Tviler på iPad som flytebrett

Er trist når journalister skal sette seg på bakbena for ny teknologi, spesielt når det er mangel på ”research” og personen ikke har prøvd det de snakker om en gang. Tar for meg hvert punkt du har skrevet, og hvorfor det du sier er feil.

1. iPad kan lett fraktes, den tåler ganske mye, og kan faktisk leses både inne og ute. Hva det å miste noe har med saken å gjøre forstår jeg ikke helt, kanskje du kan utdype dette litt bedre?

2. Ja, det kan det, men kun med folk du møter ansikt til ansikt. Med dagens sosiale medier og internett i sin helhet, kan man dele ideer og slikt med veldig mange flere også. Om du mener den direkte overrekelen av produktet, altså bladet eller avisen, til en annen, så ja, det er noe du ikke kan. Kan selv ikke huske sist jeg lånte et blad til noen. Spesielt ikke hvis jeg betalte 92 kroner for det.

3. Igjen, å ha en MP3-spiller eller håndholdt spillmaskin er ikke noe nytt i 2010. De fleste ungdommer og voksne går rundt med en eller annen form for enhet som kan gjøre det iPad gjør. Og de konkurrerer like mye med brukerens oppmerksomhet. Jeg vil også påstå at noe som er tilgjengelig på samme enhet er større sannsynlighet for å tiltrekke lesere enn hva en avis eller magasin kan, nettopp fordi du slipper å drasse rundt på et blad.

4. Når det kommer til det å dele en opplevelse, så du kan det ja. Du kan også bruke den alene. Er faktisk ikke det største problemet, og ikke like dramatisk som du kanskje tror. Det å dele en iPad er heller ikke noe som vil skje ofte, det blir mer noe man gjør for å henvise til noe, eller vise frem ting som bilder.

5. Hvor mange som vil betale store mengder penger for dette, beror helt og holden på hvor mange som faktisk har en iPad eller lignende. Du kan ikke trekke inn dette som et argument om hvorfor man ikke skal omfavne denne teknologien. Ja, høy pris er høy terskel. Dette er nok et bevis på gammel tankegang. Man kan ikke leve i fortiden for evig, og i stedet for å sette prisen høyt, burde mediene finne på nye muligheter for å tjene penger og holde seg flytende på. Forbrukerne bryr seg til syvende og sist ikke så veldig mye, så lenge de får det de betaler for.

6. Apple verken begrenser eller sinker dette. De fleste medier har tilgang til å lage applikasjoner, få det godkjent og så kan de etterfylle applikasjonen med hva de ønsker. Wired gjør dette, også NYT. Det eneste som begrenser dette er om, man igjen, ikke ser muligheten for å gjøre noe nytt. Ved å nå ut til nye lesere og brukere.

iPad kan hjelpe like mange medier, om ikke flere enn det tradisjonelle. I tradisjonelle medier blir de små utgivere skygget over at de store. På iPad stiller de veldig likt, og alt beror faktisk mer på innhold enn noe annet.

7. Så klart, forskjellen er at iPad er en egen form. På lik linje med de trykte medier har det ulemper og fordeler som alt annet. Dette er også strengt tatt opptil hver enkel utgiver. De som ikke lager noe bra, vil også bli ignorert. Dette er sant i alt vi gjør i livet.

8. Dette er og blir den største debatten man kan ha. Bøker selger bra, og de vil fortsatt selge bra. Derimot, om jeg kan ta med meg et titals bøker på iPad når jeg skal på ferie, så er det bare bra. Og strengt tatt, du som aldri har prøvd iPad burde ikke rope høyt om at ”vekt og sollys” har mye å si. Det er faktisk ikke så ille som du skal ha det til. Jeg har lest bøker som veier det tredobbelte av en iPad. Så om dette er et problem burde du begynne å trene.

Til syvende og sist. Det Apple gjør er ikke å ødelegge for det trykte media, strengt tatt prøver de å revitalisere det. Jeg kan ikke huske sist gang jeg kjøpte et blad. Jeg leser derimot nyheter på min iPhone hver eneste dag, og jeg har brukt iPad ved flere anledninger og kan trygt si at dette er desidert den beste opplevelsen jeg har hatt når det kommer til å lese noe på veldig lenge.

