Feite styrehonorarer kan bli omfordelt

De fem øvrige klubblederne i Aftenposten sendte ut et støtteskriv til lederen av Aftenposten Redaksjonsklubb, Gunnar Kagge, i forkant av det hasteinnkalte medlemsmøtet i redaksjonsklubben tirsdag i forrige uke.

Klubbledelsen ba om et tillitsvotum fra medlemmene sine, etter at tidligere styremedlem Kaja Korsvold kom med kraftig kritikk av Kagge på årsmøtet 18. november.

Klubblederne for grafikerne, de kontoransatte, budene, sjåførene og funksjonærene bekreftet Kagges framstilling av det som skjedde under valgprosessen i vår. De stilte også på oppvaskmøtet i redaksjonsklubben for å svare på eventuelle spørsmål.

– Tok ansvar

Klubblederne understreker at Kagge var deres klare førstevalg til Schibsted-styrevervet.

«Uten Gunnars velvilje når han ble spurt, ville ikke AR (Aftenposten Redaksjonsklubb. red.anm.) hatt noen kandidater inn i Schibsted ASA-styret. For den saks skyld kunne AR stått uten kandidat også til Aftenpostens styre. Han tok ansvar for klubben, og stilte opp», heter det i skrivet.

I sin støtteerklæring til Kagge tar de andre klubblederne samtidig opp de romslige honorarene i Schibsteds konsernstyre og Aftenpostens bedriftsstyre. I 2008 fikk ansatterepresentantene fra Aftenposten utbetalt henholdsvis 250.000 og 70.000 kroner for sin innsats i de to styrene.

Omfordeling av pengene

«Når det gjelder styrehonoraret til slike verv, så vil det bestandig være en diskusjon. Ja, vi kan synes det er for mye for en slik jobb, men det er nå sånn at dette er fastsatt av styret. Vi kan sikkert gå inn i en diskusjon om disse pengene skal omfordeles, og noen av oss har allerede snakket om dette.»

Det var lederen av Aftenpostens Grafiske Klubb, Per Syversen, som førte støtteerklæringen til Kagge i pennen.

– Jeg tok med dette om styrehonorarene, med tanke på å slippe framtidige diskusjoner om motivene til de som påtar seg styreverv. Det er snakk om mye penger, honoraret i Schibsted-styret utgjør jo en årslønn for mange. Men det skal jo være faglige motiver for å gå inn i styrene, sier han.

Felles tiltak for ansatte?

For å unngå at folk skuler til ansatterepresentantene på grunn av pengene, er Syversen derfor åpen for å diskutere ordninger som innebærer at deler av styrehonorarene går til felles tiltak for de ansatte.

– Eksempelvis til skolering eller sosiale formål. Vi kan kanskje finne et beløp, eller en prosent av honorarene, som kan brukes på den måten, mener han.

Samtidig poengterer AGK-lederen at det er en tøff jobb å sitte i styrene, og at representantene er ansvarlige for alle viktige vedtak som fattes.

– Derfor må vi holde det innen rimelighetens grenser, hvis vi går inn for en ordning der deler av styrehonorarene skal gå til felles formål, sier Syversen.

Gunnar Kagge bemerker overfor Journalisten.no at de ansattevalgte i styrene alltid har stemt mot størrelsen på honorarene.

Balanse hele veien

De ansatte i Aftenposten kan velge styrerepresentanter til tre bedrifter: Aftenposten, Media Norge og Schibsted. I Aftenposten sitter det tre ansatterepresentanter, i Media Norge tre med stemmerett og en observatør og i Schibsted to. Det skal være balanse mellom profesjonene, kjønn og mediehus.

Kagges forgjenger som leder av redaksjonsklubben, Aftenpostens Berlin-korrespondent Håkon Letvik, har følgende kommentar til dramatikken rundt valgene av styrerepresentanter:

– Jeg opplevde flere ganger i mine ti år som klubbleder at enkelte, etter min oppfatning totalt uskikket til oppgaven, var tiltrukket av de høye styrehonorarene og meldte seg til tjeneste, i gåseøyne. Men det gjaldt absolutt ikke Gunnar Kagge.