– Vil bli mer feature på nett

– Jeg vet at det er flere norske redaksjoner som nå sitter og jobber med hvordan de skal få ut helgemagasinene sine på nett, sier Steensen til Journalisten.

Han har siden 2005 fulgt arbeidet i Dagbladets magasinredaksjon på nett. Neste uke disputerer han med oppgaven «Back to the feature. Online journalism as innovation, transformation and practice» på institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Intime med leseren

– Et av funnene er at featuresakene på nett i Dagbladet skiller seg på flere punkter i forhold til featuresaker i tradisjonelle medier. Vanligvis preges disse sakene av en intimitet med intervjuobjektet eller at journalisten er mer personlig enn i vanlig nyhetsjournalistikk. Magasinsakene Dagbladets nettredaksjon lager preges mer av en intimitet med leseren. Det legges i betydelig grad opp til leserkommentarer og sakene spisses for å få reaksjoner, sier Steensen.

Det er også andre helt konkrete forskjeller.

– Featurejournalister i tradisjonelle medier er gjerne ute og møter intervjuobjektene ute i deres miljø og det bygges mye opp rundt miljøskildringen. Dagbladets magasinredaksjon på nett løser de aller fleste oppdragene fra kontoret.

Mindre multimedialitet

Steensen sammenligner Dagbladets praksis med forskning fra andre nettredaksjoner i USA.

– I USA er det langt vanligere med multimedialitet i featuresakene. Det jeg har observert i Dagbladet er at man har arbeidet langt mer konkret med å fange leserne med tekst og legge opp til involvering fra dem,

– Hvordan har utviklingen vært fra 2005 til 2009?

– Synet på hvordan man vil lage feature på nett har ikke endret seg stort. Det er imidlertid ikke alt som er blitt slik det var planlagt. Opprinnelig var det planer og ønsker om fire journalister og en egen tekniker for magasinet på nett, men det har vel aldri vært mer enn tre journalister, og teknikerstillingen fikk de aldri. Det ble gjort valg som gjorde at man valgte å satse mindre på multimedialitet enn det andre norske nettredaksjoner og utenlandske nettmedier har gjort. Utstrakt bruk av flashprogrammering har vært sett på som en kostnadskrevende øvelse og har bevisst blitt prioritert ned.

Leverte før iPad

Han sier «vage redaksjonsstrukturer» har gjort det mulig for enkeltpersoner å sette sitt tydelige preg på hvordan man gjør denne typen journalistikk på nett.

– Det har vært mindre fastlåste mønstre her enn det har vært i tradisjonelle redaksjoner. Personer som klarer å skaffe seg en posisjon har kunnet påvirke retningen betydelig, mens beslutningsmønstrene ligger mer fast i andre medier.

Steensen venter en betydelig økning i featurestoffet på nett i tiden fremover.

– Nå jobber alle med hvordan de skal kunne ta betalt for stoffet sitt, og dette er eksklusivt stoff som det sannsynligvis er mulig å ta betalt for. iPaden kom først noen dager etter at jeg hadde levert oppgaven og er dermed ikke nevnt i teksten. Det viser hvor vanskelig det er å være aktuell i moderne medieforskning.