8.421.800 dokumenter utenfor fare?

Elektronisk Postjournal til Riksarkivet, forsikrer myndighetene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Presseorganisasjonene protesterer heftig mot at medienes innsyn i 8,4 millioner offentlige dokumenter kan gå tapt når Elektronisk Postjournal (EPJ) stenger og erstattes fullt ut av den nye, åpne postjournalen OEP. Ingen fare, mener departementet.

Det er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) som har ansvar for postjournalene. Ordningen administreres av direktoratet for forvaltning og IKT, Difi.

Frykter tap

NRK Beta er blant flere redaksjoner som også engasjerer seg for å hindre at innholdet i den gamle journalbasen, som var forbeholdt mediene, skal gå tapt.

Derfor har man skrevet et brev til statsråd Rigmor Åserud og etterlyst tiltak for å sikre innholdet i EPJ. NRK Beta har også begjært den såkalte databaseeksporten utlevert. Dagbladets Jan Omdahl har sluttet seg til kravet. Har de gjort hjemmeleksa før de protesterte?

Uklarheter

Overgangen fra gammel til ny ordning skjer langsomt, og det har hittil vært uklart hvor lenge det er til den gamle ordningen stenges. Departementes pressemelding oppgir sommeren 2011 som tidspunkt for utfasing av EPJ.

Senior kommunikasjonsrådgiver Ragnvald Berggrav i FAD mente fredag at det ikke vil skje før i 2012.

– Vi håndterer ulike løsninger. Men det er ikke noe problem ut 2012, fordi alle ikke er over på OEP. Til da vil det gamle systemet være oppe, sa Berggrav til Journalisten.

– Men så kan innholdet gå tapt?

– Nei, innholdet i Elektronisk postjournal skal overføres til Riksarkivet. Det uklare er hvordan tilgangen blir der. I siste instans er dette en politisk beslutning, og den er ikke tatt ennå.

Arkivaren bestemmer

Riksarkivar Ivar Fonnes mener det ikke bør være teknisk vanskelig å gjøre EPJ tilgjengelig for mediene.

– Både journalen og de underliggende dokumentene lagres hos oss. Etter 2000 er jo nesten alle dokumentene i elektronisk form, og materialet skal overføres fra statsforvaltningen etter standardiserte krav. Hittil har vi lagret på CD-er som fornyes på grunn av forvitringsfaren, men etter hvert skal alt over på våre store servere, med regelmessig backup på tape.

– Men mediene må fortsatt søke innsyn hos departementene?

– Nei, slett ikke. Spørsmål om innsyn blir avgjort av Riksantikvaren, i prinsippet altså av meg.

– Det høres ut som en stor jobb?

– Vi har i dag over 1.000 innsynsbegjæringer pr. år. Normalt vil vi ikke innhente råd i departementene, men behandle søknader ut fra taushetsplikt, personvern og forvaltningsloven. Men skriv gjerne at det vil kreve flere ressurser enn vi har i dag.

Ta trikken?

Fonnes tør ikke si om Riksarkivet blir strengere eller mildere i sin håndtering av mediekrav om innsyn enn departementene og direktoratene er i dag. Han viser til at også de behandler søknader litt ulikt.

– Hvis et dokument er underlagt taushetsplikt og du er journalist, får du i prinsippet ikke tilgang. Det er annerledes for forskere, som undertegner erklæring om taushetsplikt for skjermede opplysninger.

Fonnes er på stående fot ikke sikker på når han overtar fullt ansvar for EPJ, men understreker at også den beslutningen tilligger Riksarkivet.

Jurist Kristine Holm i Norsk Presseforbund er ikke helt beroliget.

– Statsråden har nå opplyst at materialet blir overført til Riksarkivet. Men vi risikerer at vi må reise til Sognsvann og bla i papirene.

– Arkivet har vel trening i elektronisk dokumentbehandling?

– Det er noe annet å drifte arkiver enn å videreføre EPJ.

Ikke all verden

– Det er nytt for meg at EPJ og dokumentene blir elektronisk tilgjengelige via Riksarkivet, sa Redaktørforeningens assisterende generalsekretær Arne Jensen fredag. Det var rett etter at Journalisten hadde snakket med FAD og Riksarkivet, men litt før departementet publiserte sin pressmelding.

Redaktørforeningen har underskrevet brevet til statsråd Åserud sammen med Forskerforbundet, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund.

– Da blir det springende punkt om muligheten til å søke i journalene og deretter begjære innsyn i dokumentene, blir like god som den har vært til nå, sier Jensen.

Stabsdirektør Tor Breivik i Riksarkivet medgir at man må «gjøre noen grep».

– Men det er nok ikke all verden å gjøre det som i dag finnes i EPJ elektronisk tilgjengelig via oss.

Journalisten har foreløpig ikke klart å bringe på det rene om departementet, Difi eller Riksarkivet tar beslutningene som til syvende og sist avgjør hvor tilgjengelig journalen blir i fremtiden.

Powered by Labrador CMS