– En skam for sine medlemmer

Jeg bøyer meg i støvet, og takker for å få ta del i visdommens overrislende friskhet. Før var jeg en ørken av uvitenhet, men visdommens livgivende kilde har fylt meg med ærbødighet og ydmykhet. Jeg vet nå, takket være administrerende direkøt i Fagpressen, Even Trygve Hansen, at det heter PlastForum, og ikke Plastindustrien.
Selv om vesentligheten i denne nye kunnskap vel kanskje kan debatteres.

Akkurat som begrepet Fagpressen har ønsket skal være normdannende for den fremtidige pressestøtten i Norge. La det være sagt med en gang: Jeg er sterk tilhenger av at også fagpressen skal få ta del i pressestøtten i fremtiden. Men det er premissene Fagpressen søker å innføre jeg er i opposisjon til.
Om begrepet skulle ha blitt innført som norm, måtte naturlig nok noen vurdere denne vesentlighet. Og selv om man sågar overlot dette til fagpressen selv, er jeg fortsatt ganske sikker på at man ville ha ganske store problemer med å foreta en slik avveining. Jeg kan gjerne inrømme at eksemplene på fagblader er noe tilfeldig valgt. Men de er valgt for bevisst å illustrere et poeng: De tre vil trolig til og med innbyrdes ha store problemer med å vurdere hva som er vesentlig. Og slik er det jo med mediefloraen i Norge heldigvis. Man er ikke enige om hva som er vesentlig, det er det som gjør at man har et mediemangfold i Norge som jeg er tilhenger av. Det er viktig at man har flere stemmer i mediabildet.

Man kunne sagt mye om Even Trygve Hansens debatteknikk. Men i motsetning til ham, skal jeg nøye meg med en iakttagelse og en anektdote:

Jeg iakttar at han ikke en gang forsøker å definere hva Fagpressen definerer som vesentlig. Så kanskje han dypest sett er litt enig med meg?

Og hans form minner litt om politikeren som studerte sitt manus, og som ved en pasus førte inn med håndskrift: "Dårlig argument. Hev stemmen".

Da forstår jeg administrerende direktør i Fagpressen dithen at alle medlemmene av Fagpressen burde falle innenfor en vurdering av hvem som skal få en fremtidig presse/mediestøltte. Nøyaktig slik jeg har tenkt. Og at ingen av disse medlemmene er uvesentlige, i likhet med min vurdering. Dermed viser det seg at forskjellen i oppfatning ikke er særlig stor mellom dette ydmyke medlem av landsstyret i Norsk Journalistlag, og den administrerende direktør for Fagpressen.

Det jeg har ytret meg mot, er å gjøre denne støtten avhengig av en nemd, eller enda verre, et departement, som ut fra et begrep som i følge Even Trygve Hansen kan ha såvidt forskjellige betydninger som "fornem, integrerende og stor", bare for å nevne noe. Det mener jeg fortsatt er feil.

Jeg kan heller ikke si at jeg plages av betydelig skamfølelse for å ha hatt slike tanker, ei heller for å ha gitt uttrykk for dem. Verken på egne vegne, eller på vegne av de medlemmer jeg forsøker å representere etter beste evne.

Men jeg hadde gjerne sett at en så viktig debatt ikke hadde vært vaset bort i personkarakteristikker, og i stedet vært fokusert på mer vesentlige faktorer.