Klarer ikke å være arrogant

«De sa det var krise, de sa det var nød.» Slik åpner Streikesang 2010 skrevet av Marianne Lystrup og Pål Hellesnes til OJs streikevake på Stopp Pressen i Oslo sentrum. Det var kanskje ikke fullstappet på puben i VG-huset, men stemningen var ikke mindre av den grunn.

Særlig var mange opptatt av hva som ville skje under meklingen hos riksmeklingsmannen. Flere av de oppmøtte Journalisten snakket med var usikre på utfallet og turde ikke gjette om det blir streik.

Skulle det bli streik, gjorde satirikerne i 5080 sitt for at de oppmøtte ikke skulle glemme hvordan det er å være journalist, med enkle fysiske øvelser: Man trekker inn de gode sakene, og løfter hendene mens sakene forvrenges, presser de ut til folket igjen, før pengene trekkes inn og så skyves moralen bak oss.

Se video med øvelsene her.

Navle

Også av stor interesse var debatten om Oslojournalistene er for navlebeskuende. Bergens Tidendes Trine Eilertsen opplevde ikke at de var for arrogante.

– Vi forsøker å være arrogante, men vi får faen ikke til det lenger heller, skjøt VGs Eirik Mosveen inn til de tilhørernes store forlystelse.

Eilertsen viste til at VG ikke er en riksdekkende avis, og at Norge per definisjon ikke har en riksavis målt i lesere. Noe hun heller ikke ser på som et stort problem. Sjefredaktøren viste til at det er mange sterke mediehus rundt om i landet som dekker rikssaker med sin vinkling, basert på sitt ståsted. BT-redaktøren brukte flyttingen av direktoratene fra Oslo som eksempel på en slik sak.

Vaner

Mest av alt mener hun problemet er at Oslomediene ikke fanger opp det som skjer i mediene utenfor Oslo, og viste til at oppslaget i torsdagens Aftenposten (forbud mot utenlandske tiggere) sto på trykk i BT 6. desember 2009. Og det med samme kildene.

Det mener hun handler mer om vane enn om arroganse.

Poeng

Mosveen på sin side forklarte at det ikke var mange eksemplarene av Bergens Tidende som ligger i VGs redaksjon. Han anser det ikke som et demokratisk problem at journalistene i VG ikke følger med på BT, men mener snarere det er et paradoks.

– Jeg er redd Trine har noen poeng når det gjelder Osloavisenes evne til å fange opp det som står i BT eller Stavanger Aftenblad. Det skyldes at mange av journalistene i Osloavisene går glipp av, ikke følger med eller ikke gjør jobben sin. Jeg vet om mange saker som ville fått en annen oppmerksomhet om det ble satt på trykk i en Osloavis enn i regionene, er det rettferdig? Nei.