Journalister på bølgelengde

I disse innsparingstider kan slike tilbud være interessante, også for mediebedrifter. Wave er det foreløpig siste våpenet fra Google i kampen mot hovedkonkurrenten Microsofts betalte PC-programmer. Neste år kommer Google med Chrome OS, et gratis og nettbasert operativsystem.

Et sterkt økende antall nettbrukere, blant dem mange journalister og redaksjoner, prøver nå ut en tidligutgave av Wave. Noen beskriver dette gratisprogrammet som et revolusjonerende kommunikasjons- og samarbeidsverktøy, mens andre foreløpig har problemer med å se fordelene.

To for én

Google betegner Wave som et forsøk på å rydde opp i e-postkaoset i innboksene våre. Hovedprinsippet er at kommunikasjonen med dem vi er oftest i kontakt med samles i én strøm – eller bølge.

Martine Aurdal, leder av samfunnsavdelingen i Dagbladet, er blant de ivrige testbrukerne.

– I dag bruker vi Google Dokumenter og GTalk aktivt i redaksjonen som planleggingsverktøy og chat. Google Wave kan, når alle er med, erstatte disse to verktøyene i svært mange tilfeller. To for én, perfekt for planleggingsdokumenter som ikke skal inn i produksjonsverktøyet vårt, forteller Aurdal, som også bruker Googles e-postprogram Gmail privat.

95 prosent

Ifølge Google Norge-sjef Jan Grønbech er selskapets mange tilbud allerede en del av hverdagen til 95 prosent av de norske nettbrukerne.

– Det er morsomt at det kommer nye ting fra Google på løpende bånd, sa Grønbech på Fagpressedagen 2009 nylig.

Alle de store nettleserne på markedet er gratis, blant dem Google Chrome. Men i motsetning til Microsoft byr Google i tillegg på en omfattende og kostnadsfri verktøykasse:

• Google Apps: Gmail e-postprogram, Google Docs dokumenter og regneark og Google kalender, i konkurranse med Microsofts Office-pakke.

• Google Talk (GTalk) for lynmeldinger, telefon/videotelefon.

• Google oversetter (som gir langt mindre lattervekkende resultater enn tidligere).

• Google søkestatistikk og trafikktelleren Analytics.

• Google Earth/Google Maps for satellittbilder og kart.

Mister kontroll

En fordel med disse tjenestene er at du får tilgang til dine egne e-poster, dokumenter og bilder fra en hvilken som helst PC eller mobiltelefon. Usikkerhetsfaktoren er at man mister kontroll, og at man må velge å stole på at Google er et trygt sted å plassere informasjonen. For tre-fire hundre kroner per ansatt i året kan bedrifter kjøpe utvidet lagringskapasitet på Googles servere.

Google Wave er ikke et nytt sosialt medium, selv om det inneholder elementer av samme kommunikasjonsformer som i Twitter og Facebook. 35 personer har så langt registrert seg på en liste over norske journalister som har fått tilgang til å prøve ut tidligversjonen. Men antallet mediefolk som forsøker å komme på bølgelengde er langt høyere og øker raskt. Utfordringen er å få en invitasjon fra en som allerede bruker Wave.

Slike invitasjoner florerer på nettet for tiden. Etter førlanseringen 30. september ble Wave-invitasjoner omsatt for over 150 dollar på nettauksjonsstedet eBay. En såkalt betaversjon av Wave, tilgjengelig for alle, er ventet på nyåret.

Bølgeintervju

Journalisten benyttet Wave til å gjennomføre et felles intervju med en håndfull utvalgte testbrukere i norske medier. I samme dokument la vi inn et avstemningsskjema, der fire av journalistene svarte ja på spørsmålet om de tror Wave vil bli et viktig arbeidsverktøy for mediefolk. Én svarte kanskje.

Både Martine Aurdal, Gunnar Stangeland fra Jærbladet og frilanserne Janne Juliussen (Adresseavisen) og Fredrik Mandal (Trønder-Avisa) er positive etter å ha prøvd Wave.

– Profesjonelt ser jeg først og fremst nytten i forhold til å dele informasjon og få tilbakemeldinger fra medarbeidere uten å måtte benytte epost. Problematikken rundt masse- eller gruppeutsendelse av e-post, reply/reply to all, videresending med og uten vedlegg løses med Wave, mener Stangeland.

Frilanser Ida Aalen stiller seg mer avventende, og andre brukere har gitt uttrykk for at Wave så langt virker noe rotete og uoversiktlig.

Sikkert?

Ingen av Wave-testerne Journalisten intervjuet er redd for at informasjon skal komme på avveie.

– Jeg ser helt klart betenkeligheter med å legge ut privat eller sensitiv info på Googles tjenester. Likevel har jeg mye liggende der, og det tar ikke fra meg nattesøvnen. Sjansen er vel større for at noen skal stjele Mac-en min enn at data på Googles servere kommer på avveie, poengterer Mandal.

– Jeg har valgt å ta sjansen på at det som ligger på Googles servere i hovedsak ligger trygt. Spesielt varsomme kildeopplysinger og slikt holder jeg på egen server eller papir, sier Aurdal.

– Stoler på oss

Google Norge-sjef Grønbech sier til Journalisten han godt skjønner at brukere kan være skeptiske. Han mener imidlertid at nettbasert datalagring er langt sikrere enn å ha innhold liggende på enkeltmaskiner.

– Det er ekstremt sikkert å lagre programmer og informasjon hos oss. Store, tunge og kompetente aktører, som universiteter og høyskoler i Norge og USA, stoler på oss. Hele skoleverket i Norge bruker Google Docs i undervisningen, sier Grønbech.