Mediefolk

starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...

er tilsatt i et årsvikariat som journalist i Mediehuset iTromsø, fra 1. februar. Han har frilanset samme sted fra mai i fjor. Dalseth er fra Tromsø og flyttet tilbake til...

ble fast ansatt i Mediehuset iTromsø fra 1.1 2012. Hansen har vært i avisa siden 2008, og kom til avisa direkte fra Journalistutdanningen i Bodø. Hansen jobber for tiden...

er engasjert som fotograf i Mediehuset iTromsø. Benjaminsen er utdannet fotograf fra yrkesskolen for fotografer på Stokmarknes, og har jobbet som frilansfotograf i 16 år...

har fått fast jobb i avisa iTromsø fra 1. januar. Hun har vært i avisa siden mai 2010. Hansen har tidligere erfaring fra VG.

har nylig begynt som nyhetsjournalist hos avisa iTromsø, og tar nå del i den skjerpede konkurransen i ishavsbyen fram til februar 2013. Olsen har tidligere erfaring som...

er ansatt i ett års engasjement i Mediehuset iTromsø, ut januar 2013. Hun har frilanset for avisen siden februar 2010, hvor underholdningssidene Tromsøpuls stod i fokus....

er fast ansatt som reportasjejournalist i Mediehuset iTromsø, der han har vært fra 2010. Han har tidligere jobbet som vaktsjef i Dagbladet Finnmarken og som redigerer på...

er engasjert som journalist i Mediehuset iTromsø fra 1. februar. Hun er utdannet journalist fra Høgskolen i Bodø og Københavns Universitet. Hun har vært innom TvTromsø,...

er ansatt som medierådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Han har 20 års presseerfaring, blant annet som journalist i VG og Bergensavisen, og har vært redaktør i...

Ledig stilling



Tror lavmoms kan bli løsningen

Jens Barland. Foto: Bjørn Åge Mossin

Medieforsker Jens Barland mener like fullt et fortsatt momsfritak vil være beste løsning.

AV Helge Wekre [22.02.2010 06:00]

Barland tror mye tyder på at en lav momssats kan bli innført for medier som i dag har fritak.

– Ut fra det jeg har hørt av argumenter så langt i diskusjonen og i høringene tidligere i vinter, er min gjetning at det kan bli innført en lav momssats for mediene, sier Barland til Journalisten. Han har tidligere vært leder i blant annet Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Dagbladet og er nå tilknyttet Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Flere ønsker endring

Papiravisene nyter godt av et momsfritak som er beregnet til å gi disse bedriftene avgiftslette på cirka 1,6 milliarder kroner i året. Mediestøtteutvalget, som er satt ned av Kulturdepartementet for å se på den direkte og indirekte pressestøtten med friske øyne, har fått en rekke innspill fra andre mediegrupper som vil ha endringer i støtten.

Barland sier det kan veie tungt hvis Finansdepartementet vil opprettholde momsinntektene fra medier som i dag ikke har nullmoms.

– Et finansdepartement vil alltid søke å opprettholde eller øke inntektene. Hvis det blir tilfelle også for mediestøtten, er min gjetning at det blir innført en lavmoms. Det er mange gode argumenter for å inkludere flere av de virksomhetene og medietypene som nå er i randsonen men rett utenfor området som nyter godt av nullmoms.

Finansdepartementet har i disse dager et høringsnotat ute hvor det foreslås å innføre en momssats på åtte prosent for deler av virksomhetene innen kultur og idrett.

– Sett opp mot formålet for støtten er det mange argumenter for at det skal være flere enn trykte aviser som bør kunne nyte godt av den. Ut fra den rollen mediene skal spille i demokratiet, er det også mye som taler for at flere enn bare papiravisene oppfyller en slik samfunnsfunksjon, sier Barland.

Vil beholde fritaket

Mediestøtteutvalgets åpne møte i begynnelsen av februar fremholdt de fleste av dem som nå nyter godt av momsfritaket at det viktigste for dem er at fritaket fortsetter. Det er med andre ord lite som tyder på at en eventuell lavmoms vil bli godt mottatt. Foruten papiravisene nyter også fagpressen godt av momsfritaket, forutsatt at løssalgsdelen av opplaget ikke overstiger 20 prosent.

I Danmark går det nå en diskusjon om innføring av en lavmomssats for mediene. I Sverige er det allerede innført en mediemoms på åtte prosent.

– Så lenge satsen settes lavt er det vanskelig å argumentere for at momsen

vesentlig svekker medienes rolle i samfunnet, gitt at enda flere medier blir inkludert i en ordning med lav moms. Høyere pris for noen kan selvsagt gå ut over opplag og utbredelse, men for samfunnet kan det kompenseres ved at flere medier kan selges til lavere pris, sier Barland.

(Sist oppdatert: 01.03.2010 11:12)

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

De siste 15 åra har norske aviser gått med 15 mrd kroner i overskudd. Uten den indirekte pressestøtta, ville bunnlinja omtrent vært null. Siden 1995 har lønnas andel av kostnadene sunket fra 40 til 30 prosent. De administrative kostnadene økt tilsvarende (fra 30 til 40 prosent).
Mandatet for "Mediestøtteutvalget" definerer journalistikk ganske strengt. Det legges vekt på høy kvalitet og redaksjonell standard. Samfunnet har altså forespeilet seg at de skal få noe tilbake i form av kvalitet og en "aaben og oplyst Samtale."
Isteden er skattebetalernes penger er blitt brukt til millionbonuser for medieledere som knapt har skrevet et ord. Hva om rådmenn og ordførere hadde brukt øremerkede penger for barnehager og eldreomsorg til å gjøre det samme.
Hva har pengene (direkte og indirekte pressestøtten) faktisk gått til? Er det for mye forlangt at redaktørene kan legge fram et slikt regnskap?
De er jo ellers veldig flink til å sette pris på sine festtaler.
Dersom pressestøtten hadde gått direkte til journalistikk, hadde hver avisjournalist i landet vært subsidiert med over 200.000 kroner. Isteden ser vi at journalistikken nedprioriteres og nedbemannes.Altså går mer av pressestøtten til ikke-journalistisk virksomhet.
Men både NJ, NR, eierne og andre har i sine høringsuttalelser (som jeg har sett) vært mest opptatt av status quo.
Det viktigste er hvordan samfunnet best kan støtte opp om en uavhengig journalistikk utenfor mediehusene. Med dagens teknologi er det for eksempel ikke vanskelig at leserne selv bestemmer hva de mener er viktig for dem.


Blogger

Siste kommentarer

Ordbøker


Flere meldinger

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content