Økende utålmodighet om offentlig postjournal

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud. Foto: Johnny Syversen.

Les mer om

• Offentlighet
• OPJ
• Rigmor Aasrud
• Trine Skei Grande

Skriv ut

• 
• 
• 
• 
• 

Les også

• Ny postjournal i siget
• Hard kritikk av OEP
• Endelig offentlig elektronisk postjournal
• Alle postjournaler på nett
• Krever åpenhet om Norsk Tipping

Tweet Fortell om denne saken på Twitter.

---

Dermed er det fortsatt helt uavklart når den lenge planlagte offentlig elektronisk postjournal (OEP) kan være på lufta.

Myndighetene har arbeidet med OEP i årevis. Tjenesten skulle egentlig vært lansert i 2009, men ble utsatt til tidlig i 2010. I februar ble lanseringen igjen skjøvet ut på ubestemt tid.

Opp i spørretimen

Både mediene og andre brukere venter nå utålmodig på det nye, åpne journalsystemet for inn- og utgående post til offentlige myndigheter. Venstres leder Trine Skei Grande tok saken opp i Stortingets spørretime fredag. Hun viste til at lanseringen av OEP har vært utsatt gang på gang, sist i en melding fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) 24. februar i år, og etterlyste en lanseringsdato.

– Åpenhet om maktutøvelsen er grunnleggende i et demokrati og OEP er svært viktig for å fremme borgernes innsyn i forvaltningens saksdokumenter. En offentlig elektronisk postjournal vil bidra til å gjøre forvaltningen mer åpen og demokratisk, sa Skei Grande i sitt innlegg i spørretimen.

Langvarig prøveprosjekt

Det er FAD som er ansvarlig for å lansere OEP. I sitt svar viste fornyingsminister Rigmor Aasrud til at de største medieredaksjonene i Norge har tilgang til postjournalene fra de fleste departementene og mange direktorater og tilsyn, gjennom den passordbelagte tjenesten Elektronisk postjournal (EPJ).

EPJ ble innført i 1993, som et prøveprosjekt forbeholdt noen få redaksjoner. De siste ti-tolv årene har det vært flere runder med forlengelser av prøvetiden for EPJ, og betenkninger om hvem som skulle ha adgang. Over to hundre nyhetsredaksjoner fikk etter hvert bruke tjenesten, mens frilansjournalistene ikke har sluppet til.

– Jeg er enig i at OEP vil bidra til å gjøre forvaltningen mer åpen og demokratisk, fordi OEP vil sikre allmennheten tilgang til denne type informasjon fra langt flere statlige virksomheter, sa Aasrud.

Forskrift utsatt

Hun viste til at Offentleglova med Offentlegforskrifta ble gjort gjeldende fra 1. januar 2009. Det var en forutsetning at forskriftens paragraf 6, som omhandler OEP, skulle iverksettes så snart opplæringen og de tekniske løsningene var på plass. Denne paragrafen er derfor ennå ikke trådt i kraft, påpekte statsråden.

OEP er basert på et samspill mellom flere departementer og ulike leverandører av saks- og arkivsystemer i markedet. Fordi OEP vil tilgjengeliggjøre postjournaler fra alle departementer, direktorater og tilsyn for allmennheten på internett, er det ifølge Aasrud avgjørende å sikre seg at alle systemene er så gode som mulig, at rutiner og ansvarsforhold er avklart og at personvernet blir ivaretatt.

Tekniske problemer

– Det er flere ulike arkivsystemleverandører som leverer saks- og arkivsystemer til de virksomhetene som vil bli omfattet av offentlighetsforskriftens bestemmelse om å levere postjournalene til OEP. Noen av disse systemene har vært klare siden januar i år, mens andre har hatt problemer med å få de ulike komponentene i systemene til å fungere helt optimalt, enten opp mot selve publiseringstjenesten, eller opp mot de statlige virksomhetene som skal bruke de ulike modulene. Vi arbeider nå intenst med å få siste brikkene på plass, sa Aasrud.

To av de store leverandørene har fortsatt store problemer med tilpasningene som må gjøres. Aasrud slo fast at lanseringen av OEP vil bli planlagt så snart alt er bekreftet å fungere tilfredsstillende.

– Jeg vil imidlertid ikke fastsette en dato før jeg er endelig sikker på at alt er på plass for alle systemene og for alle departementene som skal være med i tjenesten, var budskapet fra fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren.