Klager konkurrent til PFU
Varden beskylder erkefienden TA for tekstreklame.
Les mer om
Les også
I Telemark er aviskonkurransen hard, med to nærmest like store konkurrenter. Nå har Edda-eide Varden klaget A-pressens Telemarksavisa inn for PFU. Vardens redaktør Lars Kise mener avisen har brutt tekstreklameplakaten.
TAs redaktør Ove Mellingen synes det er pussig at Varden klager dem inn. Mellingen mener avisen heller burde se på egen historie før de tok tak i andres.
Pussig
– Varden er så vidt jeg vet den eneste avisen som i Telemark som er blitt felt for dette tidligere. Dette er en side som er merket med annonse, og den har samme typografi som er på andre annonser. Jeg synes det er pussig at Varden har klaget oss inn på dette, sier Mellingen.
At Mellingen tar opp at Varden tidligere felt for brudd på tekstreklameplakaten, finner redaktør Lars Kise besynderlig.
– Det var før min tid som redaktør. Jeg synes det er destruktivt av Mellingen å svare på denne måten fremfor å ta selvkritikk, sier Kise og poengterer at det er flere år siden Varden ble felt for dette.
Kise sier han ble overrasket da han oppdaget at det som så ut som en artikkel var en annonse. Spesielt fordi annonsen er utstyrt med bylinen til en journalist som jevnlig skriver for TA.
Byline
Mellingen forteller at det ville vært underlig om vi skulle underslå den informasjonen bare fordi navnet dukker opp flere steder i avisen.
– Denne typen annonseopplegg er ikke spesielt vanlig i TA, men en byline er ikke signal om det ene eller andre, ut over hvem som har skrevet teksten. Det er ikke et brudd på Vær Varsom å opplyse det på en annonsetekst. Annonsen står sammen andre annonser i samme opplegget, og er fysisk skilt fra annet redaksjonelt stoff. Den er altså tydelig merket «annonse» og har ikke typografi som vanlig redaksjonelt stoff. Bedriften som er omtalt har heller ikke betalt for denne omtalen. Men det er en del av et annonseopplegg, sier Mellingen.
TAs redaktør er spent på hva PFU konkluderer med i forhold til klagen. Men han sier at han ikke tror at PFU-instituttet er tjent med klager av denne typen. Spesielt fordi den, mener han, kan mistenkes for å ha med mer konkurranseforhold enn faktiske forhold å gjøre.
Hevnaksjon
Vardens ansvarlige redaktør Lars Kise forteller at avisen klaget inn annonsen fordi han gjentatte ganger har sett annonser som ligner redaksjonelle tekster, og motsatt. Kise mener også at mediene bør være flinkere til å klage hverandre inn til PFU på det de mener er brudd på tekstreklameplakaten.
– Med tekstreklameplakaten er det ingen opplagte ofre, så noen må gjøre det. Og da gjorde vi det for å finne ut hvor grensen går. Dette er ikke noen hevnaksjon, men det er sunt å få tydeliggjort hvor grensen går, også i Varden.
– Vår konkurrent Varden har hengt seg opp i at det er byline på den som hadde skrevet annonsen. Det ville vært underlig prinsipielt om vi skulle underslå den informasjonen fordi vedkommende frilanser har ulike jobber både for oss og andre aviser.
Saken skal behandles i PFU førstkommende tirsdag. Du kan følge behandlingen via web-tv på Journalistens nettsider.
(Sist oppdatert: 20.11.2009 11:17)- Logg på for å skrive kommentarer.
Del med venner
Siste kommentarer
- Shazia Sarwar om Nye aksjoner mot Dagbladet
- Per Flåthe om Nye aksjoner mot Dagbladet
- Kristine Løwe om Nektes P4-praksis
- Helge Øgrim om Helle fikk pepper på Hell
Da du var 20, hadde du sett for deg at det skulle bli like lett å sjarmere folk når du ble 70?
Aftenposten griller Gerhard Heiberg.
Mediefolk
Øystein Sørumshagen (31)
[09.02.2010]slutter som nyhetsredaktør i Buskerud-avisen Bygdeposten for å bli informasjonsrådgiver for KrFs stortingsgruppe. Sørumshagen har vært nyhetsredaktør i Bygdeposten siden 2003.
