– En balansert kontrakt

Når Walø sier "– Vi har jo et tillitsforhold" og " de ikke opplever motvilje, men har et godt forhold til frilanserne" så vitner det om en virkelighetsoppfatning som ikke deles av verden forøvrig. Omtrent på linje med denne uttalelsen fra Israels statsminister:

"Building these Jewish neighbourhoods in Jerusalem does not hurt the Arabs of East Jerusalem or come at their expense."

Da er det kanskje ikke overraskende at Waløe også synes frilanserne skal "godta de samme rettighetene til stoffet som vi allerede har avtalt med de fast ansatte", uten at han ofrer en tanke på at frilansere må holde eget foto/datautstyr, telefon, forsikringer, ofte ikke får feirepenger, ikke får jobber alle dager,etc etc etc..

Fredrik Naumann prøver seg med et ufint retorisk grep for å vise sin motstand mot Hjemmet Mortensens frilanskontrakter. Ser vi bort i fra den groteske sammenlikningen, tolker jeg Neumann slik: Motviljen er ikke borte bare fordi HM sier den er borte.

Nei. Det er jeg enig i. Men hva om uttalelsen fra Walø stemmer? Enn om det er slik at det fra HMs perspektiv ikke oppleves som om det er sterk motvilje mot kontrakten.

Jeg er nettredaktør i klikk.no og bruker mye av stoffet som er frikjøpt for nettpublisering av våre frilansere. Jeg kjøper også daglig inn saker fra frilansere som vi har lov til å trykke i bladene. Hundrevis har gått med på avtalen. Millioner er utbetalt til frilansere under disse vilkårene. Vi betaler godt. Derfor har vi også stabile frilansere som lever godt kun på oppdrag fra oss.

Noen frilansere har valgt å ikke akseptere vilkårene. Det er greit nok. Men det er ingen grunn til å demonisere hverken frilanserne som selger til disse vilkårene eller oss som kjøper inn med disse vilkårene.

Økonomi er en genial oppfinnelse. Økonomi gjør det mulig å løse konflikter i siviliserte former, og gir avtalepartnere et redskap som egner seg mye bedre i et sivilisert samfunn enn fordums tiders vold, trusler, forsvarsverker og beleiringer. Økonomi gjør det mulig for en krevende kjøper å kompensere arbeid, ulemper, tap og ufrihet med verdier som gjør belastningene levelige og rimelige. I et sivilisert samfunn skjer dette ved at kjøperen og selgeren er likeverdige parter som inngår balanserte avtaler om betaling som står i forhold til ytelse, uten press, trusler eller konflikt.

Balanserte blir slike avtaler når fordelene og ulempene er jevnt fordelt på partene, eller den ene part kompenserer den andre med penger for å kunne sitte igjen med flere fordeler. Balanserte blir slike avtaler først når begge parter opplever at avtalen er inngått frivillig og slik at de sitter igjen med halvparten av "seieren", så vektskålen balanserer fordi verdiene den andre part avgir eller mottar veier opp for ens eget.

Ubalanse blir det hvis den ene part i kraft av økonomisk eller fysisk makt dikterer vilkårene til sin egen fordel og motpartens ulempe. Ubalanse blir det hvis den sterke part avviser forhandlinger, og legger fram ultimatum som den svakere part må godta uten endringer for å overleve. Ubalanse blir det hvis den sterke part tolker lover og etikk til egen fordel, men avviser den svake parts behov for å ivareta sine interesser ved å organisere seg med likesinnede for å oppnå større forhandlingsstyrke.

I følge en undersøkelse om frilansernes arbeidssituasjon fra 2009 svarte ca. 40 % av frilanserne i 2008 at de var delvis eller svært enige i påstanden om at de var frilansere eller selvstendig næringsdrivende fordi det var for vanskelig å få fast arbeid. ( http://www.journalisten.no/story/58256 . Link til undersøkelsen - 2,9 MB PDF: http://bit.ly/dheE2c )

En næringsdrivende frilanser hadde i 2008 i gjennomsnitt ca. 264.000 kroner i brutto næringsinntekt. En undersøkelse foretatt av Bondelaget og bedriftsforbundet viser at selvstendig næringsdrivende må betale 30.000 kroner mer i skatt på en inntekt på dette nivået. (http://www.nationen.no/nyhet/article4363060.ece) Det betyr at de må tjene ca. 80.000 kroner mer enn en lønnsmottaker for å sitte igjen med det samme. (Ca. 2/3 av NJs frilansere er næringsdrivende, noen av disse har dessuten lønnsinntekt). Gjennomsnittlig basislønn for fast ansatte journalister i 2008 var ca. 460.000 kroner.

Bak Hjemmet Mortensen står det multinasjonale selskapet Egmont, som årlig omsetter for ca. 12 milliarder norske kroner. Det norske Egmont-selskapet Hjemmet Mortensen har hittil nektet å inngå avtaler med NJ på vegne av frilansjournalistene, og står beinhardt på å forhandle én til én med hver enkelt frilanser. De er moralsk blinde og ser ikke forskjell på en enkeltstående frilanser og forhandlinger med f.eks. de store papirfabrikkene om papirleveranser. Både Norske Skog (som omsetter for dobbelt så mye som Egmont) og en gjennomsnittlig frilansende enkeltperson blir behandlet som næringsdrivende forhandlingspartnere på like vilkår.

Det er innlysende at en avtale mellom en enkeltstående frilanser og Hjemmet Mortensen/Egmont ikke kan bli balansert under slike vilkår.

Enda mindre balansert blir den når HM ensidig dikterer en avtale som gir dem selv flere fordeler, og frilanseren flere ulemper.

De fordelene HM nå vil unne seg (utover de fordelene de hadde før) er rett til gjenbruk uten å betale noe ekstra, og å kjøpe samme arbeid for en lavere pris enn før.

Frilanseren må velge mellom å skrive under en kontrakt som overdrar den økonomiske opphavsretten til HM uten ytterligere vederlag eller finne seg andre oppdragsgivere (festtalene om at HM "kanskje" vil la det drysse litt på frilanseren "senere" dersom de skulle klare å tjene mer på ham/henne, har ikke substans - allerede ved flerpublisering selger de jo annonser flere ganger til samme innkjøpte sak). I et marked der 400 journalister siste år mistet arbeidet, og det varsles flere nedskjæringer, er mulighetene for å erstatte gode jobber fra HM mye vanskeligere enn før. Det HM kaller en balansert avtale er derfor i virkeligheten et diktat om lønnsnedslag på inntil 50 %.

Balansert ville en frilansavtale vært om HM inngikk en bindende rammeavtale med Norsk Journalistlag som sikret NJ-frilansere en betaling på et slikt nivå at frilansere hadde det samme å leve av som fast ansatte kolleger som utfører samme arbeid. Det kan gjøres ved å sikre frilanseren en sum hver gang et bilde eller artikkel publiseres, og forby videresalg uten tilleggsavtale. En balansert avtale ville det også vært om HM inngikk en honoraravtale med NJ på vegne av frilanserne som sikret hver frilanser de samme inntekter som fast ansatte kolleger med en stor nok engangsbetaling (når frilanseren har betalt sine kostnader - kostnader HM betaler for sine egne ansatte før de utbetaler dem lønn).

HM har hittil ikke ønsket noen av delene. Derfor reagerer frilansere i NJ kraftig på at avtalediktatet HM krever undertegnet, kalles "balansert". Vi kaller den "rå og brutal" fordi den er basert på at bedriften har et overlegent maktpotensial som den bruker mot hver enkelt frilanser.