avslutter sitt engasjement i VG, og tar fatt på nye oppgaver i Gambit Hill & Knowlton. Fra før har han vært innom Folkebladet, Nordlys, Stavanger Aftenblad, Forsvaret...
Arg på avis etter Facebook-oppslag
Teologistudent og redaktør Eirik Junge Eliassen skrev sin mening om Israels bording på Facebook. Det ble førstesideoppslag.
Da det ble kjent at israelske styrker hadde bordet en hjelpekonvoi på vei til Gaza, reagerte Eirik Junge Eliassen som så mange andre med harme.
På Facebook skrev han at: «Det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap.» 40 minutter senere fjernet han meldingen fordi han var redd for at noen av hans venner skulle finne den for skarp, ikke fordi mediene kunne finne på å ta den. Men da hadde allerede en «venn» tatt en skjermkopi og sendt den til avisen iTromsø. Det synes ikke Eliassen, som er redaktør i gatemagasinet Virkelig og teologistudent, noe om.
– Jeg tåler dette og står for utsagnet, men jeg ville nok ha uttalt meg offentlig på en annen måte, sier han til Journalisten og legger til: – Jeg var klemt opp i et hjørne av journalisten, der jeg understreket at dette ikke var ment for offentligheten. Allikevel skriver han saken.
Løvetann
Eliassen mener det han skriver på Facebook er av privat karakter og kun angår dem han er venn med der. Han sier at de som er hans venner har fått en slags billett det står tillit på. De som har fått denne «billetten», bør ifølge Eliassen utvise normal folkeskikk.
Han trekker en klar parallell mellom en samtale på Facebook og en samtale ved et kafébord.
– Jeg ville finne det utidig at private meldinger kom ut. Fordi en kilde skal ha et vern, uansett om det gjelder ”den første løvetann” eller i raseri mot den jødiske stat, svarer han på spørsmål om han ville reagert annerledes om meldingen resulterte i et «positivt» oppslag.
Minefelt
Eliassen forklarer at han forstår hvorfor journalisten skrev saken, for, som han selv sier, når en mediekjent nisse eller en av kirkens folk blir forbanna – så er det fantastisk for redaksjonen. Likevel mener han at journalister som arbeider på denne måten, åpner et etisk minefelt for kildene.
– Jeg frykter at det blir mindre trygghet for norske kilder. Norske mediers konkurransesituasjon gjør at vi stadig vandrer i et etisk minefelt. Det er opp til den enkelte redaktør å forvalte fornuften. Facebook vil aldri bli en troverdig kilde, nettopp fordi det kan sammenlignes med å lytte til en samtale ved kafébordet ved siden av, eller avlytte en telefonsamtale.
Som en person med offentlige funksjoner forstår Eliassen at han må tåle litt mer enn andre fra media. Men han står ved at den etiske grensen er overtrådt.
Kirkens mann
Redaktør Jonny Hansen i iTromsø mener det var på sin plass å gjengi Eliassens ytringer på Facebook og siden han er en kommende kirkens mann og redaktøren ikke er en hvilken som helst person i gata.
– Det er interessant at han kommer med ytringer i det jeg kaller det offentlige rom. Selv om det er grenser å gå opp når det gjelder FB, velger jeg å kalle det et massemedium.
Hansen vet ikke om noen av medlemmene i redaksjonen er «venn» med Eliassen, men forklarer at de har fått en utskrift av ytringen.
Massemedium
Eliassens profil er ikke søkbar på nett, og man må være venn for å kunne se hva han ytrer.
– Om han ytret dette ved et kafébord, ville dere da gjengitt det?
– Jeg ser spørsmålet ditt, men i den formen det hadde på profilen hadde det offentlighetens interesse. Det er klart at det er prinsipielt vanskelig område å manøvrere i. Jeg skjønner han har tatt bort ytringen, men slik den var så var den virkelig dagsaktuell.
Hansen legger til at Eliassen gjorde det klart at han står for ytringen da avisen kontaktet ham.
Forsiktig
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund viser til dansk PFU hvor man er kommet til at det i utgangspunktet kan siteres fritt fra åpne profiler dersom det som sies ikke er av en åpenbar privat karakter og berører privatlivets fred.
Kokkvold understreker at han ikke vil ta stilling til om oppslaget er brudd på god presseskikk. Det er PFUs jobb. Generalsekretæren viser til at utvalget mener at man bør be om tillatelse før gjengivelse dersom det er en lukket profil. Selv mener han at dersom en person er kjent, og ytrer seg om politiske spørsmål på en åpen profil må regne med at det kan bli sitert.
iTromsø har kontaktet Eirik Junge Eliassen for kommentar. Han svarer at han mener dette er et utspill av privat karakter, noe avisen også gjengir. Profilen til Eliassen på Facebook er lukket.
– Det må bli opptil hver enkelt redaksjon å vurdere dette. Men er det sagt i affekt bør man være forsiktig med å formidle utspillet.
(Sist oppdatert: 01.06.2010 14:48)Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
I meldingen fremlagt i retten, (politiets dok 14) er det komma mellom “helvete” “og “motherfucker”, uten at dette har noe å si for meningsinnholdetFra tingretten.
Siste kommentarer
Ordbøker
- Mohamed Ibrahim på Hellkonferansen 2012 om den egyptiske revolusjonen: - Ingen Facebook-revolusjon. http://t.co/3D8dsveg
- RT @journalisten: Journalister på Hell: http://t.co/AgYw7JQb
- Vår kjære komiteleder @skybakmoen er intervjuet i Journalisten. Sjekk www.journalisten.no/node36823 #Hell2012 http://t.co/5QRxGvK0
- http://t.co/R7Fp7XWu http://t.co/hU7gckVe
- RT @journalisten: Journalister på Hell: http://t.co/AgYw7JQb
- RT @journalisten: Journalister på Hell: http://t.co/AgYw7JQb
- Tidligere Folketrygdfond avviser skjult agenda mot RB: http://t.co/gmxCvlfq (via. @Journalisten)
RSS utenriks
- Därför handelsstoppades Metro
- Växjönytt: "Vi diskuterar samarbetet"
- Smartare mobil läggs ner – blir Androidtidning
- Mads Vangsø vil flytte public service-begrebet
- Gunilla Herlitz om tappet i Stockholm
- Kia skickar "vanlig person" till bilmässan
- Global: Murdoch afviser FT-artikel
- Bertelsen og Brügger runder Jensen-battle af
- Kjell Bergqvist blir mäklare igen
- TDC har større ambitioner med tv
- DDF klar til storfusion
- En overhaling af websitet betaler sig
- Nöjesguiden jublar efter Orvesto
- Ny Business.dk-strategi gav pote
- Thomsgård till Guldägget

