– Uenig i samrøret mellom papir og nett

Mentz Tor Amundsen. Foto: Kathrine Geard
Mentz Tor Amundsen. Foto: Kathrine Geard

Sier de Dagblad-ansattes representant i konsernstyret.

AV Bjørn Åge Mossin [29.01.2010 14:10]

Denne uka ble det klart at DB Medialab slipper unna oppsigelser i denne omgang, etter omfattende drøftinger mellom klubbene og ledelsen i Dagbladet. Men staben skal slankes med 10-12 årsverk ved hjelp av naturlig avgang og frivillige ordninger.

De ansattes representant i Berner Gruppens konsernstyre, Mentz Tor Amundsen, mener imidlertid at nettredaksjonen bør skilles ut som en selvstendig enhet. Han er frustrert over hvor mye penger Dagbladet og Berner har brukt på medialaben.

La om i fjor

I fjor vår gjennomførte Dagbladet en organisatorisk omlegging som innebærer at papir- og nettredaksjonene nå er integrert, med felles redaksjonsledelse og med en klart definert web first-strategi. Kritikere mener felles redaksjon er feil vei å gå, og at en nettavis bør ha både selvstendighet og en egen identitet og kultur. Det er den veien Norges største nettavis, VG Nett, har fått utvikle seg.

Konsernledelsen står fast på den integrerte modellen som ble innført i fjor.

Har satset tungt

Amundsen er sterkt kritisk til Dagbladets massive investeringer i DB Medialab. Nettsatsingen har så langt ikke har kastet mye av seg, og driver nå på nytt med underskudd. Etter tredje kvartal i fjor var driftsresultatet på minus 9,2 millioner kroner, mot pluss 5,1 millioner året før.

– Mange aviser har brukt veldig mye penger på nettet, som i 15-20 år har vært betraktet som framtiden. Men nå er det ikke framtiden lenger. Det eneste vi vet om nettet er at det nesten er umulig å tjene penger på det. Vi har vel brukt flere hundre millioner kroner de siste 15 årene på å etablere nettavisen vår i den form den har i dag. Men vi tjener ikke noe på det. Det vil ta veldig lang tid før vi får tilbake de pengene, om vi noen gang får det, sier ansatterepresentanten og utenrikskoordinatoren i Dagbladets papirutgave.

Sammenblanding

– Snakkes det i konsernstyret om å fristille DB Medialab og la nettavisen utvikle seg på egne premisser, i konkurranse med papiravisen?

–Nei. På et eller annet tidspunkt må vi jo evaluere situasjonen, men det vil vel også ta sin tid. Det nedbemannes jo også på nettet. For egen del er jeg veldig uenig i den kraftige sammenblandingen og samrøret mellom papir- og nettutgavene, sier Amundsen.

– Så du mener en selvstendig nettredaksjon hadde vært en fordel med?

– Ja, det tror jeg hadde vært bra.

– Har du andre i konsernstyret med deg på dette?

– Det som skjer i konsernstyret er taushetsbelagt.

To juridiske enheter

Konsernredaktør John Arne Markussen er styremedlem i både papirutgaven og DB Medialab. Slik svarer han på spørsmål om det nå kunne være fornuftig å fristille DB Medialab og la nettavisen utvikle seg på egne premisser:

– Man har opprettholdt to juridiske enheter. Det mener jeg er riktig, for de er inne i vidt forskjellige utviklingsløp og man skal være klar over ulikhetene mellom kanalene. Men jeg synes man har hatt en vellykket samordning av det innholdsmessige og annonsesalget, og det tror jeg man skal fortsette med. Vi trenger ikke noen ny evaluering av det nå. Men vi bør få til vekst utenfor den rene nettavisen, på det digitale området, sier Markussen.

En årelang debatt

Kamilla Thoresen er nestleder i redaksjonsklubben og ansatt som nettjournalist i db.no. Hun sier til Journalisten.no at hun er kjent med de synspunktene Amundsen gir uttrykk for.

– De får stå for hans regning. Det er nok noen som er enig med ham, men jeg synes det synet på nett som kommer fram her er håpløst gammeldags. Dette er en debatt som har pågått i mange år, og det er viktig å ha den. Det er på det rene at Dagbladet skal ha en nettavis, og vi har en god nettavis. Jeg vet at mange er mer begeistret for å jobbe for den andre kanalen enn de gjorde før integreringen i fjor. Men det gikk jo litt fort, og derfor er det naturlig med en evaluering. Den er satt litt på vent som følge av den pågående nedbemanningsprosessen, sier Thoresen.

Hun legger til at det har sine utfordringer å samkjøre folk som er ansatt i to ulike selskaper, med ulike avtaleverk.

(Sist oppdatert: 11.02.2010 12:23)

Internett er både en håpløst gammeldags og en håpløst upraktisk måte å publisere aviser digitalt på. Det som publiseres ser stygt ut, er leseruvennlig, og kaster lite av seg økonomisk.
I stedet for å pøse ut ressurser på mer internettsatsing bør verdens mediebedrifter bruke den lille tiden de har igjen før e-papiret overtar for tre-papiret på å utvikle forretningsmodeller for annonse- og innholdssalg, layout-løsninger og systemer for å utnytte den detaljerte leserkunnskapen digital publisering åpner for. Og - viktigst av alt: Bygge allianser som sikrer at innholdsleverandørene beholder kontrollen over produktet sitt helt fram til leseren, og at innholdsleverandørene ikke må betale datamaskinprodusenter for å få lov til å publisere. Det burde være like lite naturlig for Dagbladet å betale Amazon for å få selge avisen på Kindle som det er å betale Dell for at noen laster ned Dagbladets nettutgave på en Dell PC.

