Kokkvold visste

– Min rolle er knapt nevneverdig. To redaksjoner kontaktet meg i fortrolighet mandag og ba om råd. Men da hadde redaktørene allerede sagt ja til å tie. De som spurte meg var ikke redaktører, sier Kokkvold, som forteller at samtalene gjaldt usikkerhet om hvor lenge man burde sitte på nyheten og hva som skulle til før man burde publisere.

– Du sa ingenting om dette da du kommenterte saken?

– Men jeg var ikke involvert i beslutningen om å tie, den var det redaktørene som tok hver for seg. To redaksjoner ville høre mine synspunkter, men da var beslutningen tatt.

Kokkvold tror ikke redaktørene føler seg bundet til å følge en lignende anmodning framover.

– De vil nok heller kvie seg for å gjøre det samme, både redaktørene og UD.

Den varierende holdningen til møtet i UD er betryggende tegn på drøftinger og uro underveis, mener Kokkvold.

– Slik medier fungerer skal de ikke gi noe evig løfte. Jeg har forståelse for at TV 2 var litt betenkt. Man skal passe på å ikke la seg presse inn i noe man føler seg bundet av.