»Per Christian Magnus (50)
[08.02.2010]er ansatt som journalist i NRK Hordaland. Han kommer fra TV 2, hvor han har 15 års erfaring som utenriksreporter, redaksjonssjef og dokumentarfilmskaper.
»Stian Saur
[08.02.2010]har begynt som kommunikasjonsrådgiver i Troms fylkeskommune. Han kom fra stilling som journalist i Nordlys, og har før det vært ansatt i VG, Bladet Tromsø og Radio Tromsø.
Erlend Frafjord (37)
[08.02.2010]har tatt sluttpakke etter 11 år som journalist i Stavanger Aftenblad. Han var tidligere journalist i Bergens Tidende.
»Leif Gjerstad (58)
[05.02.2010]er ansatt i halvtidsstilling som journalist i Journalisten, etter å ha vært tilknyttet redaksjonen som vikar og frilanser de siste årene.
»Aksjekurser
Symbol Last Change SCH.OL POL.OL MEC.L MTG-B.ST PSM.DE RSS innenriks
RSS utenriks
Det var vel i sommer at TA hadde en sak som definitivt må ha vært tekstreklame. Etter hva jeg husker så handlet det om en eller annen motorsykkel som var så utrolig billig og som man kunne få igjen ungdommen med.
Høres det spennende ut? Vel den var tydeligvis så spennende for TA at den ble slått opp som hovedoppslag, samt med en rekke bilder og nøyaktig pris over ganske mange spaltemillimetere inni avisa.
Hvis det er dette TA mener er solid og god journalistikk som fortjener hovedoppslag, så er det ikke så rart at man klager dem inn når sjansen byr seg igjen.
Man kan jo spørre seg om ordet «Annonse» plassert øverst i venstre hjørne er nok til å frikjenne TA. Personlig tror jeg ikke det.
PFU har tidligere konkludert med det samme - nemlig at det å merke sider med «Annonse» ikke er nok til å opprettholde skillet mellom reklame og redaksjonelt stoff. I begrunnelsen het det blant annet at «redaksjonen burde forstått at den vanlige leser vanskelig kan skille de påklagede annonsesidene fra redaksjonelle sider i avisen».
Se for øvrig http://www.journalisten.no/node/6050
Kanskje på tide at journalistklubben i TA kommer på banen også. Strengt tatt er det de som burde fremmet denne klagen. Men jeg regner med de sender julekort til Lars Kise for at han tar ansvar.
TAs redaktør skulle lagt seg flat med en gang. Han prøver seg på en forsvarstaktikk som fort kan bli hans bane.
La oss nå et lite øyeblikk se bort fra det faktum at TA kommer til å bli dømt så det suser for å utydeliggjøre - for ikke si viske ut skillet mellom annonse og reklame.
La oss heller titte på det faktum at vedkommende redaktør i TA selv konstaterer at avisen har brukt en redaksjonell medarbeider til å produsere ANNONSER, uten at dette er problematisk prinsippielt. Det er duket for et lite eventyr.
"Ola Olsen skriver redaksjonelle tekster. Disse oppstår som følge av redaksjonelle kriterier. Enhver redaksjon med integriteten i behold etterstreber så langt det lar seg gjøre å levere sannheten. Dokumentere, avsløre, vise fakta. Sannheten - DET er jo hva journalister lever av.
Neste dag reiser Ola Olsen til den lokale bilforhandleren på hjørnet. Men denne gangen er han sendt på oppdrag fra annonseavdelingen, som mottar penger av bilforhandleren i den hensikt at bilforhandleren skal selge flere av sine produkter.
Snipp, snapp, snute, så var den avisen ute."
Det redaktøren i TA virkelig sier, er at hans journalister er til salgs. Avisens journalistikk er til salgs. Sannheten er til salgs. Det er bare å betale penger, så får du trykke nærmest hva du vil i avisen - artikkelen er jo ingen artikkel, for den er merket med annonse. Da spiller det ingen rolle hvem som har skrevet hva.
Selger du sannheten, gidder til slutt ikke folk å kjøpe avisa heller. Så kjære TA-redaktør. Legg deg flat. Start med å beklage overfor alle journalistene som trolig har deg som sitt største journalistiske forbilde. Fortsett med leserne dine. Skriv at du er kjempelei deg og at du nærmest får ikke sove om nettene, og vet ikke din arme råd. I et svakt øyeblikk solgte du sjela til djevelen fordi avisa var inne i en vanskelig tid. Jeg er sikker på at leserne vil forstå og tilgi. Det er aldri for sent. Be om tilgivelse nå.
