Eksperter nok

Sveinung Berg Bentzrød har fartstid i Aftenposten helt fra 1987. De siste fem åra har forsvarsstoff vært ett av hans faste arbeidsområder. Men yrkesmilitær bakgrunn kan han ikke skilte med.

– Jeg kan jo forstå kravet isolert sett. Men det er vanskelig å tenke seg at norske redaksjoner i dag er store nok til holde seg med egne spesialmedarbeidere på området. Det er det ikke rom for, sier Bentzrød.

Flere kolleger i Aftenposten og i andre redaksjoner har holdt på med forsvarsstoff gjennom mange år. Det finnes derfor betydelig innsikt i feltet i mediene, selv om journalistene åpenbart ikke fyller Diesens krav til ekspertise, påpeker Bentzrød.

Elitistisk

Han anser det som litt elitistisk og tviler på om Aftenpostens gjennomsnittslesere føler samme behov.

– Jeg har stor respekt for Diesen som militær. Han er en lynskarp analytiker med store fagkunnskaper, som nok oppriktig ønsker mer debatt. Men jeg tror ikke det brede lag av Aftenpostens lesere er opptatt av Forsvaret på det analyse- og debattnivået Diesen ønsker.

– Han kritiserer at dere løper etter aktører med forutsigbare motstridende meninger, framfor sjøl å undersøke og analysere problemstillinger?

Langt inne

– Jeg ser ikke at det er min oppgave som journalist i Aftenposten å analysere militære forhold på det nivået Diesen etterlyser. Men vi har skrevet mye om Forsvaret. Blant blant annet har vi vært opptatt av hvordan pengene henger sammen med ambisjonene, hvor lite soldatene får øvet og å gi et reelt bilde av Forsvarets slagkraft, sier Bentzrud og påpeker at Diesen har vært uenig i mangt av det avisa har skrevet.

– Innvendingen er likevel at samfunnsområdet ikke dekkes godt nok?

– Da må det være lov å nevne at Forsvaret kanskje er den institusjonen som det er vanskeligst å jobbe mot. Informasjonen sitter veldig langt inne.

Bentzrød viser til at departementet graderer dokumenter i stor stil. Og at det som kommer ut gjennom Forsvarets folk ofte er så rundt og vagt, at det vanskelig kan brukes til analyser. Men han er enig i at det er ønskelig med mer debatt rundt Forsvaret. Ikke minst med tanke på at norske soldater deltar i strid og de enorme summene som brukes på kjøp av fly og fartøy.

I nærområdet

For Avisa Nordland, som har Landsdelskommando Nord-Norge i nærområdet, på Reitan utenfor Bodø, er forsvarsstoff viktig. Fungerende redaktør Børje Klæboe Eidissen sier én av de ansatte har forsvarsstoff som prioritert område. Men mye lages av den som har vakt, og ingen jobber kun med dette stoffet.

– Diesen har et poeng. På samme måte som en økonomiutdannet journalist har bedre forutsetninger for å forstå økonomisaker, vil en journalist med militær erfaring eller utdanning skjønne mer av forsvarsfeltet. Men selv om vi er en relativt stor avis, er det urealistisk for oss å ha en medarbeider som jobber 100 prosent med dette, sier Eidissen.

Redaktøren mener likevel avisa besitter brukbar kompetanse. Flere medarbeidere har jobbet mot Forsvaret gjennom mange år og bedriver aktiv kildepleie.

– Vi har et veldig nært og godt forhold til Forsvaret i vårt område. Dette handler først og fremst om å bygge opp erfaring og et godt kontaktnett, sier Eidissen.

Gammeldags

Nyhetsredaktør i NRK, Jon Gelius, sier den tid er forbi at mediene kan ha spesialmedarbeidere øremerket til forsvarsstoff.

– Men vi følger Forsvaret ekstremt tett og har dedikerte medarbeidere med et bredt kontaktnett. Og innsikt, kunnskaper og evner til å søke informasjon og finne saker, sier Gelius, og framhever Eirik Veum.

– Disse faktorene er viktigst for meg som redaktør. Det er gammeldags å kreve at folk skal ha gått Forsvarets høyskole.

– Men militær kompetanse gir større mulighet til selvstendige vurderinger?

– Jeg er ikke så sikker på det. Flinke journalister søker kunnskap der kunnskap finnes og får innsikt nok til å dekke Forsvaret, også kritisk. Det mener jeg NRK har klart.

Andre saker

Gelius viser til at også intern uro og strid i Forsvaret i dag blir synliggjort. Og at mediene ser kritisk på organisasjonene, ressursbruk og operasjoner i utlandet.

– Vi har reportasjer i dag som vi aldri hørte eller så for 10-15 år siden.