i mediatimene..:-)
Det der var en skikkelig relevant og konstruktiv kommentar som har skikkelig mye med innnholdet i diskusjonen å gjøre. Pleier du å kommentere mye i nettdebatter? På Dagbladet kanskje?