Mediefolk

starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...

er tilsatt i et årsvikariat som journalist i Mediehuset iTromsø, fra 1. februar. Han har frilanset samme sted fra mai i fjor. Dalseth er fra Tromsø og flyttet tilbake til...

ble fast ansatt i Mediehuset iTromsø fra 1.1 2012. Hansen har vært i avisa siden 2008, og kom til avisa direkte fra Journalistutdanningen i Bodø. Hansen jobber for tiden...

er engasjert som fotograf i Mediehuset iTromsø. Benjaminsen er utdannet fotograf fra yrkesskolen for fotografer på Stokmarknes, og har jobbet som frilansfotograf i 16 år...

har fått fast jobb i avisa iTromsø fra 1. januar. Hun har vært i avisa siden mai 2010. Hansen har tidligere erfaring fra VG.

har nylig begynt som nyhetsjournalist hos avisa iTromsø, og tar nå del i den skjerpede konkurransen i ishavsbyen fram til februar 2013. Olsen har tidligere erfaring som...

er ansatt i ett års engasjement i Mediehuset iTromsø, ut januar 2013. Hun har frilanset for avisen siden februar 2010, hvor underholdningssidene Tromsøpuls stod i fokus....

er fast ansatt som reportasjejournalist i Mediehuset iTromsø, der han har vært fra 2010. Han har tidligere jobbet som vaktsjef i Dagbladet Finnmarken og som redigerer på...

er engasjert som journalist i Mediehuset iTromsø fra 1. februar. Hun er utdannet journalist fra Høgskolen i Bodø og Københavns Universitet. Hun har vært innom TvTromsø,...

er ansatt som medierådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Han har 20 års presseerfaring, blant annet som journalist i VG og Bergensavisen, og har vært redaktør i...

Ledig stilling



Opplaget halvert først i 2078

Sigurd Høst. Foto: Kathrine Geard

Avisekspert Sigurd Høst bruker storbyavisene som våpen i kampen mot Sven Egil Omdal og andre papirpessimister.

AV Bjørn Åge Mossin [08.04.2010 13:47]

Papiravisenes trofaste forsvarer Sigurd Høst er ute med sin årlige analyse av det norske avismarkedet. I Avisåret 2009 (pdf) innrømmer han at det er lett å ta opplagsfallet på 3,8 prosent i 2009 som en bekreftelse på at papirpessimistene vil få rett.

Han mener likevel at en nærmere studie av tallene for forskjellige avisgrupper viser at fjoråret ikke representerer noe brudd med utviklingen de siste årene. I løpet av 2009 falt antall aviser i Norge kun med tre, fra 228 til 225.

Faller med full styrke

Nedgangen for løssalgsavisene er den mest dramatiske endringen i perioden fra 1994, da avisenes samlede opplag var på det høyeste noensinne, til 2009. Denne nedgangen begynte for alvor i 2005. Etter noe som lignet en utflating i 2007, har fallet fortsatt med full styrke.

På den positive siden trekker Høst fram den sterke veksten for de lokale fådagersavisene etter 1994 og fra 2000 til 2003. Nå er veksten for denne gruppene erstattet av en stagnasjon som ligner den de lokale dagsavisene hadde gjennom 1990-tallet. Det har også vært en nesten ubrutt vekst for de riksspredte meningsavisene, med perioden fra 2004 til 2008 som de aller beste årene.

– Svært lite dramatisk

For de tre gruppene storbyaviser, distriktsaviser og vanlige lokale dagsaviser er utviklingen svært lite dramatisk, påpeker Høst. Disse tre gruppene har hatt en jevn, nesten rettlinjet nedgang i hele perioden fra 1998 til 2009. Nedgangen i 2008 og 2009 var riktignok litt sterkere enn gjennomsnittet for de foregående årene.

Storbyaviser, distriktsaviser og vanlige lokale dagsaviser har imidlertid hatt en ekstra sterk nedgang i løssalget. Som årsak trekker Høst fram at mange aviser hevet løssalgsprisen fra 15 til 20 kroner i 2009. For salg i abonnement har nedgangen vært mer moderat.

