starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...
.jpg?timestamp=100220121358)
.logo liten.jpg "VL-logo-4f-NY(2).jpg"){kind=logo}
.logo liten.jpg "Black1761x576(2).jpg"){kind=small}
iPad ingen redningsplanke
KOMMENTAR: Første helg og kalde kalkyler gir liten støtte til medienes forhåpninger.
Apples ekstremt forhåndsomtalte surfebrett iPad kom i salg i USA lørdag. Rundt 300.000 maskiner ble omsatt den første helgen, ifølge Apples pressemelding.
Det er gode nyheter for selskapet som satser på innovasjon, brukervennlig design og lukkede løsninger. Innholdsleverandører som alt er på banen med egne applikasjoner for å presentere seg på iPad, gleder seg også over gjennombruddet. Det er likevel fint lite som tyder på at mediebedriftene kan tjene mye penger på iPad.
Mange mediehus har satset på egne apps og håper plattformen kan generere inntektene de savner på sin vanlige nettutgave. Prisingen av iPad-versjonene varierer voldsomt, fra El Mundos 1.450 kroner året til 12 kroner for Washington Post.
De første analysene av applikasjonsomsetningen i starthelgen, tegner ikke så godt for surfebrettet som medienes redningsplanke. Medienes gratisapps går riktignok godt unna, men de betalte selger angivelig svært tregt.
Pessimistene mener det bekrefter at betalingsviljen er svært liten for alminnelig medieinnhold, særlig når så mye av det også finnes i gratisversjoner på nettet. Jeg tror de har rett.
Det er riktignok utviklet noen ganske avanserte magasinversjoner for iPad, som for Sports Illustrated, og disse vil kanskje tilby brukeropplevelser som kombinert med sterkt merkenavn skaper en etterspørsel som lokker kredittkortet ut av lommene. Spørsmålet er hvilken pris dette markedet tåler og hva det betyr for marginer og utviklingskraft.
Analytiker og gründer Alan Mutter er ganske optimistisk. Han mener Apples nye brett egner seg ekstremt godt for sterke medieorganisasjoner. Men det forutsetter at de virkelig utnytter de teknologiske mulighetene, både til helt nye brukeropplevelser, og som annonseplattform.
Det virker ganske usannsynlig at mange mediehus, om noen, skal bli rike på apps til iPad. Eirik Newth påpeker at uansett slagstall vil et overveldende flertall av digitale avislesere i mange år framover hente innholdet på en PC med operativsystem fra Microsoft. Det er heller ikke opplagt at iPad skaper et nytt marked. Surfebrettet kan også friste flere til å droppe papirutgaven til fordel for en app under kraftig prispress.
Jeg tror det er langt bedre utsikter til å lykkes for dem som utvikler sterke tabletutgaver og gir dem maksimal utbredelse gjennom gode gratisapps, for så å søke pengene hos annonsører og i tilleggstjenester. Men dette er jo argumentene fra striden om gratis nettaviser i reprise. Er det sterke argumenter for at selve appen kan gi inntektene mediehusene savner?
(Sist oppdatert: 07.04.2010 07:37)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Blogger
Siste kommentarer
Ordbøker
-
Mener det er riktig å vise Utøya-bilder | Journalisten.no http://t.co/RnDsXNMH via @journalisten
-
RT @hansenfoto: Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
-
RT @hansenfoto: Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
-
Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
-
Ikke en dag for tidlig. @dagbladet http://t.co/tAuzspJV
-
RT @hannesnielsen: Men jeg tar sjansen: http://t.co/8Yx29exT
-
Men jeg tar sjansen: http://t.co/8Yx29exT
RSS utenriks
- Beckhams sexpack, Arlandadumpning och bonusregn
- Svensk byrå bakom brittisk viralsuccé
- Svenska Spel bjuder in mediebyråer
- Global: Dagens Nyheter laver betalingssite
- Färre bidrag till Guldägget
- Søndagsavisen overvejer at anke erstatning
- Helin slår tillbaka: Vi har inte gett upp print
- Søndagsavisen skal af med kæmpe erstatning
- Så förbereder SR sig för kungabebisen
- "Vi vänder siffrorna i år"
- World Press Photo-priser til JP og Politiken
- Blir pressansvarig på Svenskt Tenn
- Efterkritik: Ambassadørerne kommer
- DN inför betalväggar
- Danmark lyfter Teracom
Pressen må se litt på historien til de som lykkes med å tjene penger på nett, og legge en prisstrategi ut fra det de ser der.
