Forsømmer Forsvaret

I et avskjedsintervju med Forsvarets Forum i høst, kritiserte avtroppende forsvarssjef Sverre Diesen politikerne for å ha « oppsiktsvekkende liten kunnskap om Forsvaret».

Også mediene fikk unngjelde. Journalistene manglet kompetanse og forsvarsstoffet var ofte upresist, direkte feilaktig eller uten informasjonsverdi. Norske mediers største utfordring er ifølge Diesen at de ikke holder seg med virkelig kvalifiserte militærmedarbeidere. Vi ba den nybakte pensjonisten utdype.

– Noen journalister er riktignok satt til å jobbe med Forsvaret. Men til forskjell fra britiske, franske eller tyske kvalitetsmedier har ingen norske redaksjoner militære medarbeidere med dyp faglig innsikt.

Selvstendig

Som for Diesen betyr at journalistene enten har yrkesmilitær bakgrunn eller en sivil akademisk utdanning innenfor forsvarsrelatert statsvitenskap, sikkerhetspolitikk eller historie. Som eksempel trekker han fram John Keegan i Daily Telegraph, som er en høyt respektert militærhistoriker.

– God faglig innsikt er nødvendig for å kunne foreta selvstendige vurderinger og analyser, eller vite hvem man skal kontakte for å få innsiktsfulle svar.

– Men ingen her hjemme er gode nok?

– Nei, jeg kan ikke navngi noen. Man trenger medarbeidere som kan jobbe på heltid med militære spørsmål på lik linje med andre spesialiserte fagfelt. Jeg synes ikke norske medier skal ha lavere ambisjoner enn utenlandske medier. Lisensfinansierte NRK burde for eksempel ha ambisjoner på linje med forbildet BBC. Og da gjenstår ganske mye.

Nå mener han pressen svikter sin informasjonsoppgave på dette samfunnsområdet og at publikum ikke får den informasjonen de har krav på.

Våpen

Selv om det begås banale feil, som da Dagsrevyens anker snakket om jagerfly i stedet for bombefly, finnes det nok av journalister med kunnskaper om våpen og terminologi, understreker Diesen.

– Jeg snakker ikke om detaljert kjennskap til det enkelte våpensystem, men innsikt i det store bildet. Spørsmål som forsvarsøkonomi, teknologisk utvikling, militære operasjoner og strategi. Hvor er den norske journalisten som kommenterer debatten om Forsvarets størrelse og antall soldater med noen kunnskap om utviklingen i forholdet mellom maskin og menneske?

Kort sagt: Mediene burde vise større interesse for utviklingen av det norske forsvar og hva det er fornuftig å bruke det til. En kjepphest er revisjon av vernepliktsmodellen.

– Ingen journalister har oppdaget konsekvensene av dagens modell, selv om den burde utløst grundig debatt.

Kompetanse

Sjøl mener Diesen verneplikten er viktig for rekruttering og bemanning. Men også at våpensystemene er blitt så avanserte og kompetansekravene så høye, at tilstrekkelig treningsnivå i de mest krevende funksjoner først oppnås mot slutten av tjenestetiden.

– Resultatet er at vi er uten reell forsvarsberedskap på viktige områder store deler av året, fordi vi ikke har trente mannskaper.

Når bruk av vervede mannskaper til de mest kompetansekrevende oppgavene også ville gitt høyere beredskap til lavere kostnad, bør vernepliktige stå for enklere oppgaver som grensevakt mot Russland, i Garden og i Kystvaktens fartøyer, mener Diesen.

Nåde

Journalister må også kunne vurdere om det er balanse mellom ambisjoner, aktiviteter og budsjett, eller til å følge med om regjeringen gjør det den har sagt den skal gjøre. Diesen understreker at han ikke uten videre mener Forsvaret får for lite penger eller at regjeringen ikke gjør det den skal. Poenget er at mediene lever på byråkratiets nåde om noen ønsker å tåkelegge.

