Foto: Eirik Grønningsæter/WildNature.no
Bildet
Navn: Eirik Grønningsæter (33) Jobb: Naturfotograf
– Gratulerer med «beste dyreportrett» i konkurransen Wildlife Photographer of the year Award, som arrangeres av BBC og Natural History Museum i fellesskap. Det er svære greier?
– Ja, innen naturfotografi er dette den gjeveste konkurransen. Den tiltrekker seg fotografer fra hele verden. I år kom det inn 31.000 bilder fra 81 land. Få andre nordmenn har hevdet seg der, så dette er et godt tegn på at jeg er på rett vei. At «beste dyreportrett» er en av de største kategoriene med hardest konkurranse gjør det ekstra artig.
– Fortell om bildet?
– Det er tatt helt sør på Svalbard. Jeg var der i forbindelse et feltarbeid for Norsk Polarinstitutt. Vi telte sjøfugl, men gikk ut i gummibåten igjen da isbjørnen kom vel nær. Men da den la seg ned omtrent 70–80 meter lenger bort gikk jeg i land, og satte opp et kamera med vidvinkel og fjernutløser, før jeg stakk ut i båten igjen. Det er ikke tatt så mange bilder av isbjørn med vidvinkel, så jeg håpet den ville komme tilbake, og det funket. Det er et gammelt fangsttriks å sette opp noe som stikker opp. Isbjørner er veldig nysgjerrige og etter en stund kom den bort for å undersøke hva det var. Eksponeringen var forhåndsinnstilt, jeg kunne bare sitte i båten med fjernkontrollen og trykke av. Jeg fikk tatt en 20–30 bilder, og ble veldig happy da jeg fikk se resultatet.
– Det ble en uvanlig vinkel kan man si?
– Ja, det er tatt vanvittig mange gode isbjørnbilder fra før, så jeg har som regel kjørt forbi eller ikke lagt så mye arbeid i det når jeg har støtt på dem. Det skal jo veldig mye til å skille seg ut.
– Men det klarte du her?
– Ja, han gikk rett på reima og snuste, og dermed fikk jeg hele undersida av bjørnen. Det er litt det at noe skjer. Bjørnen kommer mot, men hodet er ikke med, så man ser ikke uttrykket. Dermed blir det åpent hva som skjer. Bildet er for øvrig tatt et halvsekund før han slo til kameraet. Etterpå hadde han det i kjeften en stund, men det fikk faktisk ikke en skramme. Da vi fyrte av et signalskudd gikk isbjørnen videre og jeg kunne hente kameraet.
– Isbjørner er altså ingen spesialitet, men hva tar du mest bilder av?
– Jeg er en gammel fuglekikker og det går igjen i naturbildene mine også. Fugler og dyr.
– Vinnerbildene fra konkurransen skal vises på en utstilling i Londons Natural History Museum, og seinere andre steder i verden. Hvor kan man se dine bilder ellers?
– Jeg selger ganske mye til norske og utenlandske naturblader.