Mediefolk

starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...

er tilsatt i et årsvikariat som journalist i Mediehuset iTromsø, fra 1. februar. Han har frilanset samme sted fra mai i fjor. Dalseth er fra Tromsø og flyttet tilbake til...

ble fast ansatt i Mediehuset iTromsø fra 1.1 2012. Hansen har vært i avisa siden 2008, og kom til avisa direkte fra Journalistutdanningen i Bodø. Hansen jobber for tiden...

er engasjert som fotograf i Mediehuset iTromsø. Benjaminsen er utdannet fotograf fra yrkesskolen for fotografer på Stokmarknes, og har jobbet som frilansfotograf i 16 år...

har fått fast jobb i avisa iTromsø fra 1. januar. Hun har vært i avisa siden mai 2010. Hansen har tidligere erfaring fra VG.

har nylig begynt som nyhetsjournalist hos avisa iTromsø, og tar nå del i den skjerpede konkurransen i ishavsbyen fram til februar 2013. Olsen har tidligere erfaring som...

er ansatt i ett års engasjement i Mediehuset iTromsø, ut januar 2013. Hun har frilanset for avisen siden februar 2010, hvor underholdningssidene Tromsøpuls stod i fokus....

er fast ansatt som reportasjejournalist i Mediehuset iTromsø, der han har vært fra 2010. Han har tidligere jobbet som vaktsjef i Dagbladet Finnmarken og som redigerer på...

er engasjert som journalist i Mediehuset iTromsø fra 1. februar. Hun er utdannet journalist fra Høgskolen i Bodø og Københavns Universitet. Hun har vært innom TvTromsø,...

er ansatt som medierådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Han har 20 års presseerfaring, blant annet som journalist i VG og Bergensavisen, og har vært redaktør i...

Ledig stilling



Ikke all redigering fungerer

Arne Jensen. Foto: Kathrine Geard.

Men det skaper ikke behov for forhåndsmoderering, mener Arne Jensen.

AV Martin Huseby Jensen [27.08.2010 09:00]

Da diskusjonen rundt moderring av nettdebatten raste for snart tre år siden, var Norsk Redaktørforening motstandere av at nettdebatten skulle ha tvungen forhåndsredigering, og at dette skulle inn i Vær varsom-plakaten.

Assisterende generalsekretær Arne Jensen mener at modereringen av nettdebattene ikke alltid fungerer godt nok, men viser til at det selv i redigerte medier finnes brudd på god presseskikk.

Rart

Jensen mener at Journalistens gjengivelse av artikkelen i Ny Tid ikke tilsier at alt må forhåndsredigeres. Han tror heller ikke at NJ nå ønsker at det skal være tvungen forhåndsredigering av alle nettdebatter.

– Det påligger redaksjonene å ha rutiner for overvåking og moderering. Det står i Vær varsom-plakaten at man skal gripe inn i debatten når den bryter med god presseskikk.

Studenten Hamzah Rajpoot fant et innlegg som skrev negativt om islam på Aftenposten.no. Dette innlegget endret slik at ordene islam og muslim ble byttet ut med jødedom og jøde. Innlegget hans med antisemittisme ble fjernet umiddelbart. Det opprinnelige innlegget ble publisert i februar, men ble fjernet først denne uken da Ny Tid konfronterte Aftenposten med det.

– Er ikke dette lovlig sen ettermoderering?

– Det er et vanskelig spørsmål for meg å svare på når jeg ikke har sett innlegget. Det kan være at det ikke bryter god presseskikk i det hele tatt, men det høres rart ut umiddelbart.

Ansvar

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har i to omganger vært med og foreslått et hovedprinsipp i presseforbundet og Vær varsom-plakaten om forhåndsmoderering. Dette har et stort flertall av presseforbundets styre motsatt seg. Dermed er det opptil den enkelte redaksjon hvordan de modererer debatten (se faktaboks).

