NRK tilbakeviser UD-klage

I midten av mai ble det kjent at Utenriksdepartementet klaget inn NRK og Novemberfilms dokumentar om bortføringen av Pål Refsdal.

Da departementet arbeidet med å få frigjort Refsdal fra fangenskap, var de i hyppig dialog med arbeidsgiver Novemberfilm for å finne mulige løsninger. Departementet forholdt seg til daglig leder Kjetil Johnsen som arbeidsgiveren til Refsdal, men Johnsen selv var vel så mye journalist. Dermed ble det gjort opptak av flere av samtalene mellom UD og Johnsen. Disse er gjengitt i dokumentaren.

Flere hatter

UD mente at de ikke fikk klargjort premissene for intervjusituasjonen og at Johnsen bar to hatter.

Underdirektør Ragnhild Imerslund framholdt at sammenblandingen av roller som journalist og arbeidsgiver vil kunne få konsekvenser dersom en tilsvarende situasjon oppstår.

– Det vil være vanskeligere å få viktig informasjon på bordet, og det vil være handlingsalternativer som vi ikke kan drøfte med arbeidsgiver.

Bestrider

Nå har NRK svart på klagen. NRK mener la til rette for at slike problemstillinger kunne unngås.

– Vi bestrider både de prinsipielle anførslene og de faktiske forhold som UD legger til grunn, heter det i innledningen på det 14 sider lange tilsvarsbrevet.

I tilsvaret skriver programdirektør Per Arne Kalbakk videre at NRK også bestrider UDs argument om at deres arbeid i lignende saker er mer problemfylt etter dokumentaren. Kalbakk viser til at NRK ikke har fått noen tilbakemeldinger fra internasjonale kolleger og samarbeidspartnere som arbeider i utsatt områder som tilsier at dokumentaren har satt dem ytterligere i fare.

Klargjorde

NRK reagerer også på det de kaller tilbakeholding av informasjon, og viser til at UD i sin klage ikke redegjør for at deres representanter, sammen med politiets, ble invitert til gjennomsyn av dokumentaren. På UDs initiativ ble det også holdt ett ytterligere møte i slutten av april hvor blant andre redaktørene for Brennpunkt og NRKs Dokumentar- og samfunnsavdeling deltok. Utover dette skal det også ha vært dialog gjennom flere telefonsamtaler.

Ifølge Kalbakk viser det at NRK i etterkant informerte UD om at det var gjort skjulte opptak.

– ( ...) ved på en grundig måte å involvere de det ble gjort opptak av, og la dem få både samtidig imøtegåelse og tilsvar.

Fikk se

Spørsmålet er om UD fikk mulighet til å se programmet, med de skjulte opptakene i, før det ble kringkastet.

– Ja, sier fungerende programdirektør Lars Kristiansen i NRK.

– Kom UD da med tilbakemeldinger?

– Ja, de var veldig opptatt av anonymiteten av noen av tjenestemennene som deltok og det valgte vi å gjøre noe med. Slik jeg oppfattet det var de først og fremst opptatt av tjenestemennenes arbeidsforhold, og deres ve og vel. Det mente vi å kunne etterkomme og meldte at vi hadde funnet en god løsning på det.

Gjentakelser

Kristiansen forklarer videre at UD gjorde det klart at de var i tvil om opptakene i det hele tatt burde publiseres. Departementet mente det kunne få konsekvenser, men disse ble oppfattet som uklare. Den fungerende programdirektøren hevder at argumentet som gikk igjen var tjenestemennenes ve og vel.

– For meg er det ikke overraskende at UD ønsker å kunne jobbe helt i fred med denne type operasjoner, men det er strengt talt ikke det klagen dreier seg om, snarere om vi har brutt noen forutsetninger ved å publiseringen. Og det har vi ikke.