– En beklagelig utvikling

Ansvarlig redaktør Håkon Borud i Tønsbergs Blad. Foto: Birgit Dannenberg

Redaktør Kari Karstensen i Dagbladet Finnmarken. Foto: Birgit Dannenberg

Les mer om

• lønn

Skriv ut

• 
• 
• 
• 

Les også

• NJ brøt forhandlingene
• Tar ut Media Norge og VG i streik
• Vil ha bort urimelige forskjeller
• Partene langt fra hverandre
• DN klorer seg fast på lønnstoppen

– Dette er en beklagelig utvikling. NJ må se på hva som er årsakene, sier Lars Døvle Larssen. Han er sentral NJ-tillitsvalgt og leder av redaksjonsklubben i Tønsbergs Blad, som kommer svært dårlig ut i NJs ferske lønnsundersøkelse. Mens NJ-medlemmene i aviser og ukeblader har fått økt sin gjennomsnittslønn med henholdsvis 38,5 og 34,9 prosent, har andre arbeidstakergruppers lønn økt med godt over 50 prosent.

– Behovet for kompetente journalister er jo ikke blitt mindre, og kravene i jobben øker. En så dårlig lønnsutvikling er også paradoksal, når vi vet at journalistene er mer velutdannet enn før. Kanskje er noe av forklaringen at journalister aksepterer en lav lønn for å komme seg inn i et attraktivt yrke, antyder Døvle Larssen.

Viktigst i 2010

Punktene om nedbemanning og opprettholdelse av journalistisk kvalitet var viktigst for NJ i 2009. I år blir det hovedfokus på mediestøtten og tariffarbeidet. Spesielt i MBL-området er det etter NJs oppfatning behov for å gjøre noe med tariffsystemet og den dårlige lønnsutviklingen.

Velstående Tønsbergs Blad er blant avisene som kommer dårligst ut i NJ-undersøkelsen, med en lønnsvekst på 32,5 prosent i perioden 1999–2008. I 2008, da finanskrisen slo inn, endte avisen opp med et driftsresultat på 38,5 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på 11,5 prosent. I 2009 endte forhandlingene med lønnsdiktat og null kroner lokalt.

Omorganisering

– At vi kommer så dårlig ut på statistikken har delvis sammenheng med en omorganisering av mediehuset for noen år siden, da de ansatte i daværende TV Vestfold ble integrert i vår redaksjon. De hadde gjennomgående lavere lønn enn oss. Vi fikk løftet dem noe, men ikke nok. I årene etter ansatte avisen i stor grad unge journalister med lav ansiennitet og lave personlige tillegg, forklarer klubbleder Døvle Larssen.

Han mener at NJ må se på hele lønns- og forhandlingssystemet. Som leder av konsernstrukturen NJ i Edda Media representerer Lars Døvle Larssen NJ-tillitsvalgte i hele konsernet.

– Det er stadig flere tegn til at den lokale forhandlingsretten ikke er så mye verdt. Den må enten styrkes, eller så må vi skyve mer vekt over på det sentrale oppgjøret. På landsmøtet i fjor foreslo at NJ skal utrede det siste, sier han.

NJ vurderer for tiden ulike strategier for å få snudd utviklingen i MBL-området.

– Vi har nedsatt et eget tariffutvalg som utreder alternative forhandlingsopplegg, sier NJ-leder Elin Floberghagen, som selv leder utvalget.

– Speiler resultatene

Ansvarlig redaktør Håkon Borud sier at lønnsutviklingen i Tønsbergs Blad speiler bransjen og bedriftens økonomiske resultater.

– Jeg har kun hatt ansvaret for halvannet lønnsoppgjør som sjefredaktør, og da har vi hatt dårlige tider. Min generelle holdning er at medarbeiderne skal sin del av kaka når det går bra, mens vi må stramme inn i dårlige år.

Borud poengterer at målet for TB er å være lønnsledende i Vestfold, noe han oppfatter at avisen er.

Ikke inntektsgrunnlag

Dagbladet Finnmarken kommer også dårlig ut i NJs undersøkelse. Journalistene i A-presseavisen måtte nøye seg med en lønnsøkning på 30,8 prosent i årene 1999–2008.

– Det er et par åpenbar forklaringsfaktorer i vårt tilfelle. For det første har vi ikke inntektsgrunnlag til å tilby høyere lønninger. Finnmarken har hatt en beskjeden driftsmargin på rundt fire prosent de siste årene. For det andre har vi vært gjennom et generasjonsskifte i redaksjonen. Flere veteraner har gått av med pensjon, og nå er det flest unge medarbeidere med liten ansiennitet og dermed lav lønn, forklarer ansvarlig redaktør Kari Karstensen.

Kortere stige?

Hun råder NJ til å gå inn for en endring av lønnssystemet i bransjen. Konkret mener Karstensen at lønnsstigen bør gjøres kortere, for å jevne ut forskjellene i lønn mellom nyutdannede og veteraner i yrket.

– De ferskeste journalistene kommer spesielt dårlig ut, sammenliknet med andre arbeidstakergrupper. Stigen er for lang og diskriminerer de unge, velutdannede journalistene. De får for liten uttelling for utdanningen sin. De eldste journalistene kommer derimot brukbart ut i forhold til jevnaldrende med lignende type bakgrunn. Det nytter ikke for NJ bare å kreve å løfte stigen, spesielt i slike tider som nå. Vil de ha et lønnsløft for medlemmene som kommer dårligst ut sammenlignet med andre grupper, så må de vurdere lengden, sier Karstensen.

– Må bli tøffere

Nestleder i redaksjonsklubben, Christian Nicolaisen, liker ikke å havne på bunn i lønnsutvikling.

– Vi må kanskje bli enda tøffere i de lokale forhandlingene, med hjelp fra NJ. Jeg har vært her i kun ett år, og flyttet ikke til Finnmark på grunn av lønna. Men det er ikke hyggelig med en så dårlig lønnsvekst.

Det endte med lønnsdiktat og nulloppgjør i Finnmarken i fjor. Redaksjonen krevde en beskjeden økning på 2,5 prosent lokalt, men fikk blankt avslag.

– Derimot fikk vi en liten bonus nå i februar, som følge av at avisen nådde sine økonomiske mål. Og vi har heldigvis blitt forskånet for nedskjæringer i den redaksjonelle staben, sier Nicolaisen.