Det nytter ikke å tro at man kan knipse i hendene og tjene masse penger på nye tjenester over natten. Selv Google gikk med dundrende underskudd på Adwords de første årene, og det samme ser vi med programmer iPhone (og straks iPad).
Det blir kronestykker til å begynne med, men man må begynne. Klarer man å holde kostnadene nede og utvikle tjenestene gradvis blir kronestykkene til tiere og etterhvert sedler.
Som tommelfingerregel kan man si at selv en vellykket lansering av medieapplikasjoner til iPad neppe vil generere nok inntekt til å fø en person i år. Dersom utviklingen går rette veien, kan det bli nok til å fø 2-3 personer neste år, og så 5+ året etter det.
Så beskjedne beløp får sikkert mange til å riste på hodet, men det er slik det fungerer. Det holder ikke lengre å tro at salg av en tjeneste skal inbringe nok penger til å brødfø et stort etablert mediehus.
Man bygger sten for sten, og går i riktig retning. Alternativet er å forsøke å tviholde på å bevare ting som de en gang har vært. Det er tydeligvis en populær strategi blant papirnostallgikerne i vår bransje, men slike holdninger egner seg best hos museumsvakter.
Mvh
Anders Brenna
Medieutvikler
http://blogg.abrenna.com
... du glemmer en ikke helt ubetydelig ting:
Der det var marked for en lang rekke papiraviser og ikke så få papirtidsskrifter (med og uten pressestøtte), er det ingenting som tyder på at forretningsmodellene med mikrobetaling eller annonsefinansiering på nett kan brødfø mer enn en brøkdel så mange publikasjoner (for ikke å snakke om journalister) som papirpublikasjonene. Det er plass til VG Nett, og kanskje en håndfull til som kan generer nok egne inntekter, men den underskogen av lokale aviser og spesialiserte magasiner vi har hatt glede av (både publikum og journalister) er det ingen ting som tyder på vi vil komme i nærheten av.
Den som kan sannsynliggjøre at vi bare i Norge kan se et kommersielt grunnlag for iallfall 100 lokale nettaviser og 3-400 smale nettpublikasjoner for spesielt interesserte, skal få meg til å tro at en fremtid basert på nettmedier vil innebære noe annet enn en håndfull overarbeidede journalister som skriver stoff inn i en database som spesialister klipper og limer ut til kreti og pleti på en slik måte at det skal synes mest mulig at det meste er drøvtygd.
Den gode fotojournalistikken blir like fraværende, en liten håndfull fotografer og videofotografer vil dekke det som har nasjonal interesse, og det internasjonale dekkes av en pool med stringere som jobber på anbud der de verste katastrofene inntreffer.
Hvor mange som gidder å betale for slike medier, vet jeg ikke. Men neppe flere enn at den dødelige spiralen snurrer fortere og fortere ned i avgrunnen.
Eller vi kan forsøke et alternativ: å dyrke den originale og gode journalistikken som tar publikum på alvor slik at det stilles enda høyere faglige krav til nyhetsjegere, intervjuere, fotojournalister, sidepresentasjon, grafikk og redigerere i nettmedier som til papirmediene.
For nettmediene skal ikke bare løse utfordring om en bærekraftig forretningsmodell, de skal utvikle ny journalistikk for nye medier og for samvirke med de gamle.
Dessverre synes ikke tiden inne for å løse fortøyningene til papirmediene så lenge de aller fleste nettmediene ennå må fortøyes til papirmediene fordi de ikke kan holde seg flytende på egen kjøl.
...frigjøres ganske mange journalister både på papir og nett.
Ta f.eks. dagens statsbudsjettet legges frem. Hvor mange journalister bruker den dagen på å samle inn alle sitatene fra regjeringen, opposisjonen og interesseorganisasjonene som er enten fornøyd eller misfornøyd?
Det blir ikke et marked der dagens reduntante journalistikk kan bevares, men det blir fullt mulig å finansiere 100+ redaksjoner der redaksjonene jobber med sitt eget stoff.