.jpg?timestamp=030220121449)










.logo liten.jpg)


.logo liten.jpg)











Jeg kjenner ikke alle aksepter ved saken, men dette er slik jeg ser det noe som lenge har blitt omtalt som en nyttig måte for journalister å bruke sosiale medier på.
Selvfølgelig må man ta det opp til vurdering dersom innlegget slettes eller at kilden sier han/hun mener det er et utspill av privat karakter.
PFU mener man bør be om tillatelse før gjengivelse dersom det er en lukket profil. Jeg er enig og mener generelt det er god presseskikk å konfrontere de som blir sitert fra sosiale medier i en nyhetssak, siden en linje på Facebook eller Twitter ofte er kort og ikke alltid like nyansert.
Derfor bør folk ideelt sett ha mulighet til å utdype og forklare hva han eller hun mener med utsagnet.
Dessuten er det et viktig skille mellom Twitter og Facebook. Twitter er en mye mer åpen "scene" for alle som vil mene noe, mens at Facebook er mer lukket.
Jeg ser ikke helt hvorfor man skal gjøre det så vanskelig. En melding på en lukket profil er like greit å behandle som en e-post sendt til en rekke mottagere, når man vurderer om det bør publiseres eller ikke. Å betegne det som det offentlige rom blir litt søkt, slik min forståelse av det begrepet er.
En åpen profil er å anse som på lik linje med å skrive en blogg åpen for alle, eller Twitter for den saks skyld. Men det er noe helt annet enn en lukket profil på Facebook.
Helt enig, men selv en e-post sendt til en rekke mottagere, som masseutsendelse, kan neppe sies å være beskyttet må samme måte som et privat brev.
Selv private brev kan ha offentlighetens interesse, og det tilligger avisens redaktør alene å vurdere dette, dersom redaktøren får kjennskap til slik korrespondanse.
En masseutsendelse, derimot, kan man ikke på samme måte regne som fortrolig, selv om den er sendt i e-post eller i lukket konvolutt. Hvis innhold i en masseutsendelse vurderes å ha offentlighetens interesse, ville nok de fleste redaktører fritt kunne vurdere om de skal publisere innholdet.
Da forutsetter jeg selvsagt at redaksjonen har fått kjennskap til innholdet på legalt vis.