Kommunen blar opp igjen

I mars i fjor så ÅmliAvisa dagens lys i den lille kommunen Åmli i Aust-Agder. Liten fordi kommunen teller i underkant av 2000 sjeler. Likevel klarer den relativt ferske avisen å holde et opplag på rundt 1300 eksemplarer. Nok til å kvalifisere til produksjonsstøtte, hadde det vært 1. januar avisen kom på gata for første gang, og ikke i mars.

Journalisten har tidligere besøkt ÅmliAvisa, les saken her.

Det begynte med at folketallet i Åmli falt kraftig over flere år. Dermed satte kreative sjeler seg ned for å finne ut hvordan man skulle hindre fraflyttingen, samtidig som man appellerte til innflyttere.

Begrensninger

Behovet meldte seg tidlig for en lokalavis der innbyggerne fikk vite hva som skjer i nærmiljøet. Prosjektgruppen gjorde det klart at en avis ble det først når 500.000 kroner var reist i aksjekapital. Sambygdingene og næringslivet gikk inn som eiere. Det samme gjorde kommunen, med 200.000 kroner og en aksjepost på 36,5 prosent, forteller ansvarlig redaktør og daglig leder Inger Stavelin.

– Hvordan er det å ha kommunen som eier i disse ulvetider?

– For det første var de kloke de som lagde vedtektene, for der står at ingen enkeltaksjonær kan stemme for mer enn 10 prosent av aksjene. Dessuten kan ikke offentlige eiere kan eie mer enn 49 prosent, gjør de det er vi ikke kvalifisert til å motta produksjonsstøtte, sier Stavelin.

Snart fulltegnet

Avisen kvalifiserer til produksjonsstøtte først i juni neste år, dermed strakk ikke egenkapitalen til. Ifølge Agderposten gjennomfører ÅmliAvisa nå en emisjon, som går langt over forventningene til Stavelin. Hun forteller at man måtte ha inn minst 150.000 og maks 500.000. Så langt er det tegnet aksjer for mer enn 445.000 kroner. Av disse kommer 200.000 fra kommunekassa.

– Det er så vidunderlig å ha den støtten dette betyr. Det er kommet mange nye aksjonærer, helt vanlige enkeltpersoner som var blant skeptikerne da avisen ble lansert, sier Stavelin og forteller hvor rørende hun synes det er at bygda løfter avisen på denne måten.

Ikke menighetsblad

Selv om sambygdingene og kommunen er eiere av avisen, vil ikke Stavelin at de skal strykes med hårene hele tiden.

– Jeg opplever ikke at det er vanskelig å være kritisk i dekningen av kommunen fordi de eiere. Sånn sett er det mange som eier avisen og skulle vi vært snille mot eierne, ville vi blitt et menighetsblad. Det er klart vi skal være med å bygge lokalsamfunnet, det betyr ikke at vi skal la være å dekke de vanskelige sakene.