Kokkvold mener at det gjør at redaksjonene skal sitte på hendene sine når det kommer sjikanøse innlegg.

– PFU mener det ikke holder å sitte og vente på at noen sier ifra om slike innlegg. Man har ansvar for å rydde opp. Noen steder fungerer det, og jeg tror etter hvert at det kommer til så mange nye mekanismer som kan gjøre debattene bedre, sier han.

Nidkjær

Generalsekretæren mener det samtidig er verdt å stille spørsmål om hvor høy terskelen for sletting skal være. Selv mener han at den burde være lavere når det gjelder beskyldninger mot enkeltpersoner som ikke kan ta til motmæle, enn i politiske spørsmål eller når det gjelder rasisme.

– Normalt ville slike karakteristikker som i eksempelet fra Aftenposten bli møtt med motinnlegg. Jeg tror man kan bli for nidkjær med å fjerne ting man misliker, man skal ha en høy terskel for å fjerne ting. Men her synes noe å være fundamentalt galt når det fjernes ting som har med jøder å gjøre, mens det ikke skjer med innlegg om muslimer. Det er ikke akseptabelt at det er slike forskjeller.

(Sist oppdatert: 27.08.2010 08:09)

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Kommentarfeltet nettavisene har knyttet opp mot artiklene sine, er en del av innholdet de leverer. Ser man hvordan dette innholdet framstår i publikasjoner (særlig utenlandske) som modererer denne delen av innholdet strengere enn de fleste gjør her i landet, ja så ser man at et godt driftet kommentarfelt kan løfte innholdet til en publikasjon betraktelig. Og det helt gratis (bortsett fra lønn til moderator, da, selvsagt). Jeg kan ikke fatte hvorfor man på død og liv skal la kommentarfeltet få lov til å fungere som spypose for hvem som helst som har behov for å vræle ut anonymiteter, når man kan bruke det til å hanke inn både underholdende kommentarer, spennende debatt og nyttig tilleggsinformasjon. Dagens gjengse kommentarmoderering virker både naiv og uprofesjonell, både i et redaksjonelt og forretningsmessig perspektiv, spør dere meg.

Man kan saktens spekulere i om det virkelig er redaksjonene, og ikke eierne, som styrer frislippet av søppelkommentarer på mange av nettavisene. For man skulle ellers tro at ansvarlige redaksjoner var interessert i å ivareta medienes omdømme og troverdighet, og viderutvikle et attraktivt miljø for både lesere og annonsører der fakta, kommentarer og meningsutveksling holder en høy standard.

Ikke bare er det vanskelig å navigere seg til kommentarer som er verd å lese, man fylles også av undring over om mediebedriftene det gjelder ser seg faglig og økonomisk tjent med å publisere i et slikt forsøplet miljø.

Den største skurken her, er nok anonymiseringen. Kombinasjonen anonymitet og dårlig modererte arenaer ser ut til å lokke fram alt annet enn demokratisk viktige ytringer og vesentlige bidrag fra allmennheten. De få nettstedene som krever eller legger sterk vekt på signerte kommentarer, preges i vesentlig høyere grad av saklig og interessant debatt.

I dag kan enhver ytre seg om hva som helst, gratis og umoderert, på egen blogg eller egne nettsider. Det er helt unødvendig i ytringsfrihetens navn for seriøse medier innen pressens rekker å være vertskap for søppelkommentarer.

Men bevares - nettredaksjonene må bestemme selv. Det står dem fritt å stå igjen på perrongen når fremtidens meningsfylte nettbaserte arenaer forlater dagens triste tilstander.

