Et historisk år for norsk presse

BREAKING NEWS: En mann kommer styrtende in n døren med et fersk aviseksemplar med åpenbart store nyheter, som han roper ut til medlemmene av et avisleseselskap i København på slutten av 1700-tallet. Illustrasjon: Maleri av Rasmus Christiansen.

Et historisk år for norsk presse

Ildsjelene gleder seg til å lansere det etterlengtede spleiselaget om norsk presses historie.

Avishistorien fra 1660 til 2010 presenteres i april 2010, ikke helt tilfeldig knyttet opp mot 100-årsjubileet til Norsk Presseforbund. Også Mediebedriftenes Landsforening fyller 100 år i 2010. Dermed ligger det an til betydelig festivitas, til tross for tøffe tider i bransjen.

Etter nøyaktig ti år med forberedelser, forskning, skriving og innsamling av illustrasjoner, er det nå hektisk innspurt i produksjonen av «Norsk Presses Historie 1660-2010». Aviser, konserner, organisasjoner og institusjoner har bidratt med 16 millioner kroner til det fire bind store historieverket.

Dugnad

– Jeg frykter mange sinte blikk fra redaktører og journalister som mener deres avis er stemoderlig behandlet. Det får jeg finne meg i. Det vesentlige for oss har vært å presentere de felles og grunnleggende trekk i historien om den mangfoldige norske pressen, sier en engasjert hovedredaktør for bokverket, medieprofessor Hans Fredrik Dahl.

Bilderedaktør Nils E. Øy er fortsatt på frierferd til redaksjoner og enkeltpersoner for å sikre gratis bruk av de i alt 1.300 illustrasjonene.

– Aviser, fotografer og tegnere har stilt opp med glede. Ingen har sagt nei. Så dette blir en fantastisk dugnadsinnsats. Det mest utfordrende har kanskje vært å finne illustrasjoner fra 1600-tallet, men det var samtidig den morsomste oppgaven. Den stilte krav til kreativiteten vår.

Leseklubber

På avisbransjens vegne får vi håpe at dagens negative utvikling ikke går så langt at markedet igjen vil begrense seg til leseselskaper, der noen få samfunnsinteresserte møtes og fordyper seg i aviser de har spleiset på. Det var tilfellet for tre-fire hundre år siden, før aviser ble allemannseie.

– På 1700- og 1800-tallet fantes en rekke klubber og leseselskaper som kom sammen for å lese aviser og diskutere innholdet. Dermed delte de også på kostnadene til avisene, sier Øy.

La på seg

I Christiania fant vi blant annet leseselskapet Athenæum, som startet i 1832. Flere større byer hadde lignende, selv lille Sarpsborg fikk sin Sarpsborg Avisklub i 1883. Noen steder fortsatte dette som herreklubber, men funksjonen ble etter hvert overtatt av de såkalte kaffehus, eller kafeer.

Den opprinnelige planen var å presentere en samlet framstilling av norsk presses historie 1763-2010. Det er gjennomført en del ny forskning knyttet til bokprosjektet, og både tidsspenn og sidetall har derfor lagt på seg siden de første planene ble lagt. Når leserne får bind 1 i hendene, vil de se at det dekker perioden fra 1660, det vil si drøyt 100 år før de første avisene kom ut i Norge, og fram til 1879. Vi blir presentert for nytt stoff om forløperne til avisene, samt informasjon som ikke har vært systematisert tidligere.

Bind 2 tar for seg det som skjedde mellom 1880 og midnatt 8. mai 1945. Bind 3 handler om norske avisers etterkrigshistorie. Bokstyret, nedsatt av Norsk Pressehistorisk Forening, vedtok nylig å utvide sidetallet i bind 3 med omkring 100 sider.

Totalt blir det dermed mellom 1.700 og 1.800 sider pressehistorie mellom de åtte permene.

374 aviser

– Jo nærmere vår egen tid vi kommer, jo større er naturlig nok kildetilfanget. Det har skjedd enormt mye i bransjen etter krigen. Det ville vært sørgelig å måtte kutte her, sier Øy.

Bind 4 inneholder en presentasjon av 374 norske aviser. Dette er alle avisene som har hatt en levetid på mer enn 25 år, eller som har hatt en spesiell plass i pressehistorien. Hver av dem presenteres på én side. Hele 130 forfattere, blant annet lokalhistorikere og journalister, har bidratt med stoff til bind 4.

– Det har vært en utfordring å finne historiske opplagstall for små aviser rundt i landet, poengterer Øy.

Tidligere forsøk på å skrive norsk presses historie har falt i fisk. Denne gangen har gjennomføringsviljen vært mer enn stor nok. Første seminar fant sted 10. april år 2000, med fokus på de som tidligere hadde forsøkt å samle pressehistorien (http://tinyurl.com/yzv8p3e).

– Enestående

Lederen av bokstyret, Per Johan Feet, er strålende fornøyd med oppslutningen om pressehistorieprosjektet. Sammen med tidligere sjefredaktør i Dagbladet, Arve Solstad, sto han i spissen for arbeidet med å finansiere bokverket.

– Responsen hos mediekonsernene, enkeltaviser, bransjeorganisasjonene og Fritt Ord har vært enestående, sier han.

Det grafiske firmaet Laboremus Prepress i Oslo er ansvarlig for design og ombrekking av de fire historiebindene, som skal trykkes på nyåret.

– Det har vært veldig morsomt å være med på samarbeidet med så viktige forfattere. Dette er et stort løft for mediemiljøet, et stort spleiselag. Men jeg innser at det blir en utfordring å selge historieverket til en kjøpegruppe som er vant til å få bøker kastet etter seg, sier en spent forlagsredaktør Hege Gundersen i Universitetsforlaget.

Annonser

Stikkord:

Ledige stillinger:

Søknadsfrist
31.12.2014

Les også

Innfører nettbetaling hos flere mediehus over nyttår.

Ledelsen tilbød en hundrelapp mer i måneden. Brudd i forhandlingene.

60 heldige får 20.000 kroner hver av NJ for å dra på tur.