Anklagd i Skaun

Drapet på 15 år gamle Oda Moe i Skaun sendte et tjuetall journalister og fotografer til bygda som ligger fire mil sørvest for Trondheim.

I dagene etter drapet ble Dagbladet kritisert for å ha navngitt den siktede 18-åringen og brakt bildet hans på forsiden, et bilde avisen hentet fra Facebook. Så møtte mediene i fellesskap anklager om at de hadde tilbudt ungdommer penger for informasjon og bilder om offer og gjerningsmann og forsøkt å ta seg inn på ungdomsklubben i Skaun.

Beskyldningene ble tilsynelatende raskt akseptert som sannferdige, både av bygdefolk, andre medier og kommentatorer. Vi har forsøkt å faktasjekke om det er hold i anklagene.

Landet rundt

– Vi vet om mange som har blitt oppringt av journalister og blitt tilbudt penger for å gi dem informasjon og bilde av den siktede, fortalte 18-åringene Ragnhild Heggem Fagerheim og Astrid Almlid Andersen til NRK Trøndelag fire dager etter drapet.

Opplysningen ble fanget opp av NTB og gjengitt i aviser landet rundt.

Det er liten tvil om at mange lesere forbandt anklagen om betalingsjournalistikk med Dagbladet, som allerede var uglesett for sin omtale av gjerningsmannen. Han og Moe var naboer og venner, og bygda har forsøkt å verne begge familier.

Annenhånds kilder

Antydningen om at mediene var villige til å bestikke ungdommer for å få informasjon, baserer seg på annenhånds og anonyme kilder. Fagerheim er medlem av elevrådet ved Orkdal videregående, Andersen er venninnen hennes. Begge jentene sier de ble fortalt om pengetilbudene fra ungdommer som ikke vil stå fram.

– Spurte dere hvem som tilbød penger og hvor mye det dreide seg om?

– Nei, og jeg tror ikke det kom så langt som til konkrete beløp, sier Andersen.

– Jeg regner med at ungdommene sa nei med en gang og at det ble med det.

Hun mener det er tre ungdommer som har fortalt om pengetilbud og antar at journalistene har hentet navnene deres fra Facebook.

Ragnhild Heggem Fagerheim føler seg 100 prosent sikker på at ungdommer er tilbudt penger for bilder, og at de var under 18 år.

Troverdige

Eirik Stokstad Brødholt intervjuet de to jentene for NRK-programmet Her og Nå. Der sa de blant annet:

– Elever på skolen er blitt ringt opp og tilbudt penger for å gi ut bilder, for å gi ut informasjon. De har utnytta veldig mange ungdommer i denne saken for å skaffe seg informasjon. Unge folk fra 13 til 15 år, de aner ikke hvordan de skal håndtere medier og aner ikke at det de sier, kan bli vridd til noe annet. Det er medienes oppgave å informere. Men da syns jeg heller de kan gå til noen voksne.

Brødholt forteller at de to jentene virket svært troverdige. Han ba dem kontakte vennene som hadde fortalt om pengetilbud for å forsikre seg om at det ikke var sladder. Dette var elever på Orkdal videregående, der siktede var elev i fjor. NRKs reporter snakket ikke selv med kildene. Han mente det var riktig å gjengi påstandene, siden ingen konkrete medier ble omtalt.

Påstand mot påstand

Det har ikke lykkes Journalisten å få påstandene bekreftet. Skauns ordfører, medlemmene av kriseteamet og skoleledere har alle hørt anklagene, men ingen av dem vet om de er riktige. Gjennom Fagerheim og Andersen har vi forsøkt å få kontakt med ungdommene som fortalte at de ble tilbudt penger, uten at det har gitt resultat. De to gymnasiastene har forsøkt å hjelpe oss, men så langt har ikke historiens opphavspersoner ville snakke mer om saken, verken åpent eller med kildebeskyttelse.

Da beskyldningen om pengetilbudene ble gjengitt, knyttet NRK.no dem indirekte til Dagbladet ved å intervjue etikkredaktør Lars Helle som eneste utøvende medierepresentant. Han avviste at Dagbladet hadde tilbudt penger for bilder eller annen informasjon.

NTB gjentok koblingen og intervjuet i tillegg Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet, som mente det er i strid med god presseskikk og vil svekke medienes renommé «hvis denne type virksomhet fester seg». Kokkvold understreket at han ikke vet om det ble begått slike etikkbrudd i Skaun.

– Dette rammer jo spesielt oss, sier Kjell Ivar Myhr ved Dagbladets Trøndelagskontor. Han dekket drapssaken sammen med reporter Harald Klungtveit. Begge benekter ethvert kjennskap til pengeløfter.

Kontroll

Journalisten har underveis stilt noen kontrollspørsmål til våre kilder i saken, både reportere og sambygdinger av drapsofferet.

Vi har undret oss over at ungdommer skulle fortelle hverandre om pengetilbud fra pressen, uten at beløp eller mediets navn blir nevnt. Blant svarene er at den som framsatte tilbudet ikke presenterte seg, at tilbudet ble avslått så kontant at det ikke ble snakk om beløp, og at de som ble kontaktet, ikke ønsket å si mer om saken.

Det har også vært vanskelig å finne en troverdig forklaring på at aviser skal ha tilbudt penger for bilder av siktede eller drapsoffer. Bare Dagbladet har navngitt 18-åringen og illustrert det med bildet fra Facebook. Alle har brukt familiens bilde av Oda Moe. Med unntak av Adresseavisen, som avbildet drapsofferet dagen før konkurrentene og brukte et bilde fra Facebook.

Konklusjon

Der står saken, så langt vi vet. De ubekreftede beretningene om betalingsjournalistikk er blitt heftende ved Dagbladet, tilsynelatende uten konkret grunn. Samtidig er inntrykket av at mediene tråkker over grenser i drapssaker og overfor ungdom, forsterket.

Ungdommene som fortalte bekjente om bestikkelsesforsøkene, har verken stått fram eller latt seg kontakte. Ingen av de voksne aktørene vi har snakket med, kan bestyrke anklagen.

Ingen medier er identifisert, og det har heller ikke vært mulig å sannsynliggjøre at noen blader, aviser eller etermedier har tilbudt penger.

Så langt Journalisten har maktet å forfølge påstandene om betalingsjournalistsikk, kan de ikke bekreftes.

(Helge Øgrim var reportasjeleder og redaksjonssjef i Dagbladet.no 2000-2007)