Hvilken nettjournalistikk skal få støtte?

Gunnar Stavrum. Foto: Birgit Dannenberg
Gunnar Stavrum. Foto: Birgit Dannenberg

Nettavisens sjef og Mediestøtteutvalgets leder enige om behov for kriterier.

AV Bjørn Åge Mossin [15.01.2010 07:00]

Mediestøtteutvalget vil, som ett av mange forslag, utrede muligheten for å innføre en støtteordning for god journalistikk på nett. Det bekrefter utvalgets leder, Yngve Slettholm. Samtidig understreker han at det er et mål at de generelle og direkte støtteordningene skal gis ut fra mest mulig objektive kriterier.

Slettholm advarer mot å etablere nytt og kompliserende byråkrati.

– Jeg vil se det som problematisk hvis det i større grad skal være en politisk beslutning hvilke nyheter som skal produseres i Norge. Vi må ha en avstand mellom beslutning om støtte og journalistikken, sier han.

En rekke utfordringer

Utvalgslederen ser en rekke utfordringer med slike løsninger, både hvordan støtten skal kanaliseres, av hvem og ut fra hvilke kriterier. Han stiller flere spørsmål:

– Skal nettavisene selv søke om støtte til nyhetsproduksjon? Hvis støtten skal gis som insitament, hvilke kriterier skal man i tilfelle bygge på? Å måle antall klikk sier eksempelvis lite om fordypningsnivået hos leserne av nettnyheter. Nyheter som genererer mange klikk fortjener ikke nødvendigvis offentlig støtte, framholder Slettholm.

Dette er ansvarlig redaktør i Mediehuset Nettavisen, Gunnar Stavrum, helt enig i.

– Like lite som alt som produseres på papir i tabloidformat kvalifiserer for støtte, like lite kan enhver nettside kvalifisere, sier han.

Ser behov for avgrensninger

Stavrum har klare forventninger til at Mediestøtteutvalget finner fram til ordninger som ikke diskriminerer noen mediekanaler, eller som er håndsydd for enkelte mediers forretningsmodell. Samtidig tror han det er vanskelig å unngå avgrensninger om hva slags innholdsproduksjon som eventuelt skal støttes.

– Man ønsker vel å støtte norsk nyhetsformidling, det sier noe om innholdet og metode for innhenting og presentasjon. I praksis må man vel da trekke opp noen normer for hva som kan få økonomisk støtte, og oppnevne noen til å vurdere hver søknad. Prinsipielt er ikke dette noe annerledes enn konsesjonene vi har for radio og fjernsyn, mener Nettavisens sjef.

(Sist oppdatert: 11.02.2010 12:22)

Det er mulig måle kvaliteten på egenprodusert journalistikk ved å se på bruk av antall kilder som er intervjuet, andre kilder det refereres til, om journalistiske kriterier følges opp, antallet saker som publiseres osv. Det er kun god journalistikk som skal kunne få støtte, uavhengig av medium som brukes for formidling.

Unøyaktige måleenheter som antall klikk, antall besøkende o.l bør unngås.

Jeg mener samtidig at noe av de fundamentale kriteriene fra eksisterende pressestøtteordning bør bli videreført. I dag skal f.eks en avis ha kommet ut i ett kalenderår før den kan kvalifisere til tilskudd. Dette bør også gjelde i den nye ordningen: F.esk bør et x antall kvalitativt gode saker være publisert i løpet av ett kalenderår.

Papiravis-produksjon er en dyr og lite klimavennlig affære som går utover den redaksjonelle kvaliteten. Men avishusene er bundet av å beholde papirutgaven pga pressestøtten og pga mva-fritak på abonnement.

Utrop er den eneste nisjeavisen som har dobbelproduksjon, altså eget innhold til på nett og papir. Det gjør ikke Ny Tid, Morgenbladet eller Klassekampen. Utrop har flest lesere på nett, og vi ser store utviklingspotensiale på nett.

Mvh
Majoran Vivekananthan
Redaktør
Utrop - Norges første flerkulturelle avis

Selv om jeg er svært enig i at journalistisk kvalitet bør være en viktig målestokk for tildeling av mediestøtte, mener jeg det er en farlig illusjon å tro at dette kan måles på en relevant måte. Det er vanskelig nok å lage en klar definisjon på journalistisk kvalitet, om vi ikke skal påføre oss de begrensninger det nødvendigvis vil ha å utelukke alle de faktorer som ikke kan kvantifiseres med meningsfylte kriterier.

Det skulle være nok å nevne noen enkle spørsmål som trenger seg på:

- Kommentarer er på sitt beste viktig og god journalistikk. Hvordan måler man en kommentar? Eller hvordan skille mellom referanser og ren name-dropping?

