starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...
– Føler meg som en overgriper
Kjetil Haanes mener tillitsforholdet mellom kilde og journalist kan bli ødelagt av nettdebatten.
Tidligere nestleder i NJ Kjetil Haanes har opplevd at kildene hans har blitt sjikanert i den anonyme nettdebatten i Sunnmørsposten. Som journalist i avisa er han kritisk til sin arbeidsgivers nettdebattpraksis.
På lørdag uttrykte han sin misnøye fra kommentarplass i avisa. Der skriver han blant annet: «For oss journalistar er det eit nervespel å følgje med kva som vert debattert om våre saker som vert lagde ut på nettet».
Tillitsbrudd
Haanes skrev kommentaren på grunnlag av egne erfaringer. Intervju som opprinnelig er gjort for papiravisen blir publisert på nett, hvor intervjuobjektet kan utsettes for anonyme angrep. Haanes mener dette er et stort problem for tillitsforholdet mellom journalist og kilde.
– Det er en stor påkjenning for mange å bli intervjuet, og de stiller opp på grunnlag av tillit til journalisten.
Haanes forteller om mennesker som aldri har vært i media før, og som plutselig utsettes for usaklige personangrep og sjikane fra anonymt hold i kommentarfeltet.
– Som journalist har jeg medvirket til det, og det gjør at jeg føler meg som en overgriper. Men det er jo pressens oppgave å beskytte mot overgrep, og jeg vil ikke være med på et slikt system.
Må kontrolleres
Haanes mener mediene bryter flere punkt i Vær Varsom-plakaten gjennom å åpne for slike personangrep. Han nevner pressens ansvar for å beskytte enkeltmennesket, opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen og vise saklighet og omtanke i innholdet. Haanes understreker at han ikke er motstander av nettdebatt, men at han mener den må underlegges kontroll.
– Når debatten ikke blir forhåndsredigert vil folk bruke ord og uttrykk de ellers ikke ville brukt.
Selv om innlegg kan bli fjernet i etterkant, mener han at noen få minutter på nettet kan medvirke til å ødelegge folks liv. Haanes er glad for at Sunnmørsposten nå skal legge om reglene for å kommentere nettartikler.
Nytt system
Sjefredaktør Hanna Relling Berg i Sunnmørsposten sier at Haanes er i sin fulle rett til å mene som han gjør. Haanes synes det vitner om takhøyde at kommentaren ble publisert. Han sier også at kommentaren ikke var ment som et angrep på Sunnmørsposten, men et hjertesukk.
Relling Berg opplyser at Sunnmørsposten innfører et nytt publiseringssystem i mars. Det skal fortsatt være mulig å ytre seg anonymt, men innleggene vil da forhåndsredigeres. Andre må registrere seg med mobilnummer.
– Det viktige er at vi klarer å holde i gang en levende nettdebatt, fri for hetsing og sjikane. Nettdebattene har gitt mange verdifulle innspill til redaksjonen.
Relling Berg mener at anonymitet senker terskelen for å ytre seg også for de som ikke er vant til å ordlegge seg og som kan føle avmakt i den offentlige debatten.
– Det har skjedd overtramp, men disse er blitt raskt fjernet.
Redaksjonen har tidligere måttet fjerne hele kommentarfelt fordi de ikke har hatt kapasitet til å drive overvåking. Sjefredaktøren tror det nye systemet med forhåndsredigering vil løfte debatten.
(Sist oppdatert: 25.02.2010 19:57)Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Siste kommentarer
Ordbøker
- Mener det er riktig å vise Utøya-bilder | Journalisten.no http://t.co/RnDsXNMH via @journalisten
- RT @hansenfoto: Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
- RT @hansenfoto: Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
- Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
- Ikke en dag for tidlig. @dagbladet http://t.co/tAuzspJV
- RT @hannesnielsen: Men jeg tar sjansen: http://t.co/8Yx29exT
- Men jeg tar sjansen: http://t.co/8Yx29exT
RSS utenriks
- Beckhams sexpack, Arlandadumpning och bonusregn
- Svensk byrå bakom brittisk viralsuccé
- Svenska Spel bjuder in mediebyråer
- Global: Dagens Nyheter laver betalingssite
- Färre bidrag till Guldägget
- Søndagsavisen overvejer at anke erstatning
- Helin slår tillbaka: Vi har inte gett upp print
- Søndagsavisen skal af med kæmpe erstatning
- Så förbereder SR sig för kungabebisen
- "Vi vänder siffrorna i år"
- World Press Photo-priser til JP og Politiken
- Blir pressansvarig på Svenskt Tenn
- Efterkritik: Ambassadørerne kommer
- DN inför betalväggar
- Danmark lyfter Teracom