Jeg ble intervjuet av Journalisten før jeg hadde lest reportasjen i Ny Tid, og kommenterte på bakgrunn av intervjuerens gjengivelse. Etter å ha lest hva det er Antirasistisk senter har funnet, må jeg si jeg er overrasket. Alle innleggene ligger etter mitt syn godt innenfor hva som er tillatt å gi uttrykk for etter norsk lov, og jeg kan heller ikke se at noe av dem rammes av Være Varsom-plakaten. Egentlig er det oppsiktvekkende at ikke Antirasistisk senter har funnet mye som er langt verre enn dette. Det tyder på at modereringen av nettdebatter i etablerte medier med ansvarlig redaktør stort sett fungerer bra. Og si at Antirasistisk senter "avslører norske aviser", er med respekt å melde tøv. Derimiot avslører Ny Tid, gjennom sin førstesidehenvisning, hvor man bombastisk slår fast at norske aviser "tjener (...) store penger på å la alt være lov på internett", en ganske solidi mangel på kunnskap om hva som genererer trafikk hos norske nettaviser og hvordan økonomien i nettavisene er skrudd sammen.

Det er ganske forstemmende lesning Redaktørforeningens assisterende generalsekretær byr på, når han skriver:

"Alle innleggene ligger etter mitt syn godt innenfor hva som er tillatt å gi uttrykk for etter norsk lov, og jeg kan heller ikke se at noe av dem rammes av Være Varsom-plakaten. Egentlig er det oppsiktvekkende at ikke Antirasistisk senter har funnet mye som er langt verre enn dette. Det tyder på at modereringen av nettdebatter i etablerte medier med ansvarlig redaktør stort sett fungerer bra."

Hva skal vi med redaktørene hvis de ikke vil redigere sine publikasjoner, men i stedet velger å overlate det til lovgivere, PFU og domstolene?

For det må jo bli konsekvensen dersom redaktørene setter alt som er "godt innenfor hva som er tillatt å gi uttrykk for etter norsk lov" som rettesnor for hva de vil publisere, og ikke egen uavhengig vurdering av hva publikasjonen ønsker å slippe til av ytringer?

Hvis alt som er tillatt etter norsk lov skal ha krav på å publiseres i hver eneste nettavis, trenger vi jo ikke nettaviser med selvstendige redaktører. Da kan vi overlate rollen som den fjerde statsmakt til de andre statsmaktene, og gi enhver doveggskribler som ikke beviselig bryter norsk lov klippekort på å fylle kommentarfeltene.

Til Toralf Sandåker, som tilsynelatende bestreber seg på feilesning: Den enkelte redaktør må på nettet, som ellers, velge hvilken linje man skal ha i sin publikasjon mht hva som er akseptabelt og ev ønskelig. Mitt poeng var å si at de innleggene det var vist til neppe var i strod med verken lovverk eller Vær Varsom-plakaten. Dette sett i lys av at Antirasistisk senter (og Ny Tid) blåste i basunene og forsøkte å skape et inntrykk av at dette var helt forferdelige ting. Om det er klokt eller bra å slippe til slike innlegg, ja det er en annen diskusjon. Men det valget må altså den enkelte redaktør ta. Hvilket de også gjør.

Jeg skjønte det, Jensen, men kjernespørsmålet gjenstår: trenger vi redaktører når den enkelte redaktør oftere enn motsatt velger å slippe til alle innlegg (mange også anonyme) og først i ettertid sletter innlegg som allerede er publisert? Vi hører jo også at nettaviser klager på for dårlige ressurser til selv å følge med, de overlater det i stor grad til lesernes egen varsle-knapp eller filtre definert av dataprogrammer.

Alle vet jo at det meste av det som allerede er publisert, forblir søkbart på nettet også etter sletting. Å trekke tilbake eller slette innlegg er som regel en illusjon.

Jeg er veldig enig i at det må bli den enkelte redaktørs valg hvilke innlegg som bør publiseres. Men hvorfor fraskriver de seg i stor grad denne retten (og plikten), eller overlater den til leserne selv eller dataprogrammer?

Vi må jo da gå ut fra at dette er uttrykk for bevisste valg, og at nettavisene ønsker søppeldebattene velkomne?


Blogger

Siste kommentarer

Ordbøker


Flere meldinger

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content