Nektes P4-praksis

Nytt år, nye misfornøyde studenter og ny sak i Journalisten. Godt å vite at noen ting er ved det samme.

Skaugerum sier her at "mange gruer seg til praksisen og opplever det som hardt å være tre måneder på et lite sted hvor de ikke har noe nettverk."

Har selv gått på journalistutdanningen i Bodø og var da i praksis i Finnmark Dagblad. Jo da, det er langt fra Trondheim (der jeg kommer fra) til Alta, men disse tre månedene var kanskje de jeg lærte mest av under hele studiet. Nettopp det å komme til et helt nytt sted og til en avis der du med en gang fikk mye ansvar, var en god basis før senere jobber i Bergens Tidende og VG. Takler du ikke tre måneder i en lokalavis i Nord-Norge burde du kanskje funnet på noe annet uansett?

Høgskolen i Bodø har i mange år stort sett bare hatt avtaler med redaksjoner fra Trondheim og oppover. Da burde det ikke komme som noen overraskelse for studentene - som selv har valgt å gå på skolen - at de ikke får ha praksis et annet sted. Det står også på hjemmesidene.

Likevel er det alltid noen som er misfornøyde. Og er du kritisk mot noen eller noe, er du tydeligvis sikret spalteplass?

Her er hva Journalisten skrev om dette sist:

http://www.journalisten.no/story/48507

Jeg er medstudent med Martine, og er enig i mye av dette. Jeg er utplassert i TV-nord (av skolen), og trives veldig godt her. Når det er sagt, synes jeg at jeg burde hatt muligheten til å velge praksisplass selv.

Det kunne enkelt vært en ordning hvor de samme veiledningskravene hadde blitt stilt til et egentvalgt praksissted. Hvis skolen hadde fått info om elevens egenvalgte praksisredaksjon i god tid, kunne de også sjekket opp hvordan planene for veiledning var.

Jeg synes det har vært en flott utfordring å komme til en ny redaksjon hvor jeg ikke hadde kjennskap til noen av journalistene før jeg kom. Derfor synes jeg det fortsatt bør være et krav om at studenten ikke har jobbet i valgt redaksjon før praksis.

Jeg er også medstudent med Martine, men er ikke enig i konklusjonen hennes. Når det er sagt så er Martine en veldig habil og standhaftig journalist, som jeg tror kommer til å klare seg helt fint uten den tildelte praksisplassen. Men det er det jo ikke alle som gjør.

Men opplegget rundt praksisen er mer enn bare å ”skaffe seg en plass” i en redaksjon, fordi det ligger et pedagogisk opplegg med veiledning, tilbakemelding etc. Det innebærer altså at det ligger en kvalitetssikring til grunn i godkjenningen av praksisplass. Vi vet at Høgskolen i Bodø har kuttet praksisplasser som har hatt for dårlige praksisplasser i tidligere år. Og hvis vi havner i en praksis hvor vi ikke får den oppfølgingen vi har krav på, så har Senter for journalistikk på HIBO sagt klart ifra at de er en telefon unna, før de kommer de med «blålys og sirene». Vi skal ikke overse den kunnskapen og kvalitetssikringen som de sitter på.

Nordbotten vil selvfølgelig ikke vedkjenne seg en distriktspolitikk som ligger til grunn, men jeg mener det er tydelig at den er der, og at den er et viktig virkemiddel for journalistikken i Norge. Det er god politikk i det å fordele praksisplassene rundt i Norge mellom utdanningsinstitusjonene, fordi det er ligger mye kunnskap i redaksjonene rundt om i landet som vi bør tappe for det den er verd. Og som studenter så er vi her først og fremst for å lære.

Lokaljournalistikk og distriktsjournalistikk er ufattelig viktig for Medie-Norge, selv om det kanskje ikke virker slik. Å havne i en redaksjon ute i distriktene, eller i en redaksjon i Nord-Norge kan være svært lærerikt for mange studenter, som kanskje ikke sitter med en slik erfaring. Jeg tror også det vil øke kunnskapsnivået til journalistene på landsbasis, for det er jo ikke slik at en praksisplass definerer hvor en skal bosette seg i fremtiden. Den erfaringen vi tar med oss ifra Bodø, Vadsø, Trøndelag, eller Hammerfest, tror jeg vi kan få godt utbytte av senere. Selv har jeg praksisplass i Trønder-Avisa og har lært masse om landbruk, jaktkvoter, lakselus, energibehov og selvsagt litt om Team Bjarne. Slikt hører jo også med i god lokaljournalistikk. Men jeg mener noe av det viktigste med praksisplassen, er å kanskje havne litt utfor trygghetssonen sin som student.

