En digital røverhistorie

Magnus Brenna-Lund lot som om han var i livsfare på Facebook.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Hva hadde du gjort dersom du fikk et underlig brev i posten, til en mann som ikke fantes?

10. mai dumper et brev ned i postkassen til Magnus Brenna-Lund, journalist i NRK Østfold. Brevet er adressert til K. Shwaiger. Det viser seg at verken avsender eller adressen brevet er sendt til finnes. Hvorfor har dette brevet havnet i akkurat Magnus’ postkasse? Spørsmålene blir etter hvert mange, og Magnus setter i gang sin egen etterforskning. Med seg har han engasjerte lesere på Facebook, som følger hvert skritt i hans undersøkelser.

Lett å bli lurt

Slik begynner historien, som etter hvert fører til en rekke mystiske brev og tekstmeldinger, og som til slutt leder til en oppbevaringsboks på en togstasjon. For det var nettopp det det var, en god, gammeldags røverhistorie i ny form. Og Magnus Brenna-Lund var historiefortelleren.

– Å delta i sosiale medier på nettet er i dag blitt et allment krav. Prosjektet startet med at jeg ville se om Facebook kunne brukes til noe nyttig, som å fortelle en historie. Jeg ville ikke lure noen, men skape usikkerhet. Vi kan ikke vite om det vi finner på nettet er fiksjon eller virkelighet. På Facebook kan jeg manipulere min egen historie og lage et glansbilde av meg selv, sier Magnus.

Flere gikk fem på. Magnus la ut «beviser» i form av video, foto og lydopptak.

– Det ble raskt klart for meg hvor enkelt det er å lyve på nett. Og hvor lett det er å bli lurt. Noen har vært bekymret for meg, heldigvis, og bedt meg kontakte politiet. Noen har nok trodd at det har klikket for meg, men mange gikk også fem på. Det har vært veldig morsomt hele veien.

Underveis i «etterforskningen» ba Magnus stadig om hjelp. Mange engasjerte seg, og historien ble dermed interaktiv.

Google er Gud

– Kan vi endre på måten å fortelle en historie på? Barna mine ser ikke TV lenger, de finner alt på datamaskinen. Vi journalister må også tilpasse oss og tenke nytt, men samtidig huske på at vi må være kritiske til internett.

Han kaller det en tankevekker at det ikke var journalistkollegene som avslørte stuntet først. De var mest bekymret for ham.

– Vi vil så gjerne formidle gode historier at vi kan glemme å sjekke alle fakta. Vi har lett for å tro at Google er gud, men denne informasjonen kan manipuleres. Tidligere var det redaktører og journalister som bestemte vinklingen, nå er det mer opp til deg og meg.

Etter at prosjektet var over, sendte Magnus ut et brev til alle sine venner på Facebook og avslørte røverhistorien. Tilbakemeldingene var positive, noen var til og med triste over at dramaet var over.

Fantastisk publiseringskanal

– Jeg fikk forslag om å late som om jeg var blitt truet til å si at det var fiksjon, ler Magnus.

– Håpet er å bruke denne erfaringen i et foredrag for andre journalister. Vi har få retningslinjer i yrket vårt når det gjelder sosiale medier, annet enn å bruke sunn fornuft. Facebook er en fantastisk publiseringskanal med nærmest ubegrenset plass til rådighet, hvor brukerne kan delta aktivt. Her tror jeg det er et stort potensial. Men vi må huske å stille oss spørsmålet: Er det sant?

Hvordan historien om Shwaiger slutter kan du selv se på Facebook.

Powered by Labrador CMS