Her er en liste jeg har hentet ut fra mitt prosjekt Gravemaskinen som viser antall artikler publisert på 50 norske nettaviser hittil (16:50) i dag:
Hegnar Online 86
TV2 78
Adresseavisen 66
Haugesunds Avis 66
Sunnmørsposten 66
Oppland Arbeiderblad 64
Nationen 61
Gudbrandsdølen Dagningen 61
Firda 59
Aftenposten 59
Finnmark Dagblad 59
VG 58
Bergensavisen 57
Dagbladet 57
Finnmarken 50
Stavanger Aftenblad 50
Glomdalen 46
Demokraten 46
Nettavisen 43
DN 43
BT 40
Hadeland 39
Akershus Amtstidende 39
Austagder Blad 37
Avisa Nordland 33
Fremover 33
Hardanger Folkeblad 31
E24 31
Bygdeposten 28
Aura Avis 27
Firdaposten 27
ABC Nyheter 24
IDG 21
Teknisk Ukeblad 16
DinSide 13
Dagsavisen 13
SeHer.no 12
Klikk.no 11
Budstikka 11
Kampanje 10
ITavisen 8
Forskning.no 8
KK 6
Digi.no 6
NA24 6
NRK 4 4
Topp 4
Mobilen.no 3
Enebakk Avis 3
Systemet er fortsatt i intern beta, og tallene inkluderer både egensaker og NTB-meldinger, men de gir likevel en god indikasjon på at nettavisene fokuserer for mye på volum.
(Se http://sitatsjekk.no for flere eksempler)
Vi jobber forøvrig med utvikling av algoritmer som identifiserer «klipp og lim»-journalistikk, slik at vi kan bygge ut egen liste for dette.
På nettet kan man ikke tenke som på papir. På nett kan leserne lettere hoppe fra nettavis til nettavis for å lese en artikkel, mens papiravisene i større grad kan lose leserne gjennom sine egne artikler.
Tar man hensyn til dette - og flere andre forskjeller mellom nett og papir, blir det lettere å finansiere et tilsvarende antall redaksjoner på nett.
Mvh
Anders Brenna
Medieutvikler
http://blogg.abrenna.com
> Det blir ikke et marked der dagens reduntante
> journalistikk kan bevares, men det blir fullt mulig å
> finansiere 100+ redaksjoner der redaksjonene jobber med
> sitt eget stoff.
Vel og bra, og jeg er med på alt som kan kutte (sic!) klipp og lim-journalistikken - herunder forsiktige omskrivninger av pressemeldinger og gjengivelse av de samme in extenso.
Men hvem skal betale for disse 100+-redaksjonene? Det er det som er det store spørsmålet.
Mikrobetaling eller abonnementer?
Ingen har så langt levert noen overbevisende argumentasjon for at 100+ redaksjoner på kan leve av brukerbetaling, selv om noen få store kanskje kan det.
Annonser?
Småpublikasjoner har allerede i papirutgave forsvinnende liten inntekt fra annonser, sett i forhold til totalinntektene.
Nettlisenser?
Jeg er blant dem som er svært skeptisk til dette, fordi det er vanskelig å legitimere nettlisens øremerket redaksjonelt innhold uten å inkludere et antall redaksjoner som store deler av publikum ser på som direkte uønsket, og samtidig som annet innhold (som musikk, fotografi, film og bøker) evt. holdes utenfor. Jeg skjønner dessuten ikke hvordan vi skal få aksept for nettlisens til bare den delen av nettbasert publisering som for en stor del også tar inn annonser, så lenge masse annet nettinnhold med rettsvern spres "fritt" uten at disse i synlig grad finansieres av annonser (jfr. NRK.no-diskusjonen).
Situasjonen i dag er at gratis nettpublikasjoner tar livet av flere og flere papirmedier, uten at økonomien som tilflyter papirmediene omfordeles til nettpublikasjonene.
På sikt kan heller ikke nettpublikasjoner leve uten kvalitetsinnhold og penger. Da må det finnes betalingsvilje fra enkeltbrukere og/eller storsamfunnet, ellers vil mediefloraen visne til noen enkeltstående balkongkasser. Og gartnerne bruke sine grønne fingre til noe helt annet, som gir et levebrød.
Først og fremst må jeg si at det er en fryd å diskutere med deg Toralf. Vi er som regel uenige, men du er en av de som har en logisk tankerekke bak dine argumenter, og det setter jeg veldig pris på.
Det er mange veier til Rom, og jeg tror Torry Pedersen har veldig rett i det han pleier å si at man må ha mange forretningsmodeller i fremtiden. Jeg fikk dessverre ikke sett ham på Polyteknisk Forenings møte denne uken, men så på Twitter at han ble referert på at ca. 20% av inntektene til VG Nett nå kommer fra diverse tilleggstjenester.
