Pål Refsdal løslatt

Jeg lurer på et par ting i forbindelse med denne artikkelen (det er jo mulig dere kommer tilbake til det etter hvert). Hvem hadde et taushetsønske, og hvilke begrunnelser hadde redaksjonene for å etterkomme ønsket?

fornuftig ut. Hadde bare vært interessant å høre argumentene, om det hadde vært mulig.
Takk for raskt svar, Helge!

I tillegg til at tausheten ga myndighetene ro til å arbeide gjennom lokale kontakter, er denne linjen også anbefalt for å undergrave effekten av gisseltaking.
Grovt sakt kan man si at målet med gisseltaking enten er politisk eller økonomisk, eller en kombinasjon av disse. Typiske politiske mål er å få oppmerksomhet og støtte lokalt og blant likesinnede, eller å bidra til å skape frykt blant internasjonale aktører som opererer i området. TV-videoene med gisler i Irak er eksempler på dette. Gisseltakingen i Afghanistan har i større grad vært økonomisk motivert enn politisk- målet har vært å få ut løsepenger.
Mediedekningen kan føre til at det går prestisje i saken, at størrelsen på de økonomiske kravene øker, og også til at andre grupperinger ser at kidnapping både gir oppmerksomhet og penger.
Men det finnes også eksempler på at mediedekning har bidratt til at gisler løslates. Da Alan Johnston ble kidnappet på Gaza 12. mars 2007 svarte BBC og resten av den internasjonale medieverden med tung mediedekning for å legge presse på palestinske myndigheter for å få ham løslatt. Dette skjedde i samråd med britiske myndigheter. Johnston ble løslatt 4. juli 2007.
Konsekvensene av mediedekning må derfor vurderes fra situasjon til situasjon, og det gode grunner til å følge rådene fra UD i slike saker.

I følge INSIs http://www.newssafety.org/index.php oversikt ble minst 72 redaksjonelle medarbeidere kidnappet i 2007. 16 av disse ble drept. På INSIs hjemmesider ligger det også risikovurderinger og klare råd for journalister som vurderer å reise til konfliktfylte deler av verden eller områder i Afghanistan.

Mener Trond Idås og NJ at vi skal være et redskap for myndighetene, slik at effekten av kidnappinger undergraves?
- Slik at myndighetene får ro til å forhandle?
Mener NJ at det samme skal gjelde ved kidnappinger i Norge?
- Mener NJ at vi ikke skal omtale kidnappinger generelt - for å unngå at det "går prestisje i saken, at størrelsen på de økonomiske kravene øker"?
Eller var det bare i Afghanistan?

Jan Oddvar Eide
Fædrelandsvennen

Jeg synes det er ganske lett å akseptere de konkrete argumentene i Refsdals tilfelle. Er også enig med Idås i at det er store forskjeller på Afghanistan og Midtøsten, der både sivilsamfunnet og andre, dels sterkere grupper kan være medspillere når noen blir kidnappet.

Det er også forskjell på grupper som kidnapper. Noen er interessert i negativ omtale, andre regner respekt i offentligheten som en del av sin politiske kapital.

Samtidig leder de konkrete og særlig de generelle argumentene i retning av det amerikanerne vel kaller en slippery slope. Når det argumenteres for å tilbakeholde viktig informasjon for å redde liv, kan synspunktet også utvides til å begrense omtalen av noen typer terrorhandlinger.

Hvis terrorens hensikt er å skremme befolkningen og slik oppnå politiske resultater, dempes antakelig effekten ved hel eller delvis blackout. Det kan tenkelig redusere verdien og dermed faren for terrorhandlinger mot sivilbefolkningen. Dette synspunktet har jo vært framført ved flere anledninger, og mediene har stort sett forkastet det.

Idås nevner selvmord, men dette (copycat, herming) er også argumentet for å tone ned omtalen av f.eks. skolemassakre. Også her synes jeg det finnes gode grunner både for og mot.

Det er ikke helt opplagt at nyhetsblokade er riktig når målet er å verne journalister (og hjelpearbeidere), men ikke når hensikten er å verne sivilbefolkningen i Afghanistan eller andre steder.

å forsure debatten, hvis det er derfor innlegget mitt ble fjernet... Det var mest ment som en billig punchline om et høvelig aktuelt medietema. Men det er kanskje ikke lov?
Uansett, jeg har blogget om saken, som har utviklet seg til en fin diskusjon her på journalisten: http://mediekritikk.wordpress.com/2009/11/12/hva-far-hele-medienorge-til...

og nå har du jo gjengitt innholdet, så det var altså ikke det villeste overtrampet i historien. Det var jo godt.