– Få våger å tenke nytt

Henrik Færevåg. Foto: Helge Øgrim
Henrik Færevåg. Foto: Helge Øgrim

Henrik Færevåg mener få har tatt innover seg endringene i medielandskapet når de diskuterer pressestøtten.

AV Helge Wekre [04.02.2010 14:47]

– Det har skjedd en revolusjon, men så langt har de fleste snakket om marginale endringer, sier Færevåg.

Utvalgsmedlem Færevåg mente Fagpressens innlegg på dagens åpne høring i regi av Mediestøtteutvalget var det eneste som varslet nytenkning i forhold til støtten.

Skryter av fagpressen

– Vi må spørre oss om støtten skal sementere dagens ordning, som oppsto for over førti år siden, eller om vi skal ta inn over oss den revolusjonen som er skjedd. Jeg sammenligner dagens situasjon med det som hendte da flyene kunne krysse Atlanteren. Skal man da fortsette, og øke støtten til amerikabåtene, eller skal man tenke helt nytt. Jeg opplevde at Fagpressen våget å tenke litt større og trakk inn nye momenter til vurderingen, sier Færevåg til Journalisten.

Fagpressen gikk blant annet inn for at enkeltstående journalister og fagmiljøer skulle kunne få pressestøtte til prosjekter. Samtlige av de andre aktørene som uttalte seg før lunsjpausen har gått inn for at støtte skal gå til eksisterende redaksjonelle miljøer.

– Ikke snevert

NJ-leder Elin Floberghagen er ikke enig i at de andre aktørene har vært snevre i perspektivet.

– Jeg synes tvert imot at det har vært mange som har klart å se dette i et større perspektiv, sier Floberghagen til Journalisten.

Hun er enig i at omveltningene har vært voldsomme siden pressestøtten ble opprettet i 1969, men man må starte et sted.

– Jeg har som utgangspunkt at vi har en situasjon hvor interessen og mediekonsumet er større enn noensinne. Det betyr at vi gjør noe riktig. Jeg mener også at vi har høy kvalitet og stor spennvidde i meninger. Nå har vi en åpen høring hvor det er mange som kommer til orde, og det er også mange andre som skal ytre seg etter hvert. Jeg venter ikke noen revolusjon i hvordan støtten utformes, men vi har så vidt startet prosessen, så det er altfor tidlig å si hva det endelige resultatet vil bli.

(Sist oppdatert: 11.02.2010 12:24)

Sjøl sitter jeg i dag som redaktør for ei avis som får et hyggelig lite produksjonstilskudd, som vi riktignok ikke trenger akkurat nå for å gå i pluss, men som sjølsagt trygger økonomien.

Nå er det vel i liten grad Driva og andre småavisers produksjonstilskudd som blir gjenstand for debatt - de 100 minste avisene med produksjonstilskudd får bare 16 prosent av den samlede potten; de fem største stikker av med 58 prosent.

Utvalget skal også se på momsfritaket, som jo utgjør en langt større totalsum enn produksjonsstøtten. Jeg håper utvalget tør å tenke nytt. I artikkelen over argumenterer Floberghagen blant annet med at 'mediekonsumet er større enn noensinne. Det betyr at vi gjør noe riktig'. Det er utbredelsen av internett og sosiale og mobile medier som gjør at mediekonsumet er stort. Ser vi på konsumet av nyheter, er det heller ikke sikkert at Floberghagen har rett - eller vil få rett i framtida. En ny rapport fra USA viser at tre av fire unge ikke leser papiraviser. Nyhetskonsumet på nett er begrenset til to minutter daglig. Og dette er en generasjon som lever på nett og foran datamaskinen. For dem er nyhetstilbudet på papir og nett nesten uvesentlig, målt i tidsbruk.

Bør dagens mediesubsidiering opphøre? Jeg tror det. Hvilke kriterier skal i tilfelle gjelde for en framtidig støtte - for støtte ER viktig for å ivareta gode medier som utfører viktig samfunnsoppdrag? Jeg skulle like å høre avisredaktører som har dette utgangspunktet, framfor å tviholde på en subsidieordning de ikke ville nøle med å kritisere ellers i samfunnet.

Ole Petter Pedersen


Mediefolk

er ansatt som medie-rådgiver i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Rud-Knudsen har blant annet vært redaktør i Budstikka fra 2000-2009, redaktør i Mann og...

er ansatt som journalist i Farojournalen, hvor han blir ansvarlig for musikkseksjonen. Han har tidligere jobbet i NTB og Dagens Næringsliv.

går inn i en midlertidig stilling som assisterende kommunikasjonsdirektør i Statnett, som følge av økt kommunikasjonsbehov om utbyggingen av Sima-Samnanger. Hun vil jobbe...

blir i høst programleder på P4, etter flere år som prisbelønnet programleder i tv (Ylvis møter veggen, Hit & Dit, Spotlight, OsloTV). Fra september er Idem...

slutter i oktober som journalist i VG Nett for å bli kommunikasjonsrådgiver for utviklingsministeren i Utenriksdepartementet (UD). Vinding har jobbet i VG Nett siden 2004...

begynner 1.september som nyhetsleder i Aftenposten.no. Hun har siden 2006 jobbet som musikkanmelder og journalist i Oslopuls, samt for sportsavdelingen.

har begynt i ny jobb som medierådgiver ved Direktoratet for naturforvaltning. Han har de siste fem årene jobbet som vaktsjef i Klassekampen.

begynte i august som researcher i Skavlan i produksjonsselskapet Monkberry AS. Før dette jobbet hun i NRK i fire år, blant annet som kulturjournalist og...

Olav Njaastad

er redaksjonsleder /prosjektleder for en ny serie som NRK produserer om norske soldaters militære oppdrag i Meymaneh, Afghanistan. Serien på seks dokumentarfilmer sendes...

er ansatt som kommunikasjonssjef i Forbrukerrådet etter å ha fungert i stillingen siden januar. Hun har tidligere jobbet som journalist i Forbruker-rapporten, Nettavisen...

Siste kommentarer

    I dag er jeg glad for at vi ikke ventet med nedbemanning og kostnadskutt

    Lars Helle til Bergens Tidende.

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content

Aksjekurser

SymbolLastChange
SCH.OL
145.00
-3.00
POL.OL
24.00
0.00
MEC.L
209.25
-8.25
MTG-B.ST
445.40
-2.40
PSM.DE
15.34
0.01

Leder