Mediefolk

starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...

er tilsatt i et årsvikariat som journalist i Mediehuset iTromsø, fra 1. februar. Han har frilanset samme sted fra mai i fjor. Dalseth er fra Tromsø og flyttet tilbake til...

ble fast ansatt i Mediehuset iTromsø fra 1.1 2012. Hansen har vært i avisa siden 2008, og kom til avisa direkte fra Journalistutdanningen i Bodø. Hansen jobber for tiden...

er engasjert som fotograf i Mediehuset iTromsø. Benjaminsen er utdannet fotograf fra yrkesskolen for fotografer på Stokmarknes, og har jobbet som frilansfotograf i 16 år...

har fått fast jobb i avisa iTromsø fra 1. januar. Hun har vært i avisa siden mai 2010. Hansen har tidligere erfaring fra VG.

har nylig begynt som nyhetsjournalist hos avisa iTromsø, og tar nå del i den skjerpede konkurransen i ishavsbyen fram til februar 2013. Olsen har tidligere erfaring som...

er ansatt i ett års engasjement i Mediehuset iTromsø, ut januar 2013. Hun har frilanset for avisen siden februar 2010, hvor underholdningssidene Tromsøpuls stod i fokus....

er fast ansatt som reportasjejournalist i Mediehuset iTromsø, der han har vært fra 2010. Han har tidligere jobbet som vaktsjef i Dagbladet Finnmarken og som redigerer på...

er engasjert som journalist i Mediehuset iTromsø fra 1. februar. Hun er utdannet journalist fra Høgskolen i Bodø og Københavns Universitet. Hun har vært innom TvTromsø,...

er ansatt som medierådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Han har 20 års presseerfaring, blant annet som journalist i VG og Bergensavisen, og har vært redaktør i...

Ledig stilling



– Få våger å tenke nytt

Henrik Færevåg. Foto: Helge Øgrim

Henrik Færevåg mener få har tatt innover seg endringene i medielandskapet når de diskuterer pressestøtten.

AV Helge Wekre [04.02.2010 13:47]

– Det har skjedd en revolusjon, men så langt har de fleste snakket om marginale endringer, sier Færevåg.

Utvalgsmedlem Færevåg mente Fagpressens innlegg på dagens åpne høring i regi av Mediestøtteutvalget var det eneste som varslet nytenkning i forhold til støtten.

Skryter av fagpressen

– Vi må spørre oss om støtten skal sementere dagens ordning, som oppsto for over førti år siden, eller om vi skal ta inn over oss den revolusjonen som er skjedd. Jeg sammenligner dagens situasjon med det som hendte da flyene kunne krysse Atlanteren. Skal man da fortsette, og øke støtten til amerikabåtene, eller skal man tenke helt nytt. Jeg opplevde at Fagpressen våget å tenke litt større og trakk inn nye momenter til vurderingen, sier Færevåg til Journalisten.

Fagpressen gikk blant annet inn for at enkeltstående journalister og fagmiljøer skulle kunne få pressestøtte til prosjekter. Samtlige av de andre aktørene som uttalte seg før lunsjpausen har gått inn for at støtte skal gå til eksisterende redaksjonelle miljøer.

– Ikke snevert

NJ-leder Elin Floberghagen er ikke enig i at de andre aktørene har vært snevre i perspektivet.

– Jeg synes tvert imot at det har vært mange som har klart å se dette i et større perspektiv, sier Floberghagen til Journalisten.

Hun er enig i at omveltningene har vært voldsomme siden pressestøtten ble opprettet i 1969, men man må starte et sted.

– Jeg har som utgangspunkt at vi har en situasjon hvor interessen og mediekonsumet er større enn noensinne. Det betyr at vi gjør noe riktig. Jeg mener også at vi har høy kvalitet og stor spennvidde i meninger. Nå har vi en åpen høring hvor det er mange som kommer til orde, og det er også mange andre som skal ytre seg etter hvert. Jeg venter ikke noen revolusjon i hvordan støtten utformes, men vi har så vidt startet prosessen, så det er altfor tidlig å si hva det endelige resultatet vil bli.

(Sist oppdatert: 11.02.2010 11:24)

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Sjøl sitter jeg i dag som redaktør for ei avis som får et hyggelig lite produksjonstilskudd, som vi riktignok ikke trenger akkurat nå for å gå i pluss, men som sjølsagt trygger økonomien.

Nå er det vel i liten grad Driva og andre småavisers produksjonstilskudd som blir gjenstand for debatt - de 100 minste avisene med produksjonstilskudd får bare 16 prosent av den samlede potten; de fem største stikker av med 58 prosent.

Utvalget skal også se på momsfritaket, som jo utgjør en langt større totalsum enn produksjonsstøtten. Jeg håper utvalget tør å tenke nytt. I artikkelen over argumenterer Floberghagen blant annet med at 'mediekonsumet er større enn noensinne. Det betyr at vi gjør noe riktig'. Det er utbredelsen av internett og sosiale og mobile medier som gjør at mediekonsumet er stort. Ser vi på konsumet av nyheter, er det heller ikke sikkert at Floberghagen har rett - eller vil få rett i framtida. En ny rapport fra USA viser at tre av fire unge ikke leser papiraviser. Nyhetskonsumet på nett er begrenset til to minutter daglig. Og dette er en generasjon som lever på nett og foran datamaskinen. For dem er nyhetstilbudet på papir og nett nesten uvesentlig, målt i tidsbruk.

Bør dagens mediesubsidiering opphøre? Jeg tror det. Hvilke kriterier skal i tilfelle gjelde for en framtidig støtte - for støtte ER viktig for å ivareta gode medier som utfører viktig samfunnsoppdrag? Jeg skulle like å høre avisredaktører som har dette utgangspunktet, framfor å tviholde på en subsidieordning de ikke ville nøle med å kritisere ellers i samfunnet.

Ole Petter Pedersen


Blogger

Siste kommentarer

Ordbøker


Flere meldinger

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content