.jpg?timestamp=100220121358)



.logo liten.jpg)















De kommer sent, men de kommer godt, Sunnmørsposten, når de også strammer inn på den tøyleløse nettdebatten. Heldigvis ser flere og flere mediefolk at det ikke handler om å stramme inn ytringsfriheten, men om å verne om medienes demokratiske rolle.
Det er gledelig at besinnelsen i pressen gjenvinnes sakte, og at vi kanskje kan se enden på uredigerte nettdebatter der ikke en gang redaksjonen kjenner navnet på den som ytrer seg. Selv om disse plettene på den offentlige debatten antakelig bare har gjort begrenset skade, er de både et demokratisk problem og et problem for omdømmet til de mediene som stiller sin sideflate til rådighet.
Sett i historisk perspektiv vil det nok synes merkelig at medieeiere og noen redaktører på 00-tallet toet sine hender mens de gikk rundt grøten og ikke ville ta i ansvaret for nettdebatten de selv var vertskap for. Det merkeligste er at det var formaljuridiske argumenter om e-handelslov og manglende lovregulering som oftest ble brukt. Medienes omdømme og demokratiske funksjon snakket ikke disse eierne og redaktørene mye om i denne sammenhengen.
Blant de få medieansvarsargumentene som er blitt brukt, er analogien til direktesendte radio- og TV-programmer. Mediebedriftene og redaktørene kan ikke holdes til ansvar for enkeltpersoners ytringer så lenge vi tillater direktesendinger, er det blitt sagt. Marianne Aulies voldtektsbeskyldninger er gjerne kroneksemplet.
Men selv under direktesendinger er det ikke god medieskikk å bruke en radio-/TV-kanal som mikrofonstativ for anonyme ytringer. Jeg har før brukt som analogi til de uredigerte anonyme nettdebattene at det vil være som om NRK plasserer et web-kamera på en offentlig plass og lar folk i finlandshette framsette beskyldninger og ukvemsord og kringkaster dem på riksnettet i sann tid. Problemet her er ikke at det skjer direkte, men at ytringene er ansiktsløse.
Det er et problem for den demokratiske kontrakten vårt samfunn baserer seg på, når det blir vanlig å finne anonym sjikane i den offentlige debatten. Det er også et problem for medienes omdømme blant lesere og annonsører at et slikt miljø er en del av rammen rundt det som en gang ble kalt "den fjerde statsmakt". Fra papiravisenes nettaviser smitter dette omdømmeproblemet også over til papirmediene.
Vernet om ytringsfriheten baserer seg på at alle skal kunne komme til orde, men også på at ytringer som har en kjent adresse som hovedregel skal ha en kjent avsender. (Når det i unntakstilfeller er legitime behov for å anonymisere en ytring, har mediene gode sedvaner for å håndtere dette.) Det gir en balanse i den demokratiske debatt at både den som blir stilt til ansvar og den som kritiserer skal være ansvarlig. Helt anonyme ytringer er ikke mye verd, men når de settes i system, slik vi har sett en periode, kan de fungere som en særdeles udemokratisk mobb. For anonyme ytringer er ansvarsløse. Og de hører ikke hjemme i den organiserte pressen.