VG er størst og drar fordelen av det, men de jobber også riktig med det forretningsmessige. Istedenfor å låse inn nyhetene, bruker de det redaksjonelle innholdet og trafikken til å pense leserne over i betalingstjenester. Nettavisen gjør forøvrig noe av det samme, men er mindre elegant i sin fremgangsmåte.
Denne freemium-modellen er intet nytt, og det er i praksis det som gjorde Finn.no til en suksess. De fikk den nødvendige drahjelpen - selv om de formelt sett var et eksternt selskap.
Leserne må oppdras på nytt til å betale, men de slår seg vrange som tenåringer hvis de over natten plutselig får beskjed om at det som før var gratis, nå skal bli låst inne i en betalingsmur.
Nøkkelen ligger i å bli mer kostnadseffektiv i alt som er rundt journalistikken, og så bruke posisjonen til å bygge merkelojalitet («klipp og lim» + klikkhoreri ødelegger merkevaren (for ikke å snakke om Daglbadets papiravisforsider...)).
Se forøvrig dette blogginnlegget jeg skrev for en god stund siden:
http://blogg.abrenna.com/nettavisene-skj%C3%B8nner-ikke-merkevarebygging/
Deretter bygger man sten på sten med utgangspunkt i merkevaren og innholdet man har. Det inkluderer blant annet salg av gratis innhold, ved å foredle innholdet på et vis. Et eksempel på det er strukturering av innhold med semantiske teknologier, som igjen kan brukes til å lage nye kommersielle tjenester som lesere eller "pappa" er villig til å betale for.
Med "pappa" tenker jeg her på arbeidsgivere. Det er jo stort sett de som betaler for Dagens Næringsliv og andre nisjemedier som faktisk klarer å tjene penger.
Problemet til pressen er at det tar tid fra man gjør de rette grepene til effekten viser seg. For noen er det nok allerede for sent, for andre begynner det å haste veldig. Det er ikke vanskelig å finne betalende kunder, det vanskelige er å overleve lenge nok til at det går i pluss.
Jeg har tidligere skrevet om 10.000 betalende kunder som bare venter på at pressen skal ta kontakt:
La de blinde vise vei:
http://www.kampanje.com/medier/article539037.ece
...og jeg har også skrevet litt om hva som må til:
Meld deg inn i kunnskapssamfunnet
http://www.kampanje.com/medier/article545031.ece
Det blir ikke enkelt, og ihvertfall ikke med dagens medieledere som har vokst opp og grodd fast i gamle forretningsmodeller, men det er fullt mulig å tjene gode penger i mediebransjen på nett.
Jeg vedder ganske mye på det, ettersom jeg formelt sett står uten jobb mens jeg og mine to kollegaer (eks-Google og eks-NTNU) bygger det redaksjonelle systemet Gravemaskinen for å forbedre norsk journalistikk.
Vi tror på det vi sier om at den journalistiske gullalderen nettopp har startet, og at den skjer på nettet. "We eat our own dogfood", som det sies i IT-bransjen.
Nå må du ha meg unnskyldt en liten stund. Jeg må ta meg tid til å le høyt og lenge av Sigurd Høsts "halvert opplag i 2078". Det er nettopp slike gullkorn som min iPhone-applikasjon Sitatsjekk er laget for. :-)
Mvh
Anders Brenna
Medieutvikler
http://blogg.abrenna.com
Selvsagt er ikke iPad en redningsplanke! Det hadde i såfall vært helt utrolig all den tid det er solgt 300 000 av dem, og de mest optimistiske anslagene ligger på opp mot 15 millioner enheter solgt på verdensbasis i løpet av 2011.
Men det som ER en endring, er at folk nå kan se for seg at dette er en måte å lese nyheter på. Lese blader på. Lese bøker.
Så kan skeptikerne sitter og pirke på detaljene og snakke om akkurat denne iPaden.
Jeg tror dette er starten på en raskt voksende trend og før vi vet ordet av det er veldig veldig mye av det vi i dag får på papir på en halvstor skjerm som vi bærer med oss.
Og da vil vi historisk sett kunne si at iPad forandet alt. Akkurat som iPoden snudde oppned på musikkindustrien og iPhone snur oppned det mobile nettet.