er ansatt som medie-rådgiver i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Rud-Knudsen har blant annet vært redaktør i Budstikka fra 2000-2009, redaktør i Mann og...
– Dette er slurv og dårlig arbeid
PFUs medlemmer forstår ikke hvorfor samtidig imøtegåelse topper PFU-statistikken.
Under PFU-møtet i forrige uke sa mangeårig PFU-medlem John Olav Egeland at det kan være behov for en prinsipputtalelse (se video) rundt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Egeland er usikker på om det er en reell økning i antall klager i forhold til resten av klagemassen, det er uansett betraktelig flere klager enn før. Han kaller det uakseptabelt.
Opplyst
– Dette går på et rettferdighetsprinsipp. Da tenker jeg på både imøtegåelse og tilsvarsrett. Vi gjør de som blir anklaget urett dersom de ikke kommer til orde. Jeg synes det er rart at mange i redaksjonene ikke har det i blodet.
Egeland understreker at dette ikke er noen pekefinger av moralsk karakter, snarere mener han at journalistikken blir bedre ved å gi imøtegåelsen. Rett og slett fordi saken blir bedre opplyst.
– Det er kanskje riktig at det i hovedsak er tankeløshet, men det er ingen unnskyldning. Dette bærer preg av slurv, dårlig arbeid og dårlig tid, og så sender man saken av gårde og tenker det er mulig å lage en ny sak dagen etterpå.
Bevisste
Førsteamanuensis i journalistikk Svein Brurås ved Høgskulen i Volda forteller at studentene hans skal bli kjent med prinsippene i VVP gjennom første semester i utdanningen.
Brurås antar at det blir flere klager og fellelser på punktet fordi de som omtales er blitt mer bevisste.
– Jeg tror at på dette punktet har det bredt seg en forståelse av at det er lett å få medhold. Så når de vil slå tilbake mot en artikkel, vet de at her er det stor sjanse for å lykkes, sier Bruås.
Han gjør det samtidig klart at dette til syvende og sist er reaksjonens ansvar. Etter å ha sett nærmere på sakene PFU har behandlet, legger Brurås også til at man i redaksjonen har etablert en kultur som innebærer det han kaller en manglende raushet overfor dem som blir utsatt for angrep.
– Redaksjonen prioriterer å spisse en sak og fokusere på ett poeng, og da tones ofte imøtegåelsen ned. Så redaksjonene kunne med hell vært rausere med imøtegåelsen.
Slurvete
Også generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har sett seg lei på de mange bruddene på bestemmelsen om samtidig imøtegåelse.
Presseforbundet vurderer å utarbeide en veileder på punkt 4.14, og ifølge Kokkvold er målet å få til dette i løpet av året.
Kokkvold mener det både er barnslig og underlig at norske journalister gjentatte ganger bryter dette punktet i VVP. Fra 1999 til 2009 var det kun tre år at brudd på 4.14 ikke toppet listen over brudd på god presseskikk.
– Før ventet man bevisst fordi man ikke ville ødelegge saken og ville heller ha en oppfølger. Nå er det rett og slett at man slurver. De vet at retten til imøtegåelse eksisterer, men man er ikke grundig nok i å presentere anklagene eller å nå den som angripes. Man slumser, sier Kokkvold.
Gjenta
Han legger til at dersom journalistene hadde vært flinkere med samtidig imøtegåelse, ville også fellelser på punkt 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger) vært unngått.
Generalsekretæren er enig med Brurås i at det er blitt en bevissthet blant klagerne om at PFU er strenge på 4.14. Til opplysningen om at VVP er pensum allerede i første semester, svarer han kontant:
– Så bør man kanskje gjenta det siste året.
(Sist oppdatert: 11.02.2010 12:24)- Logg på for å skrive kommentarer.
Mediefolk
Siste kommentarer
-
Carl-Erik Grimstad– Blottstiller sin udugelighet
-
Kristine HolmKrever at statsråden redder journalinnhold
-
Henrik SteenBonus til sjefen – kino for ansatte
-
Toralf SandåkerEr det greit å sitere fra Facebook?
I dag er jeg glad for at vi ikke ventet med nedbemanning og kostnadskuttLars Helle til Bergens Tidende.
Aksjekurser
| Symbol | Last | Change |
|---|---|---|
| SCH.OL | 145.00 | -3.00 |
| POL.OL | 24.00 | 0.00 |
| MEC.L | 209.25 | -8.25 |
| MTG-B.ST | 445.40 | -2.40 |
| PSM.DE | 15.34 | 0.01 |











.jpg?timestamp=300820102135)



_0.jpg?timestamp=300820100928)