– Mediene burde sette saker på dagsorden og initiere opplyst debatt. Istedet løper de bare fram og tilbake mellom ulike aktører som alle har institusjonelle og derfor helt forutsigbare meninger.

En tendens som blir ytterligere forsterket av at mange medier nærmer seg forsvarsrelaterte saker med konflikt for øyet, hevder Diesen. Som da han sjøl påsto at politikerne i forsvarskomiteen mangler kunnskap. Aftenposten tok saken og konfronterte forsvarsminister Strøm Erichsen med uttalelsen.

– Men hva tror Aftenposten at en sittende statsråd svarer til det? At hun også er bekymret over kunnskapsnivået? Selvfølgelig sier hun nøyaktig det Strøm Erichsen sa. «Neida, vi har god innsikt». Det er så forutsigbart at jeg ikke skjønner at en avis med ambisjoner gidder stille spørsmålet en gang. I stedet for å ta problemstillingen på alvor og undersøke om påstanden er riktig, lager de en sak om at vi er uenige.

Løper etter

Da forsvarssjefen tok til orde for å legge ned store militære anlegg ut fra kosteffektivitet, hentet mediene de opplagte reaksjonene hos berørte lokale politikere, og på riksplan.

– Hvis de hadde hatt militære medarbeidere, kunne de i stedet analysert om forsvarssjefen hadde rett, eller iallfall funnet noen som kunne uttale seg uten åvære bundet av åpenbare egeninteresser.

– Men politikerne avgjør tross alt slike saker?

– Det er en fundamental villfarelse at det er politikerne som bestemmer slike ting, det er utviklingen som bestemmer den teknologiske, sikkerhetspolitiske og kostnadsmessige utviklingen. I realiteten utsetter og forverrer bare politikerne virkningen av utviklingen ved å skyve upopulære avgjørelser foran seg.

Sikkerhet

– Du etterlyser større interesse. Men for Forsvaret kommer ofte sikkerhet foran åpenhet?

– Enhver militær organisasjon har betydelig potensial for hemmelighold, også av bekvemmelighetshensyn. En innsiktsfull journalist vil kunne se hva som er relevant for sikkerheten der andre må ta det for god fisk.

Diesen presiserer at hensynet til soldatenes sikkerhet er meget reelt, særlig om framtidige operasjoner. Et område som må behandles varsomt. Slik Tom Bakkeli i VG gjorde da han skrev bok om spesialstyrken i Afghanistan.

– Bakkeli gjorde det på en slik måte at han har kunnet si en god del uten å kompromittere sikkerheten.

– Er ikke Bakkeli et eksempel på en kompetent journalist?

– Han skriver mest om det som skjer på grunnplanet. Det er ikke flere fortellinger om soldatenes hverdag jeg etterlyser.

Døde

Derimot savnet han analyser og kommentarer da øverstkommanderende general McChrystal tok til orde for å endre bruken av Nato-styrkene i Afghanistan. Det konservative tidsskriftet Minerva ba Diesen skrive en kommentar, men ingen andre medier plukket opp saken.

– Hvordan stiller du deg til bilder av døde norske soldater?

– Det nytter ikke å hemmeligholde egne tap. Og jeg er for at journalister gir et realistisk bilde av krigens realiteter. Men det går en grense. Det visuelle er så sterkt at det må gå litt tid. Å overføre egne falne i sanntid er ikke akseptabelt. Det må gjøres senere i en annen kontekst.

– Noen hevder mediedebatt om norsk deltakelse i krigen går ut over soldatene. De får ikke den støtten de fortjener?

– Det er feil etter min vurdering. Som jeg sa til soldatene: Dere må akseptere at det ikke er 100 prosent oppslutning om det dere gjør i en konflikt av denne typen. Vi må leve med debatt og at noen synes det er tull å utsette seg for fare i Afghanistan når man kan sitte og drikke øl på Aker brygge. Men politikerne – som sender soldater i krigen som instrument for sin politiske vilje – de bør være tydelige i sin støtte.