Tenkte redaksjonelt alt i middelalderen

– Jeg fikk nærmest en aha-opplevelse da jeg oppdaget den samme trenden i middelaldermanuskriptene, sier Stefka Gueorguieva Eriksen.

Rett før jul forsvarte hun sin doktoravhandling »Writing and reading in medieval manuscript culture. The transmission of the story of Elye in Old French and Old Norse literary contexts». Forskeren ved ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo har tatt et dypdykk ned i den norrøne riddersagaen om den kristne helten Elís og hans muslimske utkårede, Rosamund.

Ifølge UiO har man nå for første gang fått en spesialstudie av denne skjønnlitterære fortellingen. Den er aldri oversatt til norsk, men er blant de viktigste verkene fra Norges stormaktstid.

Gjenskapt fra fransk

Omkring 1270 ble «Elíss saga ok Rósamundar» gjenskapt på norrønt fra en fransk original. De norske skriverne gjorde mer enn å oversette – de tilpasset historien også.

Gjennom å undersøke forholdet mellom manuskriptets utseende, teksten og de grafiske virkemidlene har Eriksen tolket hvordan forfedrene våre kan ha brukt og forstått fortellingene. Ved hjelp av denne metoden mener forskeren at hun har avdekket en redaksjonell tenkemåte som minner om dagens bildebruk for å støtte teksten i aviser, blader og bøker.

Redaksjonell tenkning

Eriksen sammenligner måten skriftene er utført på med dagens redaksjonelle tenkning, hvor bilder og illustrasjoner brukes til å bygge opp tekst og forsterke et budskap.

– I et moderne avisoppslag forteller bruken av overskrifter og bilder noe om budskapet som skal formidles, og hvem målgruppen er. Det samme gjelder for middelaldertekstene, forteller hun.

En praktbok

Det norske manuskriptet er i likhet med den franske originalen en praktbok.

– Mottakeren her er et lesende publikum som kjente trender og idealer i det fjerne Europa. Dette manuskriptet har også en mulig eier: En av kongens menn har antakeligvis bestilt det, sier Eriksen.