Kan dette komme av at at flere og flere ikke vil uttale seg i første omgang i håp om at vi ikke skal publisere saken? Så - når de ser saken på trykk så oppdager de at de kanskje skulle ha uttalt seg likevel og mener de ikke har kommet til orde selv om journalisten har vært i kontakt med de opptil flere ganger og blitt møtt med ingen kommentar.
"Ingen kommentar" kan ikke bli en måte saker som er kontroversielle stoppes på. Derfor mener jeg et PFU er for restrektive når det gjelder samtidig imøtegåelse.
Selvsagt er jeg for at det SKAL være gitt opptil flere sjanser for samtidig imøtegålese, men når den som skal imøtegå ikke vil svare så sett saken på trykk.
Men er det, som Egeland sier, et signal om slurv og at det ikke er blitt gitt mulighet så er det klart at PFU skal og MÅ reagere.
Hilsen en som er dømt i PFU for mangel på samtidig imøtegåelse selv om vedkommenede ikke ville uttalse seg.
Jeg er i prinsippet enig i at "ingen kommentar" ikke er en måte saker som er kontroversielle skal stoppes på. Og hvis man skriver "ingen kommentar", eller hvis man har med en hale om at det ble forsøkt å gi mulighet til tilsvar - men at det ikke lyktes - blir man nok heller ikke dømt i pfu.
Men problemet her er kanskje i hvilken grad man gir reell mulighet til tilsvar.
Hvis jeg har skrevet en stor sak med en rekke alvorlige anklager mot en person, holder det selvfølgelig ikke å forsøke å ringe en gang og si to ord på en mobilsvar eller en tekstmelding om hva jeg skal skrive om. Og får jeg tak i personen, burde vedkommende få reell mulighet til tilsvar - og å vite hva han svarer på. En kort og kjapp setning om hva saken gjelder er ikke en reell behandlng. Journalister er av en eller annen grunn livredde for å sende en hel sak til de som gis muligheten for tilsvar - men hvorfor er man det? Da kan de i hvert fall ikke bli overrasket over hva som kommer i neste dags avis.
Og så kan man skrive det i halen eller i saken; "Avisa prøvde å oppnå kontakt med Ola Nordmann, og Nordmann fikk per e-post lese gjennom hele denne saken. Han valgte å ikke benytte muligheten til å kommentere påstandene". Eller man kan skrive foran et eventuelt tilsvar at den anklagde personen har lest gjennom hele teksten.
Ellers: Det denne saken forøvrig ikke nevner mye om, er jo at nettjournalistikken trolig fører til langt dårligere tilsvarspraksis. På papir har vi en deadline vi rekker, og kan uansett ikke publisere før vi trykker. På nettet vil man publisere hele tida. (Og kan man dele det opp i to saker med en anklage og et tilsvar, betyr selvfølgelig det langt flere klikk og mer penger).
- Gard, SortlandsAvisa
På dette området er det ingen mangel på klarhet i Vær Varsom-plakaten. Den som prøver å unngå publisitet, skal ikke kunne stanse saken. Det fremgår direkte av plakatens punkt om samtidig imøtegåelse som i sin helhet lyder:
4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
Samtidig er det selvsagt ikke nok å ta en telefon, sende en e-post eller en sms-melding. Mediet må anstrenge seg for å få tak i den som rammes av beskyldningene. Det er bare når den angrpne ikke er villig til å uttale seg, at publiseringen kan gå videre. Er vedkommende bortreist eller ikke tilgjengelig av andre grunner (f. eks. sykdom), vil det avhenge av hvert tilfelle hva som er god presseskikk. I en løpende nyhetsformidling av en viss viktighet kan det være åpning for å publisere, men lista ligger høyt. Konkurransehensyn holder etter min mening ikke.
I prosessen inngår også at den som er angrepet må ha rimelig tid til å svare, evt. hente fram opplysninger hvis det dreier seg om forhold som er kompliserte eller ligger langt tilbake i tid.
Jeg tror en av årsakene til de etiske problemene på dette området skyldes at nettet gir inntrykk av at vi kan operere helt individuelt og i "sann tid". Blogger eller kommentarfelt kan likevel ikke oppheve redaksjonens selvstendige plikt til å foreta en konkret vurdering av hver enkelt sak når spørsmål om samtidig imøtegåelse eller tilsvar dukker opp.
som du skjønner er jeg stort sett enig i det du skriver. men hvordan er det hvis noen åpenbart bevisst velger å gjøre seg utilgjengelig - og ikke besvarer telefon, e-post, sms eller andre former? hvordan skal man vurdere det?
- Gard, SortlandsAvisa
Interessant debatt og gode presiseringer her. Lurer likevel på om PFU har avgjort saker som gir veiledning for nettavisene mht. når det er akseptabelt å publisere utfall/kritikk og tilsvar etter hvert, og når det er nødvendig å avvente svar før man overhode kan publisere. Egeland?
Er nettavisene her mest å sammenlikne med papiravisene eller radionyhetene, ifall man vurderer disse ulikt?
Vi ble dømt på at vi ikke ville trykke den saken vedk som vi hadde skrevet om hadde skrevet selv.
Vi bad om å få et intervju om en sak vi hadde skrevet. Som tilsvar kommer den som skulle intervjues med et langt brev som ikke gir svar å de spørsmålene vi ville stille, men tar opp helt andre ting. Dette forlangte han at vi skulle trykke, ytterligere kommentarer ville han ikke gi. Vi trykket ikke det brevet - og vi ble dømt i PFU.
Dette gjør at min respekt for PFU er dalende, men skjønner veldig godt at nettavisene må puste to ganger og ta den telefonen til den som skal ha tilsvar før de publiserer. Jeg ser også at det slurves i den anledning.
"Notna G": Det ryddigste er vel om du sender en link til PFUs uttalelse og behandling av saken du snakker om, så vet vi hva det dreier seg om når du skriver at du har mistet respekten for PFU?