En provokasjon som har mye for seg, mener jeg. Men ingen teknologi er ennå noe modent alternativ for papiravisene - ikke hvis man ser etter noe som kan erstatte dem. Det henger både sammen med forretningsmodell og teknologi, men kanskje enda mer med produktutvikling. Eller mangel på sådan.

Jeg skrev om dette i et tidligere innlegg: http://www.journalisten.no/story/57424#comment-583 og for en stund siden i min egen blogg: http://bit.ly/aQkLBM .

Det som forundrer meg, er hvor lite som skjer i produktutvikling av papiravisene (at det tar tid, kanskje en generasjon, for nettavisene/e-avisene å finne sin plass er som forventet), der de har kompetanse om sitt eget medium og ubehagelig visshet om hva som truer dets eksistens. At kompetansen finnes, ser vi jo i nisjeavisene, og de få dagsavisene som har tatt utfordringen på alvor. Vi ser det også i utlandet, men også der gjerne i nisjeaviser.

Gratis nyhetsformidling vil nok vise seg å være en kort parentes i mediehistorien, men det er ikke sikkert stykkevis brukerbetaling vil ha livets rett, heller. Ikke med de betalingsmodeller som hittil har vært antydet.

Ett unntak er kanskje nettbasert distribusjon til medielesere som Kindle og nå snart iPad/iTunes. Jeg tror Seglsten bommer når han sammenligner at utgiveren betaler Dell for muligheten til å laste ned Dagbladet på en Dell PC med å betale Amazon (eller Apple) for muligheten til å selge avisen gjennom deres respektive nettbutikker. For dette handler ikke om maskinvare, men om effektiv distribusjon. Og mye tyder på at Amazon og Apple kan bli viktige distributører for både bøker, magasinartikler og nyheter i tiden som kommer.

Og effektiv nyhetsdistribusjon har aldri vært gratis. Det blir den neppe nå, heller.

Det blir spennende å se hvilke mediebedrifter som våger å klippe navlestrengen til sine digitale mediespedbarn, og la dem gå på egne ben i den verdenen de en dag skal overta.

Toralf Sandåker

--
Frilans teknologijournalist, styremedlem i Frilansjournalistene/NJ

Joda, det er en klar forskjell på å se nettaviser på en
Dell pc, og å kjøpe en digital avis via Imag (eller hva det kan komme til å bli hetende). Det jeg mener, er at det burde føles like lite naturlig for medieutgivere å betale for å levere varene sine til Amazons og Apples butikker som det hadde føltes å skulle betale Dell.

En Ipad (og etter hvert også epapir-leserne - teknologien suser avgårde) er jo bare en internettoppkoblet PC med et nytt utseende. Dersom utgiverne utvikler lettbrukte nettbutikker, er det jo ingen grunn til at leserne ikke skal kunne handle direkte med dem. Med alle de fordelene det ville innebære for utgiverne.

Apple kommer til å være like lite enerådende på Pad PC-markedet som Amazon vil være det på e-lesermarkedet. Det bare virker slik, fordi Apple-logoen er en minst like viktig egenskap for Ipaden som både fargeskjerm og software-finesser. Men det finnes konkurrenter allerede, og kanskje kommer Skiff (www.skiff.com) med den applikasjonen som setter utgiverne i stand til å bruke HPs kommende Slate, eller Joojoo-brettet (www.thejoojoo.com), eller en av de snart 50 forskjellige epapir-leserne som finnes, om man ikke er fornøyd med betingelsene fra Apple og Amazon.


Mediefolk

er ansatt som medie-rådgiver i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Rud-Knudsen har blant annet vært redaktør i Budstikka fra 2000-2009, redaktør i Mann og...

er ansatt som journalist i Farojournalen, hvor han blir ansvarlig for musikkseksjonen. Han har tidligere jobbet i NTB og Dagens Næringsliv.

går inn i en midlertidig stilling som assisterende kommunikasjonsdirektør i Statnett, som følge av økt kommunikasjonsbehov om utbyggingen av Sima-Samnanger. Hun vil jobbe...

blir i høst programleder på P4, etter flere år som prisbelønnet programleder i tv (Ylvis møter veggen, Hit & Dit, Spotlight, OsloTV). Fra september er Idem...

slutter i oktober som journalist i VG Nett for å bli kommunikasjonsrådgiver for utviklingsministeren i Utenriksdepartementet (UD). Vinding har jobbet i VG Nett siden 2004...

begynner 1.september som nyhetsleder i Aftenposten.no. Hun har siden 2006 jobbet som musikkanmelder og journalist i Oslopuls, samt for sportsavdelingen.

har begynt i ny jobb som medierådgiver ved Direktoratet for naturforvaltning. Han har de siste fem årene jobbet som vaktsjef i Klassekampen.

begynte i august som researcher i Skavlan i produksjonsselskapet Monkberry AS. Før dette jobbet hun i NRK i fire år, blant annet som kulturjournalist og...

Olav Njaastad

er redaksjonsleder /prosjektleder for en ny serie som NRK produserer om norske soldaters militære oppdrag i Meymaneh, Afghanistan. Serien på seks dokumentarfilmer sendes...

er ansatt som kommunikasjonssjef i Forbrukerrådet etter å ha fungert i stillingen siden januar. Hun har tidligere jobbet som journalist i Forbruker-rapporten, Nettavisen...

Siste kommentarer

    I dag er jeg glad for at vi ikke ventet med nedbemanning og kostnadskutt

    Lars Helle til Bergens Tidende.

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content

Aksjekurser

SymbolLastChange
SCH.OL
145.00
-3.00
POL.OL
24.00
0.00
MEC.L
209.25
-8.25
MTG-B.ST
445.40
-2.40
PSM.DE
15.34
0.01

Leder