Snur reklamemarkedet?

Reklameomsetningen gjennom medlemmene i Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MIO) har samlet sett ikke gitt særlig grunn til optimisme. Tallene for året så langt har kanskje ikke vært hyggelige, men for MIO-styreleder Arne-Inge Christophersen er august et lite lys i et mørkt marked. Han forteller at omsetningen i måneden isolert var 1,8 prosent større enn den var i august i fjor.

Årets første åtte måneder samlet viser et omsetningstap på 14,7 prosent, til nesten 4,3 milliarder kroner. Blant reklamekanalene som også har redaksjonell virksomhet, går det dårligst for uke- og magasinpressen. Markedsandelen til bransjen går tilbake med 0,3 prosent til 4,5 prosent, og omsetningen via MIOs medlemmer var ned 20,7 prosent til like under 192 millioner kroner.

Avistap

Både dagspressen og ukepressen går tilbake med over 17 prosent, målt i omsetning. Dagspressen tapte 250 millioner kroner sammenlignet med fjoråret, og omsatte for 1,256 milliarder kroner. I fagpressen er omsetningen betydelig mindre, og nesten 12 millioner annonsekroner forsvant. Dermed endte omsetningen så langt på like over 55 millioner kroner.

Også tv-bransjen mister annonsekroner, men ikke fullt så mye som i dagspressen. Fjernsynet tapte 14,9 prosent og endte med en omsetning på nesten 1,3 milliarder kroner. TV mister, som de fleste mediekanaler, også andeler av reklamemarkedet. Men i motsetning til dagspressen som falt 0,9 prosent, tapte TV 0,1 prosent og har dermed 30,3 prosent av MIOs marked. Dagspressen har på sin side 29,4 prosent.

Nettandeler

Internett har vært raketten som bare har steget de siste årene. Mediekanalen øker i markedsandel, opp fra 12,1 prosent i fjor til 13,1 prosent i år. Omsetningen i mediekanalen går likevel tilbake med 8 prosent. Reklameomsetningen på nettet havnet like under 600 millioner kroner i perioden.

Internett er ikke den eneste kanalen som øker markedsandelen i perioden. Også radio går frem, men litt mer beskjedent fra 4,7 til 4,8 prosent. Mediekanalen omsatte i perioden for like under 205 millioner kroner, hvilket er 13,5 prosent tilbake .

Opp igjen i august

Christopherser viser til at blant annet magasin- og ukepressen gikk frem i august, noe som blant annet kan komme av at det ble gitt ut flere titler i år enn i fjor. Mediekanalen økte omsetningen i august, år mot år, med 2 prosent. Også utendørsreklame gikk frem i august.

Christophersen forklarer at det er vanskelig å ta for seg en måned isolert da det kan være fridager og lignende som spiller inn, men for tv mener han tallene er reelle.

– TV har en fremgang på 4,5 prosent. Det er reelt, fordi det er veldig sammenlignbare perioder. Også internett går frem, der øker omsetningen med 8,2 prosent. Lyset i tunnelen er ikke at markedet er på vei opp igjen, men at vi er kommet på bunnivå. For fjorten dager siden hadde jeg ikke trodd at jeg ville få tall som viser økning, sier Christophersen.

Han forteller samtidig at dagspressen gikk tilbake med 8,6 prosent i august, sammenlignet med i fjor.

Radiorot

Christophersen forteller at han nå venter spent på hvordan Giske vil forholde seg til klagene fra lokalradioaktørene. Siden valget er over tror han at det ikke vil ta mange dager før kulturministeren kommer med sin endelige dom om hvem som får sende eller ei.

Christophersen er usikker på hvordan de nye aktørene i lokalradiomarkedet, som Metro og P4, vil få et godt førsteår. Han tror samtidig på at Radio1 vil finne en måte å overleve på.

– Det er jo en farse at det har tatt slik tid. Jeg tror ikke aktørene kommer til å tjene penger det første året. De kommer til å være tapssluk. Og jeg tror samtidig at vi får et marked med tre aktører. Radio1 kommer ikke til å dø.