Ikke alle journalister i Norge arbeider for Dagbladet, VG, P4 eller TV2, og det er også noe vi skal ta hensyn til. Så får heller de som har ambisjoner som strekker seg over fylkesgrenser heller søke seg ditover siden. Denne kampen kan vi fint vente med til vi skal ut i arbeidsmarkedet. Med en bred kunnskapserfaring som redaksjonene i distriktene kan gi oss, så stiller vi kanskje sterkere også?

Som en rekke andre i denne tråden går jeg også i klasse med Martine og synes det er flott at hun har kommet inn i en såpass stor og riksdekkende medie som P4.

Allikevel er jeg ikke helt enig i fremstillingen av mitt studiested i denne artikkelen. Mye er kanskje sånn det ikke bør være og enkelte fikk kanskje ikke den praksisplassen de ønsket seg, men ingen i vår klasse klaget over at de kom til et lite sted langt hjemmefra i Nord-Norge. Det folk klagde på var at noen ikke fikk det mediet de hadde ønsket seg. Folk dro storførnøyde til NRK Vadsø Det er meget viktig å presisere.

Jeg kom selv til Nordlys selv om jeg valgte TV/Radio som "mitt" medium. Selvfølgelig var jeg litt skuffet, men jeg så heller muligheten for å bli en bedre multimedial journalist.

Jeg synes så absolutt ikke studentene skal få velge hvilket sted de skal i praksis. Det er en god erfaring å ta med seg videre i journalistyrke å ha vært på et sted hvor det noen dager butter i mot og kanskje ikke helt går etter planen.

I løpet av det siste året har også en rekke lokal-tv stasjoner blitt lagt ned, også i Nord-Norge. Dette betyr at de eneste stedene det er en reel mulighet for å produsere eter-medier er i NRK Nordland, Troms eller Finnmark hvis man ser bort ifra kommersielle løsninger. Når da like mange valgte tv/radio som avis/nett i vår klasse oppsto det et lite problem. Man hadde rett og slett ikke nok tv/radio plasser til alle og noen måtte dessverre bite i det sure eple. Eplet var selvfølgelig mer surt for noen enn for andre, men jeg kan skrive under på at jeg har lært utrolig mye som journalist i Nordlys som jeg får god bruk for senere.

Når det er sagt får journalistutdanningen i Bodø en voksen utfordring neste år. Da må nemlig 70 praksisplasser deles ut til kullet som startet høsten 2009. Det kan bli et LITE problem...

Ærlig talt, det er jo ikke snakk om at alle skal sendes til P4 eller TV2. Send dem til Solung Bygderadio på Finnskogen om det er det de vil. Det er jo snakk om å få velge selv!

Selv om Skaugerum selv har vært klar over at ordningen er som den er, har hun lov å kritisere den. Uten å være kritisk blir det heller ingen forandring. Det er jo en evne som bør være godt utviklet hos dere journaliststudenter.

HIBO er også den eneste journalisthøgskolen i landet som har denne formen for praksisordning, og i tillegg lavest inntakskrav. Hva sier det?!

Og til Stian Johnsen: Du skriver at "Om ein skulle ført eit opplegg der alle fekk ordne sin eigen praksisplass ville dei utan erfaring og nettverk stått igjen med dei "dårlegaste" plassane." Da sier du jo egentlig at plassene som HIBo deler ut er dårlige?! Jeg vil ikke tro at det er noe lettere å være ung journaliststudent i Norges størst kommersielle radiokanal enn i en lokalavis i utkant-Norge. Jeg tviler på at P4 kan ses på som "komfortsonen" til frøken Skaugerum.(!)

Alle har forskjellige mål, drømmer og behov, og med det til grunn burde ikke alle behandles likt. Det burde åpnes for at studentene selv kan finne sin egen praksisplass, og at skolen kan fungere som et støtteapparat med kvalitetssikring.

Det er fortsatt fritt fram for de som vil bli journalist på "gammelmåten" - nemlig ved å arbeide seg inn i en redaksjon, ta de mulighetene som bys og vise at man duger!

Men de som vil ha en formell utdanning med på veien, er tjent med et organisert praksisopplegg. Hvis studenter skal plukke praksissteder fra det de tror er øverste hylle, kan praksisstedene bli nødt til å gjøre det samme i forhold til studentene - og systemet faller sammen.