Uansett hva du velger å gjøre, håper jeg imidlertid du holder opp med å forsvare dette makkverket i journalistenes fagblad. Det har andre forsøkt før deg, uten særlig hell.
TA's redaktør mener at PFU-instituttet ikke er tjent med at mediene klager inn hverandre. Generelt kan det ikke være tvil om at han har rett, vi kan vanligvis drive presseetisk debatt i egne spalter. Som journalister og redaktører besitter vi arenaer og kompetanse til slikt som publikum generelt ikke har. Vi bør bli flinkere til slikt, at vi drikker fredagspils med kollegaer fra konkurrerende medier bør ikke forhindre at vi på profesjonelt grunnlag tillater oss å rette kritisk søkelys på "de andre". VVP ble for ikke lenge siden endret for å inspirere til litt mer egenkritikk uten at jeg kan se at vi er betydelig flinkere i så måte.
MEN: Tektsteklame er i en særstilling fordi den generelle publikumer ikke uten videre har noen klar og definert egeninteresse i å klage inn slike saker. Det har derimot det enkelte annonsefinansierte medium. Spesielt i disse dager, mens kreativiteten i å tøyle tekstreklameetikken synes å gå på høygear, bør det komme flere klager fra røynde mediefolk - og ikke færre. At generalsekretæren i NP nylig har brukt sin initiativrett aktivt for å belyse en slik sak (Nettavisen), understreker betydningen av at her gjelder det å følge med.
Jeg har gitt TAs tilsvar til PFU - men det et par poeng som kanskje er misforståelser i denne debatten
Første innlegg: Selv om en som selger motorsykler sikkert er glad for omtale, har det ingen ting med tekstreklame i strid med Vær Varsom å gjøre at TA hadde en reportasje om ham. Den var utelukkende intitiert fordi TA mente dette var en god sak.
Andre innlegg: Det er mulig at størrelsen på annonsemerkingen kan være et punkt. Jeg ser det. Men denne siden er også utstyrt med typografi som de andre annonsene i opplegget - og annerledes enn på redaksjonell plass.
Tredje innlegg: Det er ikke en TA-journalist som har laget dette stoffet. Det er en frilanser som påtar seg ulike oppdrag for ulike aviser. At man skulle holde hans navn skjult, som prinsipiell holdning, virker fremmed for meg. Det er mennesker som skriver de fleste tekster som står på trykk, enten man opplyser hvem det er eller ikke.
Fjerde innlegg: Ja, dette er en problemstilling, som jeg ser. At konkurransen mellom TA og Varden er så intens påvirker sikkert dette. At Varden har tapt en slik sak tidligere har sikkert litt å si det også.
Til slutt: Vi i TA skal forholde oss til PFUs kjennelse og respektere den uansett hva den blir.
vennligst
Ove Mellingen
sjefredaktør
TA
TAs redaktør hevder at det ikke er en "TA-journalist" som har laget annonsen, men en "frilanser som påtar seg ulike oppdrag for ulike aviser".
Frilansjournalisten har i tillegg til oppdragene han tatt på seg for annonseavdelingen i TA, laget redaksjonelt stoff for TAs redaksjon. Jeg registrer med interesse hvilke saker TA overlater til sine frilansere. Her er noen eksempler:
Kommunale sprøytebuler: http://www.ta.no/nyheter/grenland/article4648628.ece
Departementet sa nei: http://www.ta.no/nyheter/article4639725.ece
Handikapbolig blir stortingsmat: http://www.ta.no/nyheter/grenland/article4107164.ece
Drukner i telefoner: http://www.ta.no/nyheter/article4660989.ece?service=print
– Følte meg maktesløs: http://www.ta.no/nyheter/ost-telemark/article4470831.ece
Dette mener jeg er saker som er av stor samfunnsmessig betydning. I flere av sakene reiser journalisten svært viktige spørsmål og får flere sentrale makthavere i tale. Han ser faktisk ut til å være en svært dyktig journalist og fotograf. Det er nettopp da det blir fryktelig problematisk når samme person setter bylinen sin på noe redaktøren selv definerer som annonse. En helt annen ting er at "frilanseren" umulig kan være NJ-organisert? I så fall mener jeg han også bør skamme seg.
