Satser på gamle nyheter

Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten tror det er for seint å få leserne til å betale for ferske nyheter på nett.

– Men det finnes andre tjenester som jeg har tro på at brukere vil være villig til å betale for, og det skal vi eksperimentere med neste år, sier hun.

Det internasjonale mediesamfunnet er på ivrig jakt etter nye inntektskilder for sine nettutgaver, påskyndet av det kraftige fallet i annonseomsetningen de siste to årene. Pressede mediehus forsøker seg med både salg av innhold og etablering av nye tilleggstjenester.

Til felts mot Google

Når det gjelder nyhetsinnhold, har deler av mediebransjen i mange år kritisert spesielt Google og deres nyhetstjeneste Google News, for å tjene seg rik på andres produksjon. Alle nettmedier kan ved enkle grep stenge Google andre søkemotorer ute ved å sperre adgangen deres til å indeksere stoff på det aktuelle nettstedet. Resultatet vil imidlertid være fallende nettrafikk for de samme mediene. Google står alene for 65 prosent av det samlede søkemarkedet i verden.

I løpet av 2009 har Rupert Murdochs globale medieimperium News Corp., som blant annet eier Wall Street Journal og engelske Sun, mobilisert mot Google. News Corp. er lei av at mange nettbrukere leser selskapets nyhetsprodukter gratis hos Google News. The Wall Street Journal har lyktes med å kreve penger for sitt innhold, og dette ønsker Murdoch å bringe videre til resten av nettverden.

I høst allierte ringreven Murdoch seg med Googles erkerival Microsoft. Planen er å sperre Googles søkeroboter ute fra innholdet på News Corporations mange nettjenester, og i stedet motta betaling fra Microsoft for å gjøre deler av innholdet eksklusivt tilgjengelig via deres søkemaskin Bing.

Google er på glid

Murdoch & Co. håper at flere store medieaktører følger etter, slik at Google tvinges til å betale innholdsprodusentene. Søkegiganten skal ifølge The Telegraph være på glid, og har varslet en løsning der nettavisene kan sikres betaling for lukket innhold når brukere går inn i sakene via Google News eller Google søk. En aktuell modell er at avisutgiverne får mulighet til å begrense hvor mange av deres saker folk kan lese gratis via Google. Ett gratis klikk og resten betalt, eventuelt en maksgrense på fem gratissaker om dagen.

Det er ikke aktuelt for de største norske nettavisene å kreve betaling for ferske nyheter, ifølge Dagbladet.no. Ledelsen i VG Nett, Dagbladet.no og Aftenposten.no forsikrer at nyhetene deres i all overskuelig framtid vil være gratis.

Tar seg betalt allerede

De store nettavisene her i landet arbeider med andre former for brukerbetaling. Tidlig i høst innførte Dagbladet.no betaling for å delta i nettdebatten, samt mikrobetaling for spillklubb, filmklubb og tv-guiden Se.no.

Også Hilde Haugsgjerd ser muligheter for å sikre seg inntekter fra tilleggstjenester på sin nettavis. Aftenposten.no driver fortsatt med underskudd, og fikk et driftsresultat på minus to millioner kroner i tredje kvartal. Det er imidlertid en forbedring på sju millioner, sammenlignet med samme tid i fjor.

– Vi skal blant annet lansere Aftenpostens arkiv som en betalingstjeneste i forbindelse med avisens 150-årsjubileum i mai 2010. Vi skal prøve å ta betalt for muligheten til å gå på nett og søke i alt som har stått i Aftenposten siden 1860. Vi blir ferdig med å digitalisere stoffarkivet vårt på nyåret, trolig i løpet av januar. Det blir et fantastisk nytt søkesystem, der man kan få opp både saker, bilder og sider. Alt man er ute etter, sier hun.

Tekstreklame-press

Haugsgjerd svarer nei på om Aftenposten har konkrete planer om å etablere lignende betalingstjenester som Gullvekten.no og Mitt oppdrag i Nettavisen. Dette er tjenester Norsk Presseforbund mener ligger i grenseland mot tekstreklame.

– Men denne typen tjenester er vel først og fremst eksempel på nye kommersielle tjenester eller annonseprodukter. Der ønsker vi også å eksperimentere. Når det gjelder i hvilken grad slike tjenester skal omtales redaksjonelt, er vi opptatt av å følge Tekstreklameplakaten, som vi konstaterer er under press for tiden, sier hun.

Etter det Journalisten.no erfarer vil Aftenposten.no også eksperimentere med betalt innhold via leserbrett neste år.

– Må ha lønnsomhet

– Vi skal bruke en forholdsmessig større andel av ressursene våre til journalistikk. Spareprosessene har dreid seg om å rasjonalisere støttefunksjoner og funksjoner som ikke har med produksjon av journalistisk innhold å gjøre. Jeg har ingen mening om vi skal ha en annen fordeling av ressursene vi bruker på papir og nett. Vi skal ha lønnsomhet i vår nettavis. De må utvikle den kommersielle siden, selge flere annonser og finne de konseptene som brukerne er villige til å betale for. Da blir det også mer ressurser til å lage journalistikk på nettet.