Så til noen underlige misforståelser:
* Hvorfor kalles det distriktspolitikk at studenter har praksis i den type redaksjoner hvor en svært stor andel av norske journalister har sin arbeidsplass - i lokal- og regionaviser og på NRK-kontorer? Er ikke hensikten med praksisen at man skal få erfaring fra real life?
* Er det noe som tyder på at folk som har startet sin journalistiske praksis i Nord-Norge har dårligere karrieremuligheter i norsk presse enn andre?

Unge mennesker som er negative til å tilbringe tre måneder som journalist på et fremmed sted, kan derimot komme til å slite litt.
Heldigvis er ikke disse representative for de flotte og entusiastiske Bodø-studentene jeg har hatt gleden av å ta imot og jobbe med. Mange av dem har også fått seg bra jobber - både i Finnmarken og andre steder!

Som Karstensen påpeker i denne debatten: hvis praksisplasser skal kvalitetssorteres, så ender det gjerne opp med at studentene også blir det. I løpet av mine 16 år i mediebransjen har jeg sett litt av hvert fra journalistutdanningen, hvis "kvalitet" kan brukes som målestokk. Noen av studentene jeg har hatt med å gjøre var dyktige, arbeidssomme, ambisiøse og genuint interessert i faget. Andre var hjelpeløse som barn, uten selv de mest primitive kunnskaper om praktisk nyhetsjournalistikk. Spennvidden innad i studentmassen er derfor stor. At man har vært flink til å pugge tyske verb på videregående skole, fått gode karakterer og kommet seg inn på journalistutdanning, betyr ikke at man automatisk blir en drivende god skribent. De fleste har veldig mye å lære, selv etter å ha vært gjennom etikk-sentrifugen til lærerne på studiet. Verdens beste lærearena er real life i virkelige redaksjoner, blant folk som har vært ute en vinterdag før. Jeg tror kvalitetssikringen av utplasserings-redaksjonene er særdeles viktig. Spennvidden blant studentene er for stor til valgfrie løsninger bør prioriteres. Valget tok studenten paradoksalt da han eller hun valgte sine respektive høgskoler. Skulle jeg driste meg til å komme med et råd til de høye herrer i utdanningen, måtte det være å utvide praksis-delen av studiet. I hvert fall for de som kjører kort-versjonen per dags dato.

Interessant debatt, ikke minst for meg som tok journalistutdannelsen min ved City i London hvor praksisplass var helt og holdent eget ansvar. Vi var pålagt å skaffe oss 2-3 prakisplasser i løpet av mastergraden,underforstått: klarte vi ikke det var vi ikke mye til journalister.

Jeg var heldig som fikk praksis både på nett, i radio, dagsavis og søndagsavis i London, men selv ute i praksis var man stortsett nødt til å ha egne ideer som var gode nok til å få ting på trykk - unntaket var Express hvor jeg ble satt til å skrive opp kvartalsrapporter og bevegelser i råvaremarkedet, som var veldig nyttig og lærerikt for meg på det stadiet.

Jeg kan ikke huske at vi hadde noen formell evaluering av praksisplassene, det var vel mer på det nivået at medieorganisasjone ble spurt om de kunne tenke seg å ta imot flere studenter fra City på bakgrunn av de de hadde nå. Og kvaliteten var nok også veldig avhengig av hvilke redaktører man møtte, selv var jeg heldig men jeg hørte mange skrekkhistorier: alt fra de som ikke fikk gjøre annet enn å koke kaffe til de som ble brukt som gratis arbeidkraft i månedsvis. Betalt var nemlig prakisplassene bare unntaksvis. På den annen side lært jeg mer fra ulønnet arbeidspraksis enn hva jeg gjorde fra journalistutdannelsen jeg betalte i dyre dommer for...

Ja, Hanne - jeg mener det er bedre at man må skaffe praksisplass selv. Det forbereder deg mye bedre på et tøft arbeidsmarked, for det er ingen ting som tyder på at det kommer til å bli noe lettere å komme inn i mediebransjen i tiden fremover.

Dessuten tror jeg det kan være nyttig å spesialisere seg fra et tidligere tidspunkt i dagens mediemarked, evnt søke seg mot lokal- eller regionalaviser hvor man ofte får prøvd seg ut mer enn i nasjonal medier. Nå hadde jeg arbeidserfaring i nasjonale medier som BBC, Observer etc, men det som gjorde at det ble veldig verdifullt for meg var at jeg fikk skrive fra dag en. Men jeg var veldig heldig, det går så fort i svingene i mange store redaksjoner at jeg tror det er mye mer sannsynlig å få skrive mye i en mindre redaksjon.