Ser av kommentarene at kunnskapen om denne saken åpenbart er stor ute i den vide verden. Kan bare beklage at jeg ikke har hatt anledning til å ta tak i dette tidligere.
La meg, som lekpredikant, derfor kaste et klarhetens lys over det inntrufne.
Jeg har ved et par anledninger gjort redaksjonelt stoff for bilagene til TA. I likhet med fast ansatte. I den anledning forbeholder jeg meg retten til sjøl å velge ut hva eller hvem jeg skal skrive om. Grunnen til dette er nettopp at verken jeg eller avisa skal falle i den grøfta som vi altså nå har havnet i. Men naturlig nok faller det som skal gjøres, med romslig margin, innenfor tema for de forskjellige bilagene.
Det skulle naturligvis ikke stå ANNONSE over teksten. Den aktuelle siden er ikke betalt av verken forhandler eller importør. Jeg skriver aldri en annonse for NOEN. Dette er en betingelse jeg alltid setter. Her er det gjort en feil.
Saken er egentlig å betrakte som en hvilken som helst annen bilsak, som faller innenfor emnet. Dersom noen mener dette er et presseetisk overtramp, så må både blader og aviser snarest luke ut en hver form for bilstoff, da det ofte kommer annonser fra aktuelle næringsinteresser i samme åndedrettet.
Ja, jeg er medlem av NJ. NETTOPP DERFOR setter jeg altså betingelsene som jeg gjør.
Hva skamme seg angår, så gjør jeg ikke det. Når saken er levert, er den utenfor min rekkevidde. Jeg ble klar over feilen da bilaget dukket opp i postkassa. At det gjøres feil er ikke uvanlig. Denne her er ikke bra, og jeg kan forstå reaksjonene. Men enkelte klare kategoriske uttalelser fra kommentatorene burde vært byttet ut med spørsmål om forklaring på hva som egentlig har foregått i denne saken.
For øvrig takker jeg for omtalen av min rolle som journalist og fotograf. Jeg anser meg ganske ubeskjedent for å være nettopp det. Etter å ha rukket å legge mange års variert erfaring til de to yrkene.
Angående Mellingens svar til meg:
Er følgende en tittel dere i TA ville brukt, gjerne som hovedoppslag: Her kan du bowle for bare 119 kroner.
Mulig saken ikke ville blitt felt, jeg husker bare jeg reagerte veldig på at det var en ganske skanky sak. Kanskje jeg kan be om en PDF-link til saken (med både forside og hovedartikkel), som en slags ønskereprise. Det kan sikkert være med på å sette debatten i perspektiv.
Uansett, takk for svar, og lykke til i PFU når den dag kommer. Det tror jeg trengs.
Som du ser, baserer mine innlegg seg på fagbladet Journalistens gjengivelse av TA-redaktørens tilsvar, samt hans ovenstående debattinnlegg. Og din oppdragsgiver hevder det motsatte som deg - nemlig at dette var en annonse, og at alle bør forstå det, fordi avis-oppslaget er merket annonse.
Om saken forholder seg slik du beskriver, har du ikke noe skamme deg over. I alle fall ikke mer enn de fleste andre lokalavisjournalister som lager bilstoff i dette landet, som du også påpeker. Men, da har din oppdragsgiver ikke bare skuslet vekk sin egen integritet, men også satt din integritet på spill.
En annen ting som er interessant oppi dette er temabilagene som de forskjellige avisene har med jevne mellomrom.
Jeg synes det er en uting at redaksjonelle medarbeidere i tide og utide skal bli shippet ut for å lage bilartikler eller hus og hjem-artikler utelukkende for at annonseavdelingene skal få solgt annonser relatert til artiklene journalisten skirver.
Iblant når jeg har vært ute for å lage slike saker føler jeg at det strider mot den jobben jeg egentlig er ansatt for å gjøre.
Det virker også som at det er nedrivingen av denne veggen mellom markedsavdeling og redaksjonen som har gjort at TA har havnet i situasjonen de har gjort nå.
