Tok mobilene

Alle 10.-klassingene på Skaun ungdomsskole, der Oda Moe var elev, ble innkalt til fellesmøte på formiddagen etter drapet søndag 1. november i fjor. Før orienteringen startet, ble elevenes mobiltelefoner samlet inn.

– Vi ville bremse jungeltelegrafen, forklarer fungerende rektor Annbjørg Rønning.

Ytringssperre

Redaktør Anders Aa. Morken i lokalavisa Sør-Trøndelag, som kommer ut på Orkanger, reagerte sterkt på at elevene ble fratatt mobilen og ikke kunne snakke med foreldrene straks de var orientert om drapet.

– De fikk en sjokkbeskjed, men kunne ikke ringe mor og far. Morkens datter går i Oda Moes parallellklasse. Morkens datter forklarte inndragningen med at ingen elever måtte snakke med pressen.

– Hvorfor inndro dere telefonene, Rønning?

– Vi var redde for at det skulle ta helt av. De (ungdommer, red.anm.) ringer jo til alle. Skolen hadde ikke kapasitet til folk som kunne strømme til, som tidligere elever. Vi ville ta kontrollen.

Rektor forteller at kontaktlærerne gikk rundt og samlet mobilene i esker, slik man gjør ved eksamen. Ingen protesterte. Det var helt udramatisk, Rønning tolker det som at elevene skjønte alvoret. Initiativet var skolens eget og skyldtes ikke råd fra lensmannskontoret, slik Morken hadde inntrykk av.

Vurderte behov

Da møtet var over, fikk elevene etter hvert mobiltelefonene tilbake. Det kan ha skjedd til litt ulik tid, men rektor mener alle som ba om å få ringe til sine foreldre, fikk lov ganske straks.

– Det skjedde individuelt og etter skjønn.

– Har skolen hjemmel til å inndra elevenes mobiler?

– Det er jeg ikke helt sikker på. Vi måtte håndtere situasjonen der og da.

Rønning avviser at bekymring for kontakt med journalister var grunnen til inngrepet og sier at elevene vel knapt har telefonnummer til mediefolk. Skolen rådet dem riktignok til å være tilbakeholdne overfor pressen, ikke si mer enn de var sikre på og helst la foreldrene håndtere eventuell kontakt med journalister.

Inngrep

Avisa Sør-Trøndelag valgte i dagene etter drapet et mer forsiktig kurs i omtale av forbrytelsen og kontakt med ungdommene i Skaun enn andre medier.

Redaktør Morken satt i panelet da Hell-konferansen for en uke siden diskuterte medienes dekning av saken, og særlig Dagbladets identifisering av den 18 år gamle drapsmannen. Han tilhører fortsatt kritikerne, men mener samtidig det er svært betenkelig om lokale maktpersoner tar seg rett til å dirigere pressens innhenting av informasjon.

Morken er kritisk til sogneprest Stein Ellinggards innsats for å skjerme bygdas innbyggere mot mediene og enda klarere når han kommenterer lensmannens ordre til pressen om å trekke seg unna lensmannskontoret, der medlemmer av både Moes og siktede Eirik Forbords nærmeste familie var inne til samtale.

– Det ville slett ikke vært riktig å publisere bilder av sørgende foreldre, sier redaktøren, som sterkt misliker oppslagsjakten han mener ofte griper mediene i dramatiske kriminalsaker. – Men lensmannskontoret tilhører det offentlige rom, som verken prest eller lensmann skal kontrollere. Pressen har rett til å være der, og redaktørene har selv ansvar for hva som publiseres derfra. Andre skal ikke redigere mediene.

– Representerte de ganske tydelige rådene om å holde mediene på avstand også en begrensning på lokalbefolkningens ytringsfrihet?

– Jeg skjønner du tenker på om det oppsto et gruppepress for ikke å uttale seg. Det kan godt være. Men hovedårsak til tausheten var nok at Dagbladet identifiserte siktede.