«Når vi tar hensyn til at siste halvdel av 2008 og begynnelsen av 2009 var preget av økonomisk nedgang og en viss reduksjon av det private konsumet, er nedgangen i abonnementstallene slett ikke avskrekkende», skriver Høst.

Avviser snarlig død

Han presenterer noen enkle regnestykker for å illustrere at papiravisene ikke står foran en snarlig, kollektiv død. Hvis nedgangen fortsetter i samme tempo som i 2009, betyr minus 2,8 prosent for gruppen av vanlige lokale dagsaviser at det vil ta 24 år før opplaget er halvert. Minus 2,3 prosent, slik abonnementsopplaget deres falt med i 2009, gir et litt mer optimistisk fremtidsperspektiv: en halveringstid på 30 år.

De fire storbyavisene Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad hadde et samlet fall i abonnemenstsopplaget på 1,0 prosent i 2009. Med en slik endringstakt vil ikke opplaget være halvert før i 2078, heter det i rapporten.

Sjokkert over bransjefolk

Høst mener likevel det er mye som står på spill, og finner det nærmest sjokkerende hvor lettvint både avisbransjen og mange forskere behandler så fundamentale spørsmål.

«I stedet for systematiske analyser, nøyer de fleste seg med slagord som «overgang fra papir til nett», «nye medievaner» og «papiravisens død». Debatten er også full av enkle analogier og paralleller. Et typisk eksempel er mediekommentatoren Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad, som har sammenlignet de som vil verne om papirutgaven med bakstreverske hestekusker. – «Fordi bilen er så mye raskere enn hesten, kan den bare brukes som ambulanse». Morsomt, men ikke mer, lyder kommentaren i Høsts rapport.

Ikke bare nettet

Han mener det ikke er grunnlag for å hevde at internett er en like skummel konkurrent for avisene som fjernsynet viste seg å være for radio og kino i tiårene etter lanseringen i 1960. Høst har vanskelig for å akseptere at den sterke nedgangen for VG og Dagbladet bare skyldes konkurransen fra internett. Han har tidligere pekt på kjendisbladene Se og Hør og Her og Nå som mulige konkurrenter, og trekker også fram faktorer som pris, kvalitet og redaksjonell profil.

Rapporten gjengir illevarslende tall for avislesningen. De siste resultatene fra TNS Gallups undersøkelse Forbruker & Media, som ble offentliggjort samtidig med at avisene la fram sine opplagstall i februar, viste at 78 prosent hadde lest minst en avis på en gjennomsnittlig dag i 2009. Dette er en nedgang på 13 prosentpoeng siden 1997.

Høst viser til undersøkelser som bekrefter en dramatisk nedgang i avislesingen i de to yngste aldersgruppene, 15-19 år og 20-29 år. Sammenlagt var det mer enn 80 prosent daglige lesere i disse kategoriene i 1994/95, mens andelen var falt til i underkant av 60 prosent i årene 2007/2008.



(Sist oppdatert: 09.04.2010 08:49)

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Baksetesjåfører kan være farlige i trafikken, men ikke sammenlignet med sjåfører som styrer etter hva de ser i speilet:

"Han presenterer noen enkle regnestykker for å illustrere at papiravisene ikke står foran en snarlig, kollektiv død. Hvis nedgangen fortsetter i samme tempo som i 2009, betyr minus 2,8 prosent for gruppen av vanlige lokale dagsaviser at det vil ta 24 år før opplaget er halvert. Minus 2,3 prosent, slik abonnementsopplaget deres falt med i 2009, gir et litt mer optimistisk fremtidsperspektiv: en halveringstid på 30 år"

Det finnes ikke håp for de som ikke klarer å løfte blikket utenfor egen bransje når de skal analysere seg frem til fremtiden.