Vil nå påstå at journalister, å det trykte medium, er der for forbrukerne og ”folket” om du vil. Så at man prøver å nå ut til så mange som mulig ved å bruke den teknologien som er tilgjengelig, er like viktig som at man skriver sannheter. Du kan ikke stoppe fremgang, det beste du kan gjøre er å omfavne, å gjøre det beste ut av det.

Jeg har prøvd å lese blader på ipad (litt), og dersom man sammenligner de første papiravisene med dagens, og prøver å tenke seg samme spenn i utviklingen fra ipad (som grovt sett er det første digitale lesebrettet med blad/avisinnhold), så vil man skjønne at det er et stort potensiale som skal oppfylles - selv om man tar utgangspukt i de aller første digitale numrene av Popular Science og Time Magazine, som er bladene jeg har kikket på. Jeg synes slett ikke layoutene var så ille, men det ville nå være merkelig om ikke både bladbunad og brukervennlighet ville få seg noen kraftige løft i løpet av de neste digitale årgangene på ipad.

Men det som er i ferd med å skje nå, handler egentlig ikke om ipaden. Før dette året er omme vil flere titalls forskjellige padder være på markedet, de fleste av dem med langt heftigere tekniske spesifikasjoner enn ipaden. Noen kjappe søk på nettet avslører at så godt som alle produsenter av pc-er, mobiltelefoner og tv-apparater har lansert planer om eller prototyper for padder. Og nå som app-utvalget for android-baserte dingser er i ferd med å bli like variert som for iphone/ipad, vil disse paddene bli like brukervennlige som ipaden (Jeg tror apple om litt vil måtte åpne opp ipaden, slik amazon har gjort med kindle, slik at også blad/avisutgivere slipper å betale 15% i provisjon for hver solgte app).

Padden (kombinert med en tastaturdokk) er det nye pc-formatet, og prisen/brukervennligheten/de nye bruksområdene vil sørge for at det om ikke lenge fins langt flere enn en av dem i de fleste hjem.

I tillegg til den store produsentkonkurransen vi ser konturene av, er det også et teknologisk kappløp igang. 4-5 forskjellige teknologier kappes om å være først ute med å gi verden den beste versjonen av videohurtige og ekstremt energigjerrige fargeskjermer som kan leses både i sollys og innendørs. Det første video-epapiret i farger ventes å være i salg i løpet 2-3 år. LCD-skjermene, som ipaden er utstyrt med, kommer nok til å holde stand helt til epapiret kan konkurrere i bildekvalitet, men vil bli tynnere og lettere med oled-teknologi. Batteriene vil vare lengre. Datakraften vil bli større, og tillate flere funksjoner og tjenester. Med andre ord: Dagens smekre ipad kommer ganske kjapt til å framstå som primitiv, tung, dyr og klumpete. Og etterkommerne kommer til å nå ut til desto flere mennesker/lesere.

på toppen av dette sørger den økonomiske krisen medieindustrien opplever, for et kraftig press mot å gå over fra trepapir til epapir. Trykking og distribusjon står for ca. halvparten av utgiftene til utgivere av blader og aviser. Og med paddene har medieindustrien dessuten endelig fått et format som gjør det mulig å få betalte annonser i sine digitale utgivelser.

Jeg tror den største bremsen for idag er særlig redaktørers forelskelse i lukten av papir og fersk sverte. Det kan virke som om du, Øgrim, også er blindet av den kjærligheten. Men min spådom er at om vi henter fram denne saken om, la oss si fem år, så vil du komme til å legge deg, eh, paddeflat...

Jeg gav papirforelskede redaktører skylden for at det ikke ser ut til å være særlig stemning for å omfavne paddene som publiseringsmedium. Men det var visst bare en liten flik av sannheten. Tall som ble lagt fram nå (under mediedagene?) viser jo at også stort sett alle journalister synes avis er best på papir. Så da er det vel leserne som blir nødt til å få opp tempoet på overgangen fra trepapir til epapir. Men det er som det skal være: At produktutviklingen ligger i forkant av markedet, er jo langt sjeldnere enn at markedet styrer produktutviklingen.