- Fotojournalistikk har en helt vesentlig plass i medienes dokumentasjon av hendelser. Hvordan måler man kvaliteten på et nyhetsbilde? Vi kan telle piksler og måle toneomfang, men det er ikke journalistikk.

- Egenprodusert featurejournalistikk kan gi bakgrunnskunnskap, innsikt og forståelse som en typisk nyhetssak er avhengig av. Hvordan kvantifisere featurejournalistikk? Eller portrettintervjuer?

- God nyhetsgrafikk kan formidle en flermedial forståelse av sammenhengen i komplekse hendelsesforløp. Noen som vil påta seg å måle kvaliteten i denne journalistiske sjangeren?

Til daglig jobber jeg som teknologijournalist med en type forbrukerjournalistikk som baserer seg på å kombinere objektive målinger med forsøksvis balanserte subjektive kommentarer. Etter snart et tiår med slikt arbeid er en viktig lærdom hvor begrenset den delen av virkeligheten vi beskriver som kan måles.

Hvis vi har overdreven tro på målbare kriterier, faller vi lett i den fellen at vi bare tar hensyn til det vi kan måle på en enkel måte, og overser komplekse sammenhenger som er mer relevante.

Eller sagt på annen måte: vi leter bare der det er lyst, selv om det vi egentlig leter etter befinner seg et sted i skyggene.

Toralf Sandåker

--
Frilansjournalist, styremedlem i Frilansjournalistene/NJ

Det er på høy tid at også nettaviser tas inn i varmen. Når vi vet at 75% av nordmenn (under 30) velger nettet som sitt medievalg iforb. med nyheter er det på tide at også nettaviser får støtte.

Minoriteter bruker først og fremst nett og tv som mediekanal. Derfor er det viktig at man kan ha nettaviser som drives på økonomisk bærekraftig grunnlag.

Og så er selvsagt kvaliteten på saker viktig. Egenproduserte saker er viktig. Går inflasjon i sitatsaker. Antall klikk alene kan ikke være avgjørende.

Det er en høyst subjektiv vurdering, hva som er god nok journalistikk.

Jeg er helt enig med deg!

Shazia Sarwar
Journalist - redaktør Nettmagasient X-plosiv.no


Mediefolk

er ansatt som medie-rådgiver i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Rud-Knudsen har blant annet vært redaktør i Budstikka fra 2000-2009, redaktør i Mann og...

er ansatt som journalist i Farojournalen, hvor han blir ansvarlig for musikkseksjonen. Han har tidligere jobbet i NTB og Dagens Næringsliv.

går inn i en midlertidig stilling som assisterende kommunikasjonsdirektør i Statnett, som følge av økt kommunikasjonsbehov om utbyggingen av Sima-Samnanger. Hun vil jobbe...

blir i høst programleder på P4, etter flere år som prisbelønnet programleder i tv (Ylvis møter veggen, Hit & Dit, Spotlight, OsloTV). Fra september er Idem...

slutter i oktober som journalist i VG Nett for å bli kommunikasjonsrådgiver for utviklingsministeren i Utenriksdepartementet (UD). Vinding har jobbet i VG Nett siden 2004...

begynner 1.september som nyhetsleder i Aftenposten.no. Hun har siden 2006 jobbet som musikkanmelder og journalist i Oslopuls, samt for sportsavdelingen.

har begynt i ny jobb som medierådgiver ved Direktoratet for naturforvaltning. Han har de siste fem årene jobbet som vaktsjef i Klassekampen.

begynte i august som researcher i Skavlan i produksjonsselskapet Monkberry AS. Før dette jobbet hun i NRK i fire år, blant annet som kulturjournalist og...

Olav Njaastad

er redaksjonsleder /prosjektleder for en ny serie som NRK produserer om norske soldaters militære oppdrag i Meymaneh, Afghanistan. Serien på seks dokumentarfilmer sendes...

er ansatt som kommunikasjonssjef i Forbrukerrådet etter å ha fungert i stillingen siden januar. Hun har tidligere jobbet som journalist i Forbruker-rapporten, Nettavisen...

Siste kommentarer

    I dag er jeg glad for at vi ikke ventet med nedbemanning og kostnadskutt

    Lars Helle til Bergens Tidende.

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content

Aksjekurser

SymbolLastChange
SCH.OL
145.00
-3.00
POL.OL
24.00
0.00
MEC.L
209.25
-8.25
MTG-B.ST
445.40
-2.40
PSM.DE
15.34
0.01

Leder