Pressen er ikke unik, det er bare en av veldig mange bransjer som snus opp/ned av IT-bransjen og internett. Ta f.eks. en titt med hvordan det går med Store Norske Leksikon. Jeg har skrevet litt om det:

Leksikon-tabben pressen må lære av
http://www.kampanje.com/medier/article561355.ece

Jeg ønsker egentlig ikke papiravisenes død, men journalistikken dras med ned til bunnen hvis pressens kapteiner (redaktører) binder journalistikken til papiravisens mast.

Mvh
Anders Brenna
Medieutvikler
http://blogg.abrenna.com

Som herr Brenna er inne på, er det trist at man holder fast ved lineære regnestykker for å holde troen. Det aller meste her i livet fungerer ikke lineært (heisann Poisson), noe nedgangen av avisopplaget heller ikke vil være.

Den andre feilen som gjøres her er at man tror at en avis som får halvert opplaget sitt vil bare ha det som konsekvens, en halvering i opplaget. I virkeligheten, vil nok det bety at den avisen legger opp lenge før det inntreffer.

På et eller annet tidspunkt når man smerteterskelen hvor det ikke lenger er forsvarlig å holde avisen i drift. For det er vel en god del aviser som er strengt tatt avhengig av mediestøtten allerede idag?

Synes Høst har mange gode poenger, og man skal selvfølgelig ikke ta hans lineære regning helt bokstavelig.

Anders: Journalistikken dras ned til bunnen hvis den skal bindes fast til papiravisen, skriver du. Se rundt deg - hvor ser du god journalistikk - papiravisene eller nettavisene? Hvor er den kvalitative bunnen?

George: Ja! Nær sagt flere hundre norske aviser er avhengig av mediestøtten. Uten den hadde vi ikke hatt et så levende lokaldemokrati i Norge.
Det største problemet med debatten papir/nett og mediestøtte/ikke mediestøtte/plattform-mediestøtte er en håpløs generalisering. Merkelig at ikke formodentlig oppegående mediefolk klarer å skille mellom for eksempel VG, Klassekampen, Bergensavisen og små lokalaviser i en slik debatt.

For sistnevntes del, for eksempel SortlandsAvisa: Vi mottar over 600 000 i årlig pressestøtte, og for en bedrift med cirka fire årsverk, sier det seg selv at uten den, kunne vi ikke eksistert. Men heldigvis er det et politisk vedtatt mål at det skal være mulig å drive lokalavis på en måte som gir rammer for uavhengig kvalitetsjournalistikk, selv om det i utgangspunktet ikker er økonomisk mulig. Det må man gjerne være uenig i. Men gjerne vær presis, konkret og kunnskapsrik i en slik debatt.
Og for ordens skyld: SortlandsAvisa økte opplaget sitt med 32 prosent fra 2008 til 2009. Vi kommer ut med papiravis en gang i uka. Og vi bruker cirka hundre sekunder i uka på vår nettside.

Overgangen fra trepapir til epapir er en minst like stor revolusjon for dagens nettaviser som for papiravisene. Hvor langt i bakleksa vil ikke for eksempel Nettavisen havne den dagen konkurrentene gir ut sine aviser på e-lesere med gjennomarbeidet sidelayout i tillegg til de digitale virkemidlene? Papiravisene vil jo fremdeles ha folk med layoutkunnskaper når dette skjer, Nettavisen (og andre som i dag kun er på internett) har knapt noen med denne kompetansen.

Videre: Epapir-aviser er ikke konkurrenter til trepapir-aviser. Vi snakker jo strengt tatt bare om de samme avisene med ny papirkvalitet. Men jeg tror desverre at mye av tregheten og motstanden i forhold til å skifte teknologi bunner i noe så prosaisk som eldre avislederes romantiske forhold til lukten av fersk trykksverte på gammeldags, ennå varmt avispapir.

Romantisk? Det gjelder i så fall ikke bare de eldre. Og det er fortsatt mange lesere - unge som gamle - som foretrekker å holde i en avis. Og ikke et lesebrett man får firkanta øyne av å se på.


Blogger

Siste kommentarer

Ordbøker


Flere meldinger

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content