MBL mistenker misbruk

Tirsdag ble det brudd i forhandlingene mellom Mediebedriftenes Landsforening og LO-forbundet Handel og Kontor. MBL nekter å innfri HKs krav om en lavlønnsgaranti.

Norsk Journalistlag møter MBL til lønns- og tarifforhandlinger mandag og tirsdag i neste uke. I år skriker NJ opp om misbruk av styringsretten og elendig lønnsutvikling de siste ti årene. Mediebedriftenes Landsforening svarer med et krav om å endre Journalistavtalens punkt om sentral bistand i lokale lønnsoppgjør.

Spilt fallitt

NJ mener det lokale forhandlingssystemet nærmest har spilt fallitt, slik at journalistene nå henger langt etter andre yrkesgrupper i lønnsvekst. Lokale tillitsvalgte krever at de sentrale partene må ta et større ansvar, slik at utviklingen kan snus.

Både NJ og MBL krever endringer i Journalistavtalen (JA) for aviser, ukeblader, etermedier og digitale medier. I JA paragraf 11 (Lokale forhandlinger) heter det i punkt 7 at de sentrale partene (NJ og MBL) skal bistå i de lokale forhandlingene, dersom en av dem finner det nødvendig. MBL er lite fornøyd med ordningen.

– Det bør nærmere presiseres hva som er de sentrale parters rolle i og forutsetningene for å bistå lokalt. At man lokalt ikke blir enige eller en av partene er misfornøyd med de lønnstillegg som blir gitt, bør ikke gi grunnlag for de sentrale parters medvirkning, skriver MBL i sine krav.

Mistenker misbruk

På spørsmål om MBL vil ha ut hele punktet, svarer administrerende direktør Arvid Sand:

– Det har vi ikke bedt om. Men vi ønsker en diskusjon om praktiseringen av det. De sentrale partene kan gå inn i lokaloppgjør hvis en av partene mener at det ikke har funnet sted reelle forhandlinger. Vi har en mistanke om at dette misbrukes, og at det i stedet dreier seg om misnøye med de lønnstilleggene som tilbys.

– Jeg synes MBL snur hele problemstillingen på hodet. Men vi tar gjerne en diskusjon om dette, for vi ser jo at det er noe grunnleggende feil med de lokale forhandlingene. Lønnsutviklingen står ikke i forhold til bedriftenes økonomi, sier NJs forhandlingsleder i MBL-området, Bente Sabel.

Gjengangerkrav

I tillegg fremmer MBL noen gjengangerkrav: ut med alle frilansavtaler, fototillegget for journalister i aviser og ukeblader og journalisters rett til å kreve fritak for turnusarbeid når man har passert 55 år.

– Dette er krav vi kjenner igjen fra tidligere hovedoppgjør. MBL har ikke fått gjennomslag for dem, poengterer Sabel. MBL har tidligere droppet denne typen krav i løpet av forhandlingene. Men de kan samtidig virke som en buffer mot andre, kostbare avtalepunkter. Stikkord: hestehandel.

Besværlig alder

MBL har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemsbedrifter om 55-årsregelen i JA paragraf 20. 72 prosent av bedriftene svarer at bestemmelsen skaper problemer.

– Undersøkelsen gir oss et bedre grunnlag for å kreve at bestemmelsen fjernes. Gjennomsnittsalderen i bransjen øker, og det kan bli et stort problem for bedriftene hvis alle over 55 år benytter seg av retten til å nekte turnusarbeid. Vi må få det til å gå rundt, framholder Sand.

NJ innser at fritaket fra turnusarbeid oppleves som ekstra belastende for mange bedrifter nå, etter de omfattende nedbemanningstiltakene som er gjennomført de siste par årene.

Gulrot i stedet?

– Det er et mye større press på alle som går i turnus. Men MBL burde heller forsøke med insentivordninger, som de er så glad i ellers, i stedet for å frata ansatte en rettighet. Hvorfor ikke tilby de over 55 år ekstra fritid eller andre former for kompensasjon, dersom de er villige til å fortsette i turnus, spør Sabel.

– Det oppfatter jeg som en gal måte å gjøre det på. Men dette får vi eventuelt diskutere med NJ, er kommentaren fra Sand.

Mobilkameraer

Arbeidsgiverne ønsker ikke lenger å betale fototillegg til journalister i aviser og ukeblader. Rettigheten er fastslått i JA paragraf 15.

– Bestemmelsen er ikke tilpasset dagens arbeidssituasjon hvor en journalist i tillegg til å skrive også tar bilder med enkelt digitalkamera eller ved bruk av mobiltelefon, heter det fra MBL, som fortsatt er innstilt på å betale ekstra for rene reklamebilder tatt av journalister.

Fototillegget utgjør mange tusen kroner i året for journalister i en lang rekke aviser og ukeblader.

Videre vil MBL ha slutt på den enkelte journalists rett til å melde seg på kurs i Stup-regi. Bedriftene må gis medbestemmelse på hvem som skal delta på kurs, krever arbeidsgiverne. MBL ønsker derfor en bred gjennomgang av paragraf 39 i JA, om videreutdanning og studiepermisjon.