Endelig en side av saken som fortjener debatt. Du har helt klart et poeng, når du beskriver dine følelser for slike "oppdrag".
Saken er imidlertid todelt. Å stå på idealene er alltid en god side ved en hver som arbeider i yrker der habilitet og etikk går hånd i hånd. Dessverre vet vi som har levet noen år at det ikke nødvendigvis gir klingende mynt på kistebunnen. Og her er vi ved en av de store hengemyrene i pressens daglige liv. Uten inntekter, ingen avis. Ingen avis, ingen journalister. Snakk om uhyggelig spiral.
Jeg tror det er få jorunalister som sier plent nei til å lage bilagsstoff. Dels fordi det gir inntekter til arbeidsplassen, og fordi det ofte er "lett" arbeid.
Kanskje burde avisbransjen lete etter andre løsninger?
Klart at avisen må ha inntekter. Men hvis pengene ikke kan komme inn til avishuset uten at journalistene skal være markedsavdelingens løpegutter, så er det noe som er alvorlig galt.
I sommer skulle jeg lage en temaartikkel om et bilverksted/båtopplag. Vedkommende annonserte sjelden i avisen, og markedsavdelingen hadde gitt opp å kontakte ham. Markedsavdelingen hadde dog fått nyss i at en av journalistene var på vei for å lage en sak, og under intervjuet ringte en av selgerne for å selge en annonse. Annonsen ble solgt, og jeg ble takket av annonseavdelingen da jeg kom tilbake. Det gir ikke bare en vond smak i munnen, men det gjør at jeg føler jobben min blir helt meningsløs, selv om saken isolert sett var helt grei.
Jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke skal skrive om bedrifter, men jeg mener det er et stort integritetsproblem for journalistenes (og redaksjonens) del når avisen legger opp til et slags samarbeid mellom markedsavdeling og redaksjon.
Dagens PFU-møte var ingen suksess, hverken for PFU-sekretariatet eller utvalget.
Først måtte klagen på Telemarkavisa for brudd på Tekstreklameplakaten utsettes fordi vesentlig informasjon manglet i sakspapirene. Deretter kjørte utvalget seg fullstendig fast under behandlingen av klagen på TV 2-outing av Stabæk-supporter. Hele tre saker måtte utsettes til desembermøtet.
TA lurte frilanser
Vardens klage på TA har tatt en selsom vending etter at Per Flåthe, frilansjournalisten som skrev teksten i annonsen Varden mener ligner for mye på redaksjonelt stoff, i debattinnlegg i Journalisten.no den 20. november kunne informere at han aldri visste at det dreide seg om en annonse. For ham var dette en vanlig redaksjonell sak. Dette nevnte imidlertid aldri TA-redaktør Ove Mellingen i sitt tilsvar i klagesaken. En nærliggende konklusjon er da at TA satte Flåthe på saken uten å informere ham om at det dreide seg om et koblingsopppdrag. Da saksbehandler Kjell Nyhuus muntlig fremla denne tilleggsinformasjonen under dagens møte, kom et overrasket PFU til at saken måtte utsettes.
HaugsgjerdFail
I behandlingen av klagen på TV 2 for outing av Stabæk-supporter viste PFU seg fra sin mest synsete og supperådaktige side. http://www.journalisten.no/video/29677 Etter nærmere tre kvarter med stadige gjentagelser, utflytende innlegg og ustrukturert debatt, kom man endelig til at man ikke klarte å bli enige. En oppsiktsvekkende svak møteledelse av Hilde Haugsgjerd, som overtok for inhabile Odd Isungset som PFU-leder, var en hovedårsak til at det gikk slik. Hun skiftet stadig egne perspektiver på saken, og bega seg ut på lange subjektive utfall mot fotballjournalistikk i sin alminnelighet, istedenfor å knytte diskusjonen til sakens prinsipielle sider. At hun til å begynne med måtte spørre om hvordan tidslinjen for TV2-innslagene om saken var, tyder på at hun ikke hadde rukket å lese sakspapirene.
Terningkast til PFU
Her er mine terningkast til PFU-medlemmene for behandlingen av Stabæk-supporternes klage på TV 2:
Hilde Haugsgjerd: 1. Man grep seg i å tenke på hvor frustrerende redaktørmøtene i Aftenposten må være og vil bli om hun får jobben som sjefsredaktør.
John Olav Egeland: 5. Markerte seg nok en gang som den i PFU med størst evne til å gå rett til sakens kjerne og til å holde fast ved dens prinsipielle sider.
Halldis Nergård: 3. Famlende som vanlig. Men overraskende at hun ikke i denne saken, som så ofte ellers, falt ukritisk ned på det innklagede presseorganets side.
Camilla Serck-Hanssen: 5. Som vanlig den beste og mest saklige av allmenhetsrepresentantene.
Eva Sannum: 4. Lot seg ikke vippe av pinnen da Haugsgjerd avbrøt henne, og holdt fast ved det hun mente.
Ingeborg Moræus Hanssen: 1. Som vanlig var innleggene hennes uklare, sterkt synsende og preget av manglende sakskunnskap. Var umulig å forstå hvor hun ville og hva hun egentlig mente om klagen. Uklart om hun skjønte hva hun stemte på til slutt.
Per Edgar Kokkvold: 2, og da får han ett poeng for sin som alltid sympatiske fremtoning. I denne saken fremstod han som en aktør i PFU som i lange, subjektive og merkelig ustrukturerte innlegg forsvarte sekretariatets innstilling om å frifinne TV 2. Det skal dog sies at dette ikke kan ha vært lett ettersom innstillingen åpenbart hadde store svakheter. Hans synspunkter på når 17-åringen var identifisert var underlige.
Følg Anders Cappelen på Twitter
Anders Cappelen har observert et PFU-møte og delt ut karakterer, som om han skulle være en uavhengig dommer, hvilket han absolutt ikke er.
Cappelen skriver at "vesentlig informasjon manglet i sakspapirene" i Vardens klage mot TA. Det manglet ingen vesentlig informasjon i sakspapirene. Men på møtet kom det fram informasjon, hentet fra Journalisten etter at tilsvarsrunden var avsluttet, som utvalget mente TAs redaktør burde få anledning til å kommentere.
Så gjør Cappelen et poeng av at PFU diskuterte en (vanskelig)sak i nesten tre kvarter før man skjønte at det ikke var mulig å komme til enighet. Dette er samme mann som lenge har geberdet seg over at utvalget bruker altfor kort tid på hver sak.
Det er riktig at også to andre klagesaker ble utsatt. Og grunnen? Blant annet at vi har villet komme våre kritikere - de som har foreslått en totrinnsbehandling - delvis i møte: Når det er åpenbart at utvalget vil endre sekretariatets forslag til uttalelse, utsettes den endelige avgjørelsen. Sekretariatet noterer seg utvalgets føringer, og legger fram et nytt forslag på neste møte. Dette kan også kalles grundighet.
Ikke alle saker er like enkle for PFU som det Anders Cappelen mener de bør være. Og det behøver ikke nødvendigvis være PFUs feil.
Cappelens terningkast gidder jeg ikke å kommentere.
I et innlegg på journalisten.no 28. oktober i år presenterte jeg mitt kritiske syn på live filming/streaming av PFUs møter og konsekvensen denne type fokus kan få. (innlegget kan leses her: http://www.journalisten.no/story/59365#comment-842 )
I Anders Cappelens innlegg (over) har jeg fått god hjelp til å illustrere mitt poeng: Hvis slik livedekning fører til en tabloidisering av selve debatten fremfor sakens utfall, er jeg redd PFU tvinges i en retning ingen er tjent med.
Jeg antar at de færreste tar Anders Cappelens terningkast på alvor. Like fullt illustrerer de på en utmerket måte hvordan anmeldelsen av medlemmenes innsats i ytterste konsekvens vil kunne føre til samme utviklingen som man stadig kritiserer politikere i valgdebatter for; at utsagnene er så trimmet, tabloidisert og innøvet at møtet går fra å være en samtale til å bli en oppvisning.
Hvis målet for et utvalgsmedlem i PFU-møte skal være, slik Cappelen indikerer i sine ”anmeldelser”, å standhaftig stå på det synspunktet man kommer inn med, kan vi vel like godt lese dokumentene hjemme og sende inn vår stemme på mail.
Når ble debatt, refleksjon og evnen til å skifte standpunkt en negativ egenskap?
(Eva Sannum - allmenhetsmedlem i PFU)