Her tjener NRK-ansatte bedre enn kollegene i TV 2

Å få medarbeidere på rykk i fritiden er ikke alltid like lett. Derfor innførte NRK et utrykningstillegg for de ansatte ved distriktskontorene. Rykktillegget er et engangsbeløp på 3500 kroner og dekker de første to timene journalisten er på jobb, etter det begynner ordinær overtid med eventuelle tillegg.

I TV 2 er ordningen slik at utrykningstillegget gjelder mellom klokken 22.00 og 06.00 og er på 340 kroner per utrykning, en brøkdel av NRKs. Også der suplert av overtid og eventuelle tillegg.

Slitasje

Nestleder Richard Aune i NRKJ gjør det klart at dette ikke er en ordning som skal tre inn om man må dekke opp for sjukdom på desken eller jobbe noen timer overtid. Han understreker at ordningen gjelder distriktskontorene. For, som han sier, det vil ikke være så altfor vanskelig å få til en utrykning dersom noe skjer på Karl Johan i Oslo.

– Det et høyt arbeidspress på distriktskontorene i det daglige. Og noen av medarbeiderne blir til stadighet oppringt for å dekke forskjellige hendelser. Det har medført en slitasje på medarbeiderne, og dette er innført for å være sikre på at vi raskt er der det skjer.

Tjueåringer

Aune forklarer at ordningen med rykktillegg ikke skal brukes ved en sykkelvelt, men ved større hendelser. Tilbakemeldingene fra medlemmene har så langt vært veldig positive. Flere NRK-medarbeidere som har brukt tillegget, opplever ifølge Aune å få noe igjen etter å ha løpt etter brannbilen i en årrekke.

– Dette er ikke en ordning vi etablerte for tjueåringene med høyt adrenalin, men for folk som har gjort dette i tiår etter tiår. Det går ut over familielivet, og endelig får de noe igjen for det.

Kostbart

Grethe Gynnild-Johnsen er sjef for distriktskontorene og forklarer at det for NRK ville vært veldig kostbart å få til en turnusordning som fungerer. Hun viser til at de er representert på 55 steder landet rundt og at et insitament som rykktillegget derfor blir viktig for å komme tidlig ut.

– Nå skjer ting raskere, det er hovederfaringen så langt. Vi har alltid fått folk til å rykke, men nå skjer det raskere. Vi har en avtale som gjør at journalistene får betalt og vi kan hoppe over mellomledd. Vi har vaktsjefer eller redaksjonssjefer som til en hver tid har en slags beredskapsvakt. Så vi blir ikke slått på hendelsesnyhetene, sier Gynnild-Johnsen.

Avstander

Hun forklarer at det lar seg vanskelig gjøre å sammenligne NRKs redaksjonsstruktur med for eksempel VG eller TV 2, og viser til desentraliseringen i NRKs redaksjon. Johnsen understreker at de ikke har hatt problemer med å få medarbeidere til å rykke tidligere, men for å vinne nyhetskampen er tillegget en viktig brikke.

– Vi er nødt til å ha et beredskapssystem. Det hjelper ikke for oss å ha nattevakt i Tromsø hvis det